Kirken må anerkjenne mennesket som det er
At kirkemøte utfordrer innad i kirken er et sunnhetstegn.
Kirkemøtets vedtak 11. april om en kjønnsnøytral ekteskapsliturgi åpnet opp for en inkluderende forståelse av ekteskapet hvor kjønn ikke står i fokus, men kjærligheten mennesker imellom. Kirkemøtet ga på den måten et signal om at kirken har rom for mangfold, men reaksjonene som fulgte sådde tvil om dette mangfoldet.
Gunnar Amadeusen Syvertsen som Universitas intervjuet i forrige uke, reagerer som om det at andre gis likeverd tar fra han noe. Å utfordrende rådende religiøse normer vekker også reaksjoner. Samtidig hadde ikke den protesantiske kirken, som Den norske kirke er en del av, vært der den er i dag uten personer som gikk foran og satte spørsmål ved kirkens lære.
Les også:-Ekteskapet er kun mellom mann og kvinne
At kirkemøtet utfordrer også innad i kirken er et sunnhetstegn. Det er ikke slik at kirkens lære er statisk, den utvikler seg med samfunnet vi lever i.
Å ha rom for to syn innebærer også at man må kunne forholde seg til at disse eksisterer parallelt i et og samme trossamfunn. Å melde seg ut dersom man er uenig gjør ikke kirkerommet større. Idéen om to syn betyr like mye at man må kunne forholde seg til at det er rom for mangfold.
Kirken er i utgangspunktet et inkluderende rom, men når en tekst blir premissleverandør for sannhet, uten rom for tolkning, så lukkes døren. At unge skeive opplever at de blir stående utenfor er ikke greit.
Vi trenger en kirke som anerkjenner mennesker slik som de er, som hele mennesker. Kirkemøtets vedtak er et skritt i den retning, det håper jeg Syvertsen også en dag vil forstå.