Feil om nasjonale prøver

I siste nummer av Universitas kommer Klara Furuberg og Eivind Solfjell med noen påstander om Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) og instituttets rolle i forbindelse med de nasjonale prøvene. Det er lokal valgkamp i år og stor oppmerksomhet rundt skole, herunder de nasjonale prøvene og bruken av dem. Vi skal ikke gå inn i den politiske debatten, men vil korrigere noen faktiske feil i den kritikken som fremsettes.

Det er riktig at omtrent en tredel av instituttets inntekter kommer fra eksternt finansierte prosjekter, men kun en liten andel (tilsvarende om lag tre årsverk) er knyttet til utvikling av den nasjonale prøven i lesing for 8. trinn og de nasjonale kartleggingsprøvene i regning. Men det er ikke riktig at inntekter fra prøveutviklingen brukes til å finansiere lærerutdanningen. Dette er prosjekter i økonomisk balanse. Som studentene vet, arbeides det hele tiden for å finne løsninger for en bedre finansiering av lærerutdanningen.

I innlegget gjentas noen vanlige påstander om nasjonale prøver: Lærerne driver med drilling til tester i stedet for å ivareta bredden av elevenes ferdigheter, svake elever bes om å holde seg hjemme, kompetansemål nedprioriteres til fordel for det som testes i prøvene, prøvene gir et feilaktig bilde av kvaliteten i skolen, osv. Det konkluderes med at «prøvene bidrar til å skape en juksekultur blant lærere og skoleledere» og at Marsdals bok Kunnskapsbløffen har «dokumentert» slike forhold. I den grad eksemplene i Marsdals bok er riktige, illustrerer de en lite tilrådelig pedagogisk praksis, men en samling av løsrevne eksempler dokumenterer ikke situasjonen i skolen.

Avslutningsvis vil vi forsikre om at ILS «tar ansvar for tallene sine». Prøvene gir et godt bilde av elevenes kompetanser innen de grunnleggende ferdighetene som de skal måle. Prøvene som utvikles ledsages av veiledningsmateriell til lærerne om hvordan prøvene kan brukes i læringsarbeidet. Vi kan imidlertid ikke ta ansvar for den enkelte skoles praksis. Dersom skoler har en praksis som går på tvers av faglige anbefalinger, går de glipp av å bruke nasjonale prøver og kartleggingsprøver som verktøy for skoleutvikling og læring.