Neste studie er riktig: Jeg valgte russisk fordi jeg har russisk bakgrunn, og ønsker å bli mer kjent med egen opprinnelse, sier Daniella Slabinski (24).
Regnestykket bygger på en tapt pensjon à kr 98 496
Økt studielån à kr. 60 552
tapt arbeidsinntekt à kr. 136 267
Pensjonsberegningen bygger på tall fra DN, 2011
Inntektstapet bygger på brutto gjennomsnittslønn for aleneboende under 45 år minus studenters medianinntekt samt stipendandelen av Lånekassens støtte.
Inflasjonsjustert gir dette en lønnsdifferanse på 136 267 årlig i 2016-kroner.
Evt. Skolepenger er utelatt.
Daniella Slabinski (24)
Studerer: Andreåret i russisk, UiO
Har studert: Master i juss ved UiB
Planlagt antall studieår: 8
Kostnad: 2 346 280
Hvorfor byttet du?
– Det er det to grunner til: Jeg har alltid hatt lyst til å studere humaniora, enten kunst eller språk. Dessuten er det gøy å kombinere to fag. Ideelt sett skulle jeg gjerne hatt muligheten til å velge språk under jusstudiene. Om man vil jobbe innen UDI eller politiet, er det behov for språk ved siden av jussen. Jeg valgte UiO etter å ha gjort mye research og fant ut av studiekvaliteten på russisk i Oslo er kjempebra.
Tenkte du på økonomi da du byttet?
– Språk gir muligheter i jobbmarkedet. Om det gir høyere lønn er jeg usikker på. Hvis jeg var opptatt av det ville nok finans på BI vært mer strategisk. Jeg valgte russisk fordi jeg har russisk bakgrunn, og ønsker å bli mer kjent med egen opprinnelse.
Tuva Stranger (24)
Studerer: Andreåret medisin, Pécs, Ungarn
Har studert: Nordisk og litteraturvitenskap på UiO
Planlagt antall studieår: 9 inkludert realfag
Kostnad: 2 639 565
Hvorfor byttet du?
- Det er jo en helomvending, men jeg har alltid hatt interesse for flere fagretninger: Naturvitenskap, litteratur og musikk. Jeg har vokst opp i et humaniora-preget miljø, og valgte det første studiet fordi jeg allerede hadde mye kunnskap om det. Men hvert år sjekket jeg hva som skulle til for å bytte til medisin, og til slutt tok jeg mot til meg – jeg ville angre om jeg ikke hadde gjort det!
Tenkte du på økonomi da du byttet?
– Det er kanskje naturlig å tro at det handler om jobbmuligheter og penger, men for meg handler det kun om interesse. Hvis jeg måtte slutte på medisin, ville jeg gått rett tilbake til litteratur. Jeg har 100% lyst til å bli redaktør og jobbe i forlagsbransjen – men jeg har 110% lyst til å bli lege!
Inger Karin Arntzen (27)
Studerer: Akkurat ferdig med master i juss, UiB
Har studert: Bachelor i sammenliknende politikk, UiB
Planlagt antall studieår: 8,5
Kostnad: 2 492 922
Hvorfor byttet du?
– Jeg gjorde det første studievalget rett etter videregående, og syntes etterhvert juss virket mer interessant. Delvis på grunn av arbeidsmuligheter og at det er et profesjonsstudium som leder ut i et definert yrke med en konkret tittel. Arbeidsgivere vet hva en jurist er, mens det ofte er uklart med samfunnsvitere. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med å ha byttet: Mine evner passer bedre på juss enn på sammenliknende politikk.
Tenkte du på økonomi da du byttet?
- Det har ikke vært avgjørende, og jeg tror det er viktigere å finne noe man trives med. Jeg har ikke tenkt voldsomt mye på tapt inntekt. Man kan tjene godt med en master innen statsvitenskap også, men jeg var mer interessert i juss. Ikke vær redd for å bytte studium. Valg tatt like etter VGS kan ofte passe dårlig til det man vil gjøre senere.
Robert Emil Berge (44)
Regnestykket bygger på en tapt pensjon à kr 98 496
Økt studielån à kr. 60 552
tapt arbeidsinntekt à kr. 136 267
Pensjonsberegningen bygger på tall fra DN, 2011
Inntektstapet bygger på brutto gjennomsnittslønn for aleneboende under 45 år minus studenters medianinntekt samt stipendandelen av Lånekassens støtte.
Inflasjonsjustert gir dette en lønnsdifferanse på 136 267 årlig i 2016-kroner.
Evt. Skolepenger er utelatt.
Daniella Slabinski (24)
Studerer: Andreåret i russisk, UiO
Har studert: Master i juss ved UiB
Planlagt antall studieår: 8
Kostnad: 2 346 280
Hvorfor byttet du?
