Tiltrengte framandfolk
Dersom politikerne og utdanningstoppene mener alvor med sine internasjonalisering-fraser, bør bedre ivaretagelse av disse studentene stå høyt på lista.
Vi tipper du har lurt på det, du også. Er det bare utenlandske studenter som bor i de studentblokkene på Kringsjå? Og hvorfor i all verden kjenner jeg ingen av dem?
Dette årtusenets kanskje mest yndede ord, «internasjonalisering», har forlengst blitt en floskel i utdannings-Norge. Da kvalitetsreformen for høyere utdanning ble vedtatt på starten av millenniet, var det viktig å utvide perspektivene. For fem år siden kom også stortingsmeldingen om internasjonalisering av høyere utdanning i Norge. I Bergen jobber flere titalls offentlig ansatte på et kontor tilegnet det samme – Senter for internasjonalisering av utdanning. Nordmenn skal ut i verden, og hjernekraft derfra skal inn mellom bakkar og berg. Det trengs, i et kunnskapssamfunn der vi, som det påpekes i ukas nyhetskommentar, ikke tvinges av universitetet til å ta de utdanningene landet har mest bruk for. Bare synd det er såpass langt mellom disse bakkene og bergene at det ikke er helt typisk norsk å være god til å hilse på «framandfolk». Den bangladeshiske studenten Universitas har snakket med på Kringsjå kan nok treffe spikeren bedre på hodet enn hva vi liker å tenke på, når hun sier at «Norge er topp, men jeg kjenner jo ikke så mange nordmenn». De ferskeste tallene på hvor mange internasjonale masterstudenter som blir i Norge viser at hele 4 av 5 reiser hjem etter endte studier. En av konklusjonene i fjorårets storrapport Integrating Global Talent ble da også at det ville være klokt å fokusere mer på å få de internasjonale studentene som allerede er i Norge til å bli i Norge – i stedet for å hente inn ferdigutdannede som må finne seg til rette helt fra scratch.
Også UiO-rektor Ole Petter Ottersen er opptatt av internasjonale studenter. De er nøkkelfaktorene for at universitetet skal lykkes, sa han til høstens kull med utvekslingsstudenter. Nå er et nytt kull innlosjert klumpvis i studentboliger og inn-fadderert i en studiekultur de muligens ikke kjenner seg helt igjen i. Dersom politikerne og utdanningstoppene mener alvor med sine internasjonalisering-fraser, bør bedre ivaretagelse av disse studentene stå høyt på lista. For eksempel ved å legge opp boligfordelingen bedre.