Hedda (25) måtte gå et helt semester uten støtte fra Lånekassen

– Jeg skulle ta master og hadde akkurat sagt opp jobben min i butikk. Plutselig fikk jeg avslag på søknaden min om lån og stipend, sier Hedda Jerpåsen (25).

I juni 2021 søkte hun om fullt lån og stipend hos Lånekassen for å få utbetalt støtte tidligst mulig. Hun skulle ta master i nordisk språk ved UiO. Tidlig i august fikk hun beskjed om at søknaden stod i behandlingskø. Mot slutten av måneden fikk hun avslag.

– De begrunnet det med at jeg manglet 70 studiepoeng og dermed hadde mistet retten til studiestøtte. Det stemte ikke i det hele tatt.

Jerpåsen undersøkte nærmere, og fant ut at de ikke hadde regnet med de to semestrene hun hadde vært på utveksling. I 2016 var hun et halvt år i Nicaragua, og i 2018 var hun et halvt år i Spania. Begge semestrene skal hun tidligere ha fått godkjent av Lånekassen, men ingen av dem var registrert da hun søkte om støtte i 2021.

– Den 30. august mottok de klagen min om at det ikke var blitt gjort riktig, sier Jerpåsen.

Forsinkelser i behandlingstiden

Behandlingstiden for klager hos Lånekassen er ca. 12 uker. Da hun skjønte hvor lang tid det ville ta, var det første hun gjorde å ringe moren sin.

– Jeg kunne ikke få meg jobb på dagen. Dessuten hadde jeg ikke hatt kapasitet til å skrive master i tillegg til å jobbe og tjene nok for å overleve, sier hun og legger til:

– Jeg var så utrolig heldig. Mamma og pappa hadde spart penger i tilfelle noe skulle skje. Jeg lånte rett og slett 65.000 kroner av mamma.

I november hadde det gått 12 uker. Jerpåsen hadde fortsatt ikke hørt noe fra Lånekassen. Da bestemte hun seg for å ringe dem.

– Jeg fikk beskjed om at de var veldig forsinket. Jeg hadde sendt min klage i august, men på det tidspunktet hadde de bare kommet til klagene fra juni. De var altså to måneder forsinket.

Jerpåsen skal ha fått beskjed om at det kunne ta lang tid. De kunne heller ikke love at hun skulle få pengene før jul. Til slutt klarte hun å bli satt over til en saksbehandler. Der fikk hun vite at noen hadde registrert semesteret hennes i 2016 som ikke bestått. Hverken hun eller saksbehandleren skjønte hvorfor. Det var tydelig i systemet at hun hadde bestått.

I tillegg fant hun ut at Det humanistiske fakultet ved UiO ikke hadde sendt inn dokumentasjon for utvekslingssemesteret hennes i 2018 til Lånekassen.

– All denne informasjonen fikk jeg kun fordi jeg klarte å grave og ringe flere ganger. Jeg fikk den ikke uoppfordret. Det krevet at du jobber ganske hardt selv for å finne ut av hva som har skjedd og for å få fortgang i ting, sier Jerpåsen.

Da hun tok kontakt med UiO, ordnet de opp i feilen og sendte dokumentasjonen til Lånekassen raskt. Likevel måtte hun vente til Lånekassen kunne behandle klagen hennes.

– Det var vanskelig å ha kommunikasjon med Lånekassen. Saken min kunne blitt løst over telefon på fem minutter. Men det er et stort byråkrati, og de som tar telefonen får ikke gjort noe.

Et oppgjør med rutinene

Jerpåsen synes det er kritikkverdig at behandlingstiden er så lang.

– Jeg skjønner ikke at dette skal ta 12 uker. Og så tok det til og med 17 uker før jeg fikk pengene.

Torsdag 6. januar fikk hun utbetalt alt hun skulle fått under høstsemesteret 2021.

– Jeg har endelig betalt tilbake alt jeg lånte av mamma, sier Jerpåsen.

Hun kjenner flere andre som har opplevd noe liknende. Hun mener det ofte gjelder små problemer som kunne blitt løst raskt. Det som bekymrer henne mest, er at det kan skje med studenter som ikke kan få støtte av foresatte.

– Hvis mamma og pappa ikke hadde spart penger til et nødstilfelle, hadde jeg nok måttet slutte på studiene.

Jerpåsen mener Lånekassen må ta et oppgjør med rutinene sine, og at de må forstå hvor avhengige studenter er av å få innvilget støtte.

– Det er tydelig at de har for få ansatte til å få det til å gå rundt. At behandlingstiden er så lang, kan i verste fall gå skikkelig hardt utover studentene, sier hun.

Ikke et engangstilfelle

Stine Kirkhorn (29) har også opplevd å stå uten studiestøtte i flere måneder grunnet behandlingstiden til Lånekassen. Hun studerer lingvistikk ved UiO.

– Da jeg var ferdig på videregående visste jeg ikke helt hva jeg ville. Jeg