– Det er det to grunner til: Jeg har alltid hatt lyst til å studere humaniora, enten kunst eller språk. Dessuten er det gøy å kombinere to fag. Ideelt sett skulle jeg gjerne hatt muligheten til å velge språk under jusstudiene. Om man vil jobbe innen UDI eller politiet, er det behov for språk ved siden av jussen. Jeg valgte UiO etter å ha gjort mye research og fant ut av studiekvaliteten på russisk i Oslo er kjempebra.
Tenkte du på økonomi da du byttet?
– Språk gir muligheter i jobbmarkedet. Om det gir høyere lønn er jeg usikker på. Hvis jeg var opptatt av det ville nok finans på BI vært mer strategisk. Jeg valgte russisk fordi jeg har russisk bakgrunn, og ønsker å bli mer kjent med egen opprinnelse.
Tuva Stranger (24)
Studerer: Andreåret medisin, Pécs, Ungarn
Har studert: Nordisk og litteraturvitenskap på UiO
Planlagt antall studieår: 9 inkludert realfag
Kostnad: 2 639 565
Hvorfor byttet du?
- Det er jo en helomvending, men jeg har alltid hatt interesse for flere fagretninger: Naturvitenskap, litteratur og musikk. Jeg har vokst opp i et humaniora-preget miljø, og valgte det første studiet fordi jeg allerede hadde mye kunnskap om det. Men hvert år sjekket jeg hva som skulle til for å bytte til medisin, og til slutt tok jeg mot til meg – jeg ville angre om jeg ikke hadde gjort det!
Tenkte du på økonomi da du byttet?
– Det er kanskje naturlig å tro at det handler om jobbmuligheter og penger, men for meg handler det kun om interesse. Hvis jeg måtte slutte på medisin, ville jeg gått rett tilbake til litteratur. Jeg har 100% lyst til å bli redaktør og jobbe i forlagsbransjen – men jeg har 110% lyst til å bli lege!
Inger Karin Arntzen (27)
Studerer: Akkurat ferdig med master i juss, UiB
Har studert: Bachelor i sammenliknende politikk, UiB
Planlagt antall studieår: 8,5
Kostnad: 2 492 922
Hvorfor byttet du?
– Jeg gjorde det første studievalget rett etter videregående, og syntes etterhvert juss virket mer interessant. Delvis på grunn av arbeidsmuligheter og at det er et profesjonsstudium som leder ut i et definert yrke med en konkret tittel. Arbeidsgivere vet hva en jurist er, mens det ofte er uklart med samfunnsvitere. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med å ha byttet: Mine evner passer bedre på juss enn på sammenliknende politikk.
Tenkte du på økonomi da du byttet?
- Det har ikke vært avgjørende, og jeg tror det er viktigere å finne noe man trives med. Jeg har ikke tenkt voldsomt mye på tapt inntekt. Man kan tjene godt med en master innen statsvitenskap også, men jeg var mer interessert i juss. Ikke vær redd for å bytte studium. Valg tatt like etter VGS kan ofte passe dårlig til det man vil gjøre senere.
Robert Emil Berge (44)
Grovt overslag på kostnad ved ett studieår: 293 285 kroner.
Grovt overslag på kostnad ved ett studieår: 293 285 kroner.
Grovt overslag på kostnad ved ett studieår: 293 285 kroner.
Regnestykket bygger på en tapt pensjon à kr 98 496
Økt studielån à kr. 60 552
tapt arbeidsinntekt à kr. 136 267
Pensjonsberegningen bygger på tall fra DN, 2011
Inntektstapet bygger på brutto gjennomsnittslønn for aleneboende under 45 år minus studenters medianinntekt samt stipendandelen av Lånekassens støtte.
Inflasjonsjustert gir dette en lønnsdifferanse på 136 267 årlig i 2016-kroner.
Evt. Skolepenger er utelatt.
Norske studenter studerer stadig lengre, og med en gjennomsnittsalder på 29 år er vi eldst i Europa. Det er det mange grunner til. Noen tar opp fag, noen jobber et par år, mens andre bytter studium, enten underveis eller etter en fullført grad. Kanskje var ikke drømmestudiet så gildt, kanskje fristet noe annet mer. Mange ønsker en tryggere jobbfremtid, og legger om studieløpet deretter.
Lange studieløp koster: Mer i studielån, tapte arbeidsinntekter og pensjon, samt eventuelle skolepenger. Samtidig kan norske studenter forvente god avkastning på studier: Undersøkelser viser en gjennomsnittlig høyere livsinntekt på rundt 4-6 prosent pr. studieår. Dette inkluderer alt fra medisin til humanistiske fag, så avkastningen varierer naturligvis.
Utslaget for studieløp utover normert lengde er imidlertid dårlig dokumentert. Professor Kjell G. Salvenes uttalte til Dagens Næringsliv i august 2014 at avkastningen ved studier «varer i alle fall godt over masternivået. Rundt seks-syv år», og er avtakende etter det – og dermed blir lønnsomhet en vurdering hver enkelt må ta.
Daniella Slabinski (24)
Neste studie er riktig: Jeg valgte russisk fordi jeg har russisk bakgrunn, og ønsker å bli mer kjent med egen opprinnelse, sier Daniella Slabinski (24).
Studerer: Andreåret i russisk, UiO
Har studert: Master i juss ved UiB
Planlagt antall studieår: 8
Kostnad: 2 346 280
Hvorfor byttet du?
– Det er det to grunner til: Jeg har alltid hatt lyst til å studere humaniora, enten kunst eller språk. Dessuten er det gøy å kombinere to fag. Ideelt sett skulle jeg gjerne hatt muligheten til å velge språk under jusstudiene. Om man vil jobbe innen UDI eller politiet, er det behov for språk ved siden av jussen. Jeg valgte UiO etter å ha gjort mye research og fant ut av studiekvaliteten på russisk i Oslo er kjempebra.
Tenkte du på økonomi da du byttet?
– Språk gir muligheter i jobbmarkedet. Om det gir høyere lønn er jeg usikker på. Hvis jeg var opptatt av det ville nok finans på BI vært mer strategisk. Jeg valgte russisk fordi jeg har russisk bakgrunn, og ønsker å bli mer kjent med egen opprinnelse.
Tuva Stranger (24)
Byttet til medisin: – Jeg har 100% lyst til å bli redaktør og jobbe i forlagsbransjen – men jeg har 110% lyst til å bli lege! Sier Tuva Stranger(24).
Studerer: Andreåret medisin, Pécs, Ungarn
Har studert: Nordisk og litteraturvitenskap på UiO
Planlagt antall studieår: 9 inkludert realfag
Kostnad: 2 639 565
Hvorfor byttet du?
– Det er jo en helomvending, men jeg har alltid hatt interesse for flere fagretninger: Naturvitenskap, litteratur og musikk. Jeg har vokst opp i et humaniora-preget miljø, og valgte det første studiet fordi jeg allerede hadde mye kunnskap om det. Men hvert år sjekket jeg hva som skulle til for å bytte til medisin, og til slutt tok jeg mot til meg – jeg ville angre om jeg ikke hadde gjort det!
Tenkte du på økonomi da du byttet?
– Det er kanskje naturlig å tro at det handler om jobbmuligheter og penger, men for meg handler det kun om interesse. Hvis jeg måtte slutte på medisin, ville jeg gått rett tilbake til litteratur. Jeg har 100% lyst til å bli redaktør og jobbe i forlagsbransjen – men jeg har 110% lyst til å bli lege!
Inger Karin Arntzen (27)
Byttet til jus: Arbeidsgivere vet hva en jurist er, mens det ofte er uklart med samfunnsvitere, sier Karin Arntzen (27).
Studerer: Akkurat ferdig med master i juss, UiB
Har studert: Bachelor i sammenliknende politikk, UiB
Planlagt antall studieår: 8,5
Kostnad: 2 492 922
Hvorfor byttet du?
– Jeg gjorde det første studievalget rett etter videregående, og syntes etterhvert juss virket mer interessant. Delvis på grunn av arbeidsmuligheter og at det er et profesjonsstudium som leder ut i et definert yrke med en konkret tittel. Arbeidsgivere vet hva en jurist er, mens det ofte er uklart med samfunnsvitere. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med å ha byttet: Mine evner passer bedre på juss enn på sammenliknende politikk.
Tenkte du på økonomi da du byttet?
– Det har ikke vært avgjørende, og jeg tror det er viktigere å finne noe man trives med. Jeg har ikke tenkt voldsomt mye på tapt inntekt. Man kan tjene godt med en master innen statsvitenskap også, men jeg var mer interessert i juss. Ikke vær redd for å bytte studium. Valg tatt like etter VGS kan ofte passe dårlig til det man vil gjøre senere.
Robert Emil Berge (44)
Studerer: Klassiske språk, UiO
Har studert: Ingeniørhøyskolen i Kongsberg, forfatterstudium i Bø, litteraturvitenskap, filosofi, lærerlinja ved Steinerhøyskolen, master i skuespillerteknikk i Polen, sommerkurs i gresk i Irland, sanskrit og master i gammelgresk på UiO
Planlagt antall studieår: 11, fordelt over 25 år
Kostnad: 3 226 135
Hvorfor så mange forskjellige studier?
– Det handler mest om læringsverdi og å være i et miljø med andre som er interessert i lærdom for dens egen skyld. Studiene er ikke spesielt yrkesrettet, men som teaterarbeider er alt relevant. Dermed har jeg likevel en unnskyldning!
Tenkte du på hvor mye det koster?
– Her er det ingen økonomisk vurdering tatt i betraktning. Men det er vanskelig å være student uten mulighet for studielån, og den usammenhengende studietiden skyldes vel dette.
