Har opprøret en effekt?

Gummikuler, tåregass og arrestasjoner. I USA blir fredelige studentprotester til støtte for Gaza møtt med harde sanksjoner fra myndighetene (og ja, å okkupere universitetsbygg er fredelig – selv om Joe Biden er uenig). På kort tid er studentopprøret blitt et verdensomspennende fenomen. Men har opprøret en effekt?

Ingen gjør opprør som studentene. Vi er høylytte, tydelige og uredde. Når det er kamp mellom unge og gamle, vil de unge alltid vinne, sier professor og leder for Fridtjof Nansens institutt, Iver B. Neumann til Universitas denne uken. Selv om vi er idealistiske, har vi alltid rett i etterpåklokskapens lys. Listen er lang, men opprør for klimaet, mot Vietnamkrigen og Apartheid er noen eksempler.

Andrew Feinstein, som jobbet i Nelson Mandelas regjeringsapparat, uttalte nylig i Klassekampen at apartheidregimet i Israel er verre enn det var i Sør-Afrika. Det er vanskelig å se for seg at de som er motstandere av krigen i Gaza, tar feil. Studentene går i bresjen for Palestina verden over. Det store spørsmålet er hvorvidt vi har makt til å endre på noe – eller om det hele blir et blaff i vinden mot den beinharde realpolitikken.

I USA er det valgkamp til høsten, og Biden står i en skvis. Som en del av hans valgkampstrategi vil han appellere til midten av partiet, ifølge NRK. Dette krever å vise støtte til Israel. Dermed kan han miste stemmer fra unge demonstranter, samtidig som det skaper misnøye på venstresiden i partiet. Han er sikker og klar i sin støtte til Israel likevel, men er blitt hardere i klypen – blant annet ved å true om å stoppe våpenleveranser dersom Israel invaderer Rafah. Dét er ikke til å kimse av.

Men i et land med to store partier som støtter Israel, og hvor avstanden til politikerne er stor, er det klart at man vil påvirke institusjoner som er nærmere seg selv. Det er her akademisk boikott kommer inn. 

Ëliteuniversitetet Brown har gått med på å holde en avstemning om investeringer knyttet til Israel i bytte mot at studentene pakker ned teltene sine. Universitetet i Barcelona har godkjent demonstrantenes forslag om å bryte alle institusjonelle og akademiske bånd til Israel, som nå skal legges frem for universitetsstyret. Ved Trinity College i Dublin gikk universitetet med på å kutte bånd til Israel for at studentene skulle stoppe protestene sine og ikke lenger blokkere en turistattraksjon (inntektskilde) på campus.

Ved universitetene i USA møter rektorene heftig krysspress. Både fra demokrater, republikanere, rike donorer og studentene selv. I Norge har de derimot mindre å tape. Om dette gjør det lettere for dem å imøtekomme studentenes krav gjenstår å se når universitetsstyret ved UiO skal diskutere akademisk boikott og innkjøpspolitikk 14. mai.