Oppfølging utbes
LEDER:
For første gang offentliggjorde Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) mandag tall på hvor fornøyde landets studenter selv er med sin utdanning. Reaksjonene har ikke latt vente på seg, og du kan lese hvordan det står til i Oslo i denne ukas Universitas. Etter framlegginga dro NSO-leder Ola Rydje fram argumentene om heltidsstudenten og nuddelromantisering, mens kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen var nesten sjokkert.
Under tittelen «Ikke så slitsomt» påpeker kommentator Eva Grinde i Dagens Næringsliv at barometeret viser at den norske gjennomsnittsstudenten bare studerer 27 timer i uka. I tillegg jobber snittstudenten åtte timer deltid. Hvordan kan det ha seg at norske studenter, de fleste uten familieforpliktelser, ikke engang bruker timer tilsvarende en ordinær arbeidsuke på studier og jobb?
Tallene er alarmerende. Men kanskje ikke så merkelige, når man tenker på studiehverdagen på for eksempel Norges største universitet, der det kan være lett å forsvinne i mengden. Særlig når mange norske forelesere fortsatt ser ut til å sette forskning langt høyere enn undervisning, illustrert i de evig aktuelle begrepene «undervisningsplikt» og «forskningsrett». Nå inviterer studentparlamentet ved UiO til stordugnad for læringsmiljøet, blant annet for å se på oppfølgingstiltak i studieløpet.
Og svaret kan meget mulig være mer individuell oppfølging. Studiebarometeret satte mandag dagsorden med at fire av ti studenter er misfornøyde med oppfølgingen de får ved sine institusjoner. For hvilke insentiver har studenten for å møte opp ved studiestedet i dag? Flere utdanningsløp, spesielt ved universitetene, står nærmest blottet for obligatorisk undervisning og seminarer, for ikke å snakke om hvor vanskelig det kan være å få god kontakt med veileder, lærer eller professor. Når det hele gir en studiestøtte som ikke er i nærheten av å dekke levekostnader, er dette bare enda en oppfordring til å la studiebøkene bli liggende på hylla størsteparten av tida.
Om den individuelle veiledningen og oppfølgingen ved norske utdanningsinstitusjoner ikke bedres, vil neste års studiebarometer ikke bli noen lystigere lesning for rektorene eller kunnskapsministeren. Norske studenter kan med fordel gi studiene mer plass i livet sitt. Men da må også lærestedet gi studenten mer plass på sitt eget studium.