Best mulig lærerutdanning er viktigst

«En femårig lærerutdanning er den mest fornuftige løsningen på krisen», skriver Håvard Vederhus, leder i Elevorganisasjonen i Universitas 25. februar.

Vederhus og jeg er slett ikke uenige når det gjelder ambisjonene for både lærerutdanningen og norsk skole. Derfor har regjeringen gjort akkurat det Elevorganisasjonen mener er riktig vei å gå: videreutdanning av lærerne som er i skolen, økt status for lærerne i samfunnet og økt kvalitet i lærerutdanningen. Den eneste avgjørende forskjellen er at vi har konsentrert oss om kvaliteten i den fireårige utdanningen, og ikke lagt opp til en obligatorisk overgang til femårig utdanning på et spesifisert tidspunkt. I dag er det ikke mulig å skulle fastsette et slikt tidspunkt nøyaktig, så regjeringen ønsker at et bredt sammensatt utvalg skal vurdere omfanget av femårig lærerutdanninger, og eventuelt når det vil være riktig å foreta en slik overgang.

Regjeringen legger stor vekt på å få flere lærere med femårig masterutdanning, og vil bygge ut relevante mastertilbud for grunnskolelærere. Målet om 800 nye studieplasser på masternivå for grunnskolelærere innen 2014 er ambisiøst og krevende for institusjonene å gjennomføre. Som et tiltak for å bygge opp fagpersonalets kompetanse etableres det derfor en nasjonal forskerskole i lærerutdanning.

Det viktigste for å få en god lærerutdanning nå er likevel å forbedre den fireårige utdanningen. Forskning viser at det primære for elevenes faglige resultater er at lærerne både har god faglig og pedagogisk kompetanse. Vi prioriterer nå en ny lærerutdanning som er inndelt i to likeverdige grunnskolelærerutdanninger, en for barnetrinnet og en for ungdomstrinnet, med økt vekt både på faglig og pedagogisk kompetanse. For å styrke lærerens evne til å lære fra seg utvikles et nytt og utvidet fag i pedagogikk- og elevkunnskap i lærerutdanningen.

Videre innføres tydelige nasjonale kvalitetskrav i praksisopplæringen. Vi innskjerper lærerutdanningsmiljøenes ansvar for å stille tydelige krav til studentene og for å involvere dem i forsknings- og utviklingsarbeid. Det utredes nå en modell for sentre for fremragende undervisning som skal etableres som pilot i lærerutdanningen.

Forskning viser også at systematisk veiledning og oppfølging de første årene lærerne er i arbeidslivet fremmer kvalitet i undervisningen. Alle nyutdannede lærere skal sikres oppfølging det første året etter endt utdanning for å motvirke «praksissjokket».

Elevene fortjener kunnskapsrike og engasjerte lærere. Dette er utgangspunktet når regjeringen nå foreslår en betydelig omlegging av lærerutdanningen. Hovedmålet med forslagene som fremmes er kort og godt å sette læreren bedre i stand til å gjøre jobben i klasserommet.