VIKTIG: – Det er viktig at politikerne nå gir lektorutdanningen mer oppmerksomhet, sier Aksel Hagen (SV) i Stortingets utdanningskomité.

– Vi har glemt PPU

Stortingsrepresentant Aksel Hagen (SV) mener PPU-studiet over flere år har blitt oversett av politikerne.

Publisert Sist oppdatert

«Vi i Utdanningskomiteen har gitt for lite fokus til lektorutdanningen ved UiO.»

Aksel Hagen, stortingsrepresentant fra Sosialstisk Venstreparti

Dette er saken:

I høst har Praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) ved Universitetet i Oslo (UiO) blitt utsatt for massiv kritikk.

Debatten har rast rundt studiet både i Universitas og i Dagens Næringsliv. «Manglende læringsutbytte», «virkeligsfjernhet» og «ukultur» er noen av påstandene som er rettet mot studiet.

Under en debatt på Chateau Neuf forrige uke kom det frem at både ledelsen ved studiet, studenter, og nasjonale politikere mener at studiet er blitt oversett fra politisk hold.

Ledelsen ved studiet mener blant annet at finansieringen studiet mottar er altfor dårlig.

I høst har det stormet rundt den praktiske delen av lektorutdanningen (PPU) ved Universitetet i Oslo (UiO).

Nå kommer det frem at Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved UiO mener de er blitt forsømt av nasjonale politikere. Fra Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen (KUF) på Stortinget innrømmes det at studiet har blitt oversett.

– Vi i KUF har hatt for lite fokus på lektorutdanningen ved UiO, sier stortingsrepresentant Aksel Hagen (SV).

– På tide å flytte fokus

Under en debatt om PPUs fremtid på Chateau Neuf i forrige uke tok Hagen til seg kritikken fra ILS. Han forteller at allmennlærerutdanningen har blitt debattert så mye på Stortinget at lektorutdanning i Norge har havnet i skyggen.

Les mer om PPU-saken

– Litt utilsiktet har vi glemt lektorutdanningen. Nå er det virkelig på tide at vi flytter fokuset, sier han.

Hagen vil ikke legge skylden på ILS for at de ikke har klart å tiltrekke seg nok oppmerksomhet. Han mener at det er en kombinasjon av grunner til at lektorutdanningen har blitt neglisjert politisk.

– Men det viktige nå er å få mer oppmerksomhet rundt lektorutdanningen. Departementet og den politiske ledelsen ser at dette er en veldig viktig utdanning, sier han.

  • [Læreryrkets omdømme](1)
  • [- Jeg burde holdt kjeft](2)
  • [Nå er det nok](3)
  • [Useriøs ukultur ved PPU](4)
  • [PPU skal bli bedre](5)
  • [Legg ned PPU](6)
  • [Får PPU en radikal omlegging?](7)
  • [Slakter lektorpraksisen ved PPU](8)

– FrP har ikke glemt PPU

Tord Lien, representant for Fremskrittspartiet (FrP) i KUF, mener imidlertid at FrP ikke har glemt PPU.

– Hvis Aksel Hagen har glemt PPU, får det stå for hans regning. Jeg har alltid ment at PPU er grunnleggende for å få tung faglig kompetanse inn i skolen, sier han.

– Jeg har sittet i møter med universitetsledelsen, og det virker som de tar problemene med studiet på alvor. Det er mye som tyder på at man nå beveger seg i riktig retning, sier han.

Lien mener at det er positivt at SV vil engasjere seg, men advarer mot politisk styring av faget.

– Jeg får helt fnatt når jeg hører SV snakke om politisk oppmerksomhet, da blir det fort at de skal inn å styre noe igjen. Hvis Aksel Hagen skal begynne med politisk styring, bør han holde fingrene sine unna, sier han.

Underfinansiert

Rolf Mikkelsen, utdanningsleder ved ILS, er enig i Aksel Hagens vurdering av situasjonen.

– I den politiske verdenen er det allmennlærerutdanningen som har fått oppmerksomheten, og ikke oss, sier han.

Mikkelsen mener likevel det er vanskelig å si om debattene rundt studiet i høst kunne vært unngått hvis politikerne hadde tatt tak i problemene tidligere.

– Denne debatten har veldig mange sider. Men at vi får for lite finansiering, er et faktum. Det er en kamp vi har kjempet i ti år, sier Mikkelsen.

Han sier at det spesielt er to ting som utdanningen trenger økte midler til. Først og fremst mener han at praksisopplæringen må styrkes. I tillegg mener han det må ansettes forskere i stedet for lektorer for å styrke forskningsdelen av studiet.

– Vi har per i dag ikke penger nok til praksisopplæring og forskningsbasert utdanning. Egentlig får vi bare penger til halvparten av den praksisen vi har, sier han.

Måten instituttet får det til å gå rundt på, er å ta midler fra forskningsprosjekter og annen ekstern inntjening og bruke dem på praksisopplæring i stedet.

– Fem år frem i tid vil vi ha et kjempeunderskudd hvis vi fortsetter som nå, sier han.

Powered by Labrador CMS