Disse vil bli en av Oslos mektigste studenter

Vil du ha flere studentboliger? Kortere ventetid for psykologtime? Velferdstinget i Oslo og Akershus (VT) er det øverste politiske organet i velferdsspørsmål for Oslostudentene. I juni skal de velge ny leder som skal lede an for studentenes velferd det kommende året. Tre kandidater stiller til ledervervet.

Mandag 8. mai ble de grillet i en uformell sofaprat på studenthuset Chateau Neuf for 30 av VTs medlemmer. Dette valget skiller seg fra fjorårets valg, da kun sittende leder Marius Torsvoll (24) stilte til ledervervet. Perioden før søkte ingen før etter fristen. Spørsmål om representasjon var derfor oppe til diskusjon da de tre lederkandidatene møttes.

Sliter med kandidater

Til tross for at tre studenter kjemper om ledervervet, mangler de kandidater til hele arbeidsutvalget, som jobber i VT fulltid. De andre vervene har heller ikke tiltrukket seg kandidater. I alt mangler de kandidater til 10 av 17 verv.

– Hvordan skal VT nå studentene for å skape engasjement?, spør ordstyrer Ola Gimse Estenstad troikaen i sofaen.

– Vi klarer ikke nå ut til våre egne en gang. Vi må være der studentene er, sier Prøitz.

Rasmussen tror ikke studentvelferden kommer tilbake til engasjementsnivået før pandemien. Studenter bruker mye av tiden sin på betalt arbeid, men alle tre erkjenner at de ikke kan gjøre noe med studiestøtten. På spørsmål fra Universitas hva de konkret vil gjøre for å nå studentene, spriker imidlertid svarene.

Rasmussen tror man må spre ordet om VT til ulike studentgrupper. Karl Magnus Nyeng mener utdanningsinstiusjonene må rekruttere, mens Jon Aleksander Prøitz vil møte studentene der er, bruke sosiale medier aktivt og møte studentene der de er.

Er VT representativt?

VT skal sikre penger til Oslostudentenes studentforeninger. I fjor delte de ut 17,5 millioner. Men kandidatlistene er nærmest tomme. Blant annet stiller ingen som Velferdstingsrepresentanter i styrene til Universitas eller studenttidsskriftet Argument. Heller ikke kulturstyret har fått noen kandidater.

Kulturstyret deler ut penger, totalt mellom 2,7 og 3,4 millioner til studentforeninger i Oslo. Pengene kommer fra studentenes semesteravgift. Hvert år behandles mellom 250 og 300 søknader. Men hittil har ingen søkt seg til ansvaret.

Sittende leder i Velferdstinget Marius Torsvoll mener det er beklagelig at det er mange verv uten kandidater.

– Vil du erkjenne at Velferdstinget er lite representativt?

– Jeg er av den tro at Oslostudentene vil få gode representanter, men jeg erkjenner at vi ikke dekker hele bredden.

Lederkandidat Frida Rasmussen tror man aldri kan være representert godt nok. Hun påpeker at kandidater til ulike verv varierer fra år til år.

– Vi har prøvd å legge til rette med Instagram-takeover, lavterskeltilbud og åpne kontorer. Arbeidsutvalget har tatt kontakt med OSI og DNS om de ikke vil stille i valgkomiteen. Det er et kontinuerlig arbeid, mener hun.

Studenthelse og kollektivt

Det ble ingen stor debatt fra sofaen, og spørsmålet som skapte størst splid, var om ananas på pizzaen er godt eller ekkelt. Likevel hadde kandidatene ulike synspunkter på hvilke saker som blir viktige politiske gjennomslaget fremover:

– Mobilitet. Det må bli enkelt å komme seg fra A til Å, og det må være transport hele døgnet for studenter. Dette kan også hjelpe på boligmangel, sa Nyeng.

Rasmussen mener på sin side det må etableres en formell samarbeidsavtale mellom Studentsamskipnaden SiO og kommunen for å få ned køene til helsehjelp.

– Kommunen kan ikke imøtekomme behovet alene. Gjennom et samarbeid vil ikke SiO måtte ta alle kostnadene selv. Da kan prisene og køene dempes, og man får et bedre henvendelsessystem, utdyper Ramsussen overfor Universitas etter sofapraten.

Prøitz tror en studentmelding vil være det viktigste gjennomslaget. Den vil sikre en kommunal satsing og plan for å ivareta studentene i byen.

– Da må vi innhente et kunnskapsgrunnlag, med konkrete mål og tiltak for studentene. Med en studentmelding kan vi holde politikerne ansvarlig, sa Prøitz.

Avviser trynefaktor

– Dere er så fryktelig enige. Hvorfor har det noe å si hvem som blir leder?

– Vi er nok ganske enige i politikken, men ikke nødvendigvis hvordan vi ønsker å løse det og hvordan vi jobber sammen. Vår egen personlighet vil være viktig i arbeidet som er så personlig, sier Nyeng.

– Er det trynefaktor?

– Nei, det tror jeg ikke. Jeg opplever at medlemmene lytter til sakene. Jeg tror alle vi tre har like stort ønske og brenner for det vi driver med, og så er det å finne den kandidaten som de opplever best egnet, sier Nyeng.

Likevel har de noen hjertesaker. Nyeng understreker behovet for et bedre og billigere kollektivtilbud, også for studentene over 30. Prøitz og Rasmussen vil ha flere tomter til studentboliger og raskere regulering. De vil at SiO skal bli unntatt rekkefølgekrav i bygningsprosessen. Prøitz øyner dessuten håp for konseptet «Tak over hodet», som Trondheim allerede har innført:

– Mange studenter sliter med å finne seg bolig akkurat når studiet begynner, men så finner de ofte bolig to uker senere. Med «Tak over hodet» kan næringslivet eller andre aktører tilby steder hvor studentene kan sove til en litt billigere penge, avslutter han.