Dominobrikker

LEDER:

Om det ikke er overraskende, er det like fullt alarmerende at kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen argumenterer for skolepenger for internasjonale studenter. Sverige har gjort det samme, begrunner han kort i sitt innlegg i Dagens Næringsliv, men uten å nevne konsekvensen: der sank søkertallet fra ikke-EØS land med hele 90 prosent etter at skolepenger ble innført, ifølge NSO.

Isaksen ønsker å kompensere med stipender og unntaksordninger for høyt kvalifiserte søkere med svak økonomi, etter klassisk konservativ logikk: bort fra universelle prinsipper, over til «fattigstøtte», for dem som trenger det aller mest. I dette tilfellet bare dem vi trenger mest. NSO demonstrerte med dominobrikker, og parallellen er god: Slikt kan fort smitte over, til at skolepenger og stipendordninger plutselig får en legitimitet det aldri har hatt i Norge i nyere tid.

Skal vi først snakke om at kvalitet, ikke pris, skal være vår konkurransefordel, så bør vi se på hvordan vi egentlig stiller. Språkproblemer, kulturelle barrierer og mangel på veiledning er blant hovedårsakene til at de internasjonale studentene forlater Norge etter endt grad, ifølge omdømmeundersøkelsen ved Senter for internasjonalisering av utdanning.

Rent politisk er skolepenger uklokt. Av dem som kom til Norge for å studere, er russerne den nest største gruppen etter svensker. Vi er utvilsomt tjent med en slik studentutveksling mellom Norge og Russland, men denne stanser med skolepenger.

For det tredje er tiltak usolidarisk av en liten og rik nasjon som Norge. Er det virkelig nå, i europeisk krisetid og klimaskvis, at vi skal lukke døren?

Dersom skolepengene blir innført, kaster vi oss på en bølge av kunnskapselitisme kamuflert som kvalitetsheving, som har preget andre land de siste årene. Et akademisk klasseskille er fra før i ferd med å bre om seg i Europa. Skolepenger i Frankrike har for lengst skapt en slik trend, i Storbritannia har de gjort utenforskapet enda større enn før.

Paradokset framstår naivt, men er likevel åpenbart: I det ene øyeblikket snakkes det om internasjonalisering, Open Access og massiv flyt av kunnskap; i det andre er det egennytten som rår. Den friheten det da snakkes om, er og blir illusorisk.

Isaksen sier utredningen av skolepenger skal gjøres i «tett samarbeid» med institusjonene. Allerede har flere rektorer gått ut med bekymring over de nye taktene, senest UiO-rektor Ole Petter Ottersen. Vi håper motstanden forblir så hard at dominobrikkene ikke begynner å falle.