Blå tåke

LEDER: Bak den påtroppende regjeringens retorikk om kunnskapssamfunnet er det foreløpig tåkefullt. Felles for de mange som har kommentert, tvitret om og kritisert Sundvolden-erklæringen er at den er vag og uklar. For utdanning og forskning sin del, er det flotte ord om innovasjon, fremragenhet og konkurransekraft, men langt mindre tallfesting enn på mange andre felter. Studentpolitikerne har fått ufortjent lite igjen for innsatsen for å fremme studentboligbygging. Det er veldig synd, om ikke veldig overraskende.

På ett punkt er regjeringsplattformen derimot ganske tydelig: Den gir bud om mer mål- og resultatstyring i universitets- og høyskolesektoren. «Kriteriene for å måle resultater skal utredes for å reflektere forskningskvalitet og forskningsproduktivitet,» heter det. I motsetning til tidligere er dette nå gjort i en helt uttalt og selvfølgelig form. Det lover ikke godt for den forskningen som har få naturlige koblinger til næringslivet. Som dekan Fanny Duckert sier, er det mye forskning som ikke «lønner seg», men som allikevel er viktig. Også musikkvitere, historikere og samfunnsvitere må få nyte av de tre prosentene av BNP som skal settes av til forskning innen 2030. Forhåpentligvis betyr økt grunnfinansiering av institusjonene at de kan styre slikt selv.

Styringen mot rangeringssystemene er et av de fremste, men også mest banale tegnene på en slik målstyring. Høyre-leder Erna Solberg valgte å trekke fram dette i sin presentasjon på Sundvolden mandag, da hun snakket om å arbeide for universiteter i verdensklasse. Her vil og bør den nye regjeringen møte sterk motstand. Både rektor ved UiO, Ole Petter Ottersen, hans tidligere motkandidat Torkil Vederhus og flere andre har gjentatte ganger advart mot for sterk vektlegging av slike målinger. Som leder i Norsk studentorganisasjon, Ola Magnussen Rydje, så treffende skrev i Aftenposten om rangeringen til avisen The Times: Den sier like mye om utdanning som Hotel Cæsar sier om hotelldrift.

Universitets- og høyskolesektoren er mindre preget av skiftende politiske retninger enn mange andre samfunnsområder. Det er den overordnede politiske dreiningen, først og fremst i retning markedsstyring, som har preget sektoren de siste årene. New Public Management er på frammarsj over hele Europa. Liv Hausken, professor ved Institutt for medier og kommunikasjon på Universitetet i Oslo, leverte friske uttalelser overfor Klassekampen sist lørdag, om retningen sektoren har tatt. Hun frykter uselvstendige universiteter, der studenter skal kjøres mest mulig effektivt gjennom systemet, og der fagtilbud kuttes grunnet manglende rendyrket nytteverdi. Flere krav om resultater og produksjon krever flere kontrollmekanismer, som igjen kan gi enda mer oppblåste administrasjonsledd. Det er på mange måter det motsatte av mer handlingsrom, som flere rektorer har etterspurt, til å finne løsninger på de mange kommende utfordringene.