– Trangeste høgskolen i landet
Høgskolestudentene fortviler over 46 studenter per leseplass. Nye plasser vil tidligst være ferdig i 2012.
Med 261 lesesalsplasser på 12 000 studenter er Høgskolen i Oslo (HiO) den undervisningsinstitusjonen i Oslo med lavest antall lesesalsplasser per student. Hele 46 studenter må dele på én leseplass. Fulle lesesaler og grupperom er dermed en del av hverdagen til studentene ved høgskolen.
– Jeg synes det er veldig dårlig med tanke på at det er en av de største utdanningsinstansene, sier Rikke Mathisen.
Hun studerer Idrett, friluftsliv og helse ved HiO. Tirsdag måtte lesingen legges til kantinen. Lesesalen var full.
– Når det er eksamen, er det helt umulig å finne lesesalsplass. Det er ofte eksamen på lesesalene, og da må vi finne andre steder. Ofte sitter jeg hjemme, sier Mathisen som stenger støyen fra kantinen ute med musikk i ørene.
– Forverrer kvaliteten
Mathisen er ikke den eneste studenten ved HiO som må finne alternative steder å lese pensum. På en vanlig tirsdag treffer Universitas flere som sier de for lengst har gitt opp å finne både grupperom eller lesesalsplass på høgskolen.
Studentene fortviler over situasjonen, og flere uttrykker bekymring for hva slags konsekvenser plassmangelen kan få.
Daniel Massie, leder i Studentparlamentet ved HiO, mener det er på høy tid å gjøre noe med mangelen på arbeidsplasser på høyskolen.
– At det er så få lesesalsplasser vil gå ut over studentenes kjerneaktivitet: lesingen. Dette kan resultere i en forverret studiekvalitet, sier han.
Kanskje bedre i 2012
Lars Egeland, læringsdirektør ved HiO, forteller at de holder på å pusse opp et nytt bygg som vil gi flere leseplasser. Om alt går etter planen, vil bygget stå klart til studiestart høsten 2012. Men Egeland har ingen oversikt over hvor mange leseplasser det er snakk om.
– Der er litt tidlig å si eksakt hvor mange nye lese- og arbeidsplasser det blir, sier han, og føyer til at de er på konstant jakt etter flere bygg for å bedre situasjonen.
Ifølge Egeland har plassmangelen på HiO ført til beinhard prioritering om hva skolens arealer skal brukes til.
– Vi har fått tilbakemeldinger på at det er for lite lesesalsplasser. På en annen side, når det er trangt om «herligheta», er det viktigere å prioritere grupperom enn lesesaler, han.
– Norges trangeste høgskole
Siden 2006 har antall studenter ved HiO økt med 12 prosent. Også mangelen på lesesaler og grupperom er har ifølge Massie økt de siste årene.
– Dette er synd. Hvis man tenker på hva studentene gjør, nemlig å lese, så er lesesalsplasser essensielt. Det må bli flere lesesalsplasser, dette er en utfordring vi tar på alvor, sier Massie som refererer til HiO som «Norges trangeste høyskole».
Massie får støtte av studentpolitiker Yasmina Razzaq. Hun studerer Økonomi og administrasjon ved HiO, og forteller at det er et bredt ønske om flere arbeidsplasser blant hennes medstudenter. Selv frykter hun at mangelen på arbeidsplasser på skolen kan få alvorlige konsekvenser for studentene.
– Mangel på et sted man kan arbeide med studiene på skolen kan i verste fall gå utover elevenes innsats, og dermed også karakterene deres. Flere studenter må arbeide hjemme, men ikke alle klarer dette på grunn av bråk og kanskje plassmangel, sier Razzaq.
Razzaq mener HiO gjør lite for å løse problemet. Hun har flere ganger fremmet forslag om enkle og rimelige løsninger til ledelsen på HiO. Disse har ifølge Razzaq ikke blitt gjennomført.
– Jeg har snakket med rektor og driftsdirektør om løsninger som ikke innebærer at de må bruke store summer. Blant annet mener jeg studentene bør ha tilgang til alle bygg, sier Razzaq.
Må lese på puben
Studentparlamentet og ledelsen ved HiO har imidlertid samarbeidet med å utarbeide noen kortsiktige tiltak for å bedre situasjonen.
– For eksempel har forelesningssaler blitt åpnet for studentene når det ikke er forelesning. Kroa i P35 har også blitt åpnet opp på dagtid slik at studentene kan lese der, forteller Massie.
– Det er mange som leser i kantinen. Det er ikke den beste plassen å studere, da det gjerne er mye støy i tillegg til et dårlig inneklima, fortsetter Massie som beskriver kantinen som et «kuldehull».
Etter en rekke midlertidige løsninger håper nå Massie at HiO kan komme med langsiktige løsninger i nærmeste fremtid.