Trøbbel i klossen
LEDER:
Nok en gang henger blodrøde tall tungt over Chateau Neuf. Den nåværende pengemangelen er bare én av svært mange i den mildt sagt frynsete økonomiske historien.
I Universitas-arkivet ligger det mange nok oppslag om tidligere konkurs og gigantunderskudd til å fastslå at huset er et pengesluk. Bak det hele ligger fortellinger om uprofesjonell drift, sviktende besøk og dårlig salg.
Det er utvilsomt alvorlig når en bedrift som Chateau Neuf Servering AS, har en akutt likviditetskrise. Huset lever på velvilje fra kreditorene Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus og Universitetet i Oslo. Og når dette føyer seg inn i rekken av stygge tall, svekker det også troverdigheten.
Forhåpentligvis tas drastiske grep. Studentene på BI valgte å selge unna studenthuset i 2010 til en privat driver. Det bør nok ikke være et alternativ for Chateau Neuf, som er tuftet på frivillighet og studentstyring. Viktigere er det å spare penger, legge om driften – og løse hundretusenkronersspørsmålet: Hvordan trekke folk?
Det er godt mulig at Chateau Neuf er det beste stedet å være i hele verden – for den innvidde. Det skal være oslostudentenes mest inkluderende studenthus, men for litt for mange utenforstående – som ikke er med i foreninger og utvalg, som ikke kjenner noen – framstår huset litt for mye som en lukket betongkloss.
Den store utfordringen er nå, som før, å vise at takhøyden er så høy som det sies, at talerstolen faktisk er så fri og miljøet så åpent som det tas sikte på.
Det er rett som det ofte påpekes, at Oslo som by byr på enorme utfordringer: Det finnes et vell av andre aktivitets- og kulturtilbud som også tiltrekker studentene. Studentmassen er større og mer fragmentert her enn i mange andre byer. Men litt for ofte framstår det mer som en unnskyldning: «Det er så stor konkurranse i Oslo.» Det er en holdning som i beste fall er passiv, i verste fall pysete.
Studenthus i Bergen og Trondheim har færre konkurrenter, ja vel, men de framstår også som mer inkluderende, mer tilgjengelige og viktigst av alt: mer relevante. Som dem har også Chateau Neuf store fordeler i forhold til andre aktører: mengder av frivillige, lave leieutgifter og en solid stiftelse i ryggen, som sikrer stabilitet og forutsigbarhet.
Derfor må også bevegelsen på Chateau Neuf ta innover seg at labre besøkstall også er et signal, et nei takk, fra studentene. Det er ikke et attraktivt nok sted å være og å oppholde seg, og for mange ligger forklaringen i hva huset utstråler. I en ellers tung betongkloss ligger også en svak eim av eksklusivitet, av lukkethet og kameraderi.
Og nettopp dét har lite med geografi å gjøre.
Tidligere leder i DNS, Karl Kristian Kirchhoff, har inntrykk av at husets innvidde i større grad vil «gjøre sin egen greie». En ny ledelse må framfor alt ta et oppgjør med det.