«Vi har ingen lærerstudenter å miste!»
«Vi tror nøkkelen til flere lærere i norske klasserom fra lektorprogrammet ved UiO er å lytte til oss som er studenter, og skape trygghet og forutsigbarhet», skriver Ellen Marie Hammer fra Pedagogstudentene i dette innlegget.
Universitas rettet nylig blikket mot [de misfornøyde lektorstudentene ved UiO](aa). Denne misnøyen har, over flere år, dreid seg om praksis og organisering av emnet PROF1015. Nå har nesten én av tre av studentene i dette emnet skrevet under på en klage til ILS.
Klagen omhandler usikkerhet og forvirring rundt praksis, uoversiktlig eksamen og en opplevelse av å ikke bli hørt av instituttet. Slike tilbakemeldinger er svært viktig når vi vet at syv av ti lektorstudenter faller fra i løpet av utdanningen. Vi som studenter forstår at «kabalen skal gå opp», og at skoler på grunn av den pågående pandemien har gjort det ekstra vanskelig for ILS å legge kabalen. Men er det grunn til å etterlate studentene usikre og med mange spørsmål, og ikke lytte til dem når de deler frustrasjonen sin?
Les også Universtas' nyhetskommentar fra i fjor: «Lektor med nedrykk»
Praksis skal være lærerstudenters arena for å gjøre de nødvendige koblingene mellom fagdidaktikk, pedagogikk og disiplinfag. Vi i Pedagogstudentene tror den norske skolen trenger lektorutdannede lærere – en lærer med faglig dybde, kombinert med pedagogisk og didaktisk kompetanse, til det beste for framtidas kunnskaps-Norge og til det beste for elevene. Det er dette som står på spill.
Er det grunn til å etterlate studentene usikre og med mange spørsmål, og ikke lytte til dem når de deler frustrasjonen sin?
Pedagogstudentene har gjennomført en praksisrapport blant sine medlemmer, og dessverre er det landets lektorstudenter som opplever størst misnøye med praksis. Kun 44 prosent av landets lektorstudenter sier de er fornøyde med praksis, og 33 prosent av de som har vurdert å droppe ut av studiet, sier at praksis bidro til dette ønsket. Dette er svært urovekkende tall, når god praksis er så avgjørende for kvalitet i utdanningen.
Derfor er det synd, men ikke overraskende, at lektorstudentene ved UiO har slike opplevelser med PROF1015. Studentene opplever dyre reiseutgifter uten refusjon, flere får ikke praksis i hovedemnet sitt, og forventningene til studentene og organiseringen varierer veldig fra praksisskole til praksisskole. Ifølge vår praksisrapport er det disse områdene som kjennetegner en mislykket praksis, og vi er redde for at dette er faktorer som gjør at flere av våre medstudenter faller fra. Dette handler derfor både om utdanningens kvalitet og fullføring.
Les også: «SiO, merk mat som inneholder kjøtt!»
Da jeg valgte å ta lektorutdanningen min ved UiO, Norges eldste universitet, hadde jeg store forhåpninger til instituttets kvalitet og organisering. Jeg ser ingen grunn til at UiO ikke kan begynne å møte liknende forhåpninger for framtidige lærerstudenter. Om lektorprogrammet utøver sitt potensial, mener jeg at jeg kan bli den læreren som utgjør en forskjell, og at min faglige dybde kan inspirere mine elever.
Vi tror nøkkelen til flere lærere i norske klasserom fra lektorprogrammet ved UiO er å lytte til oss som er studenter, og skape trygghet og forutsigbarhet. Dette er til det beste for elevene, og vi har ingen lærerstudenter å miste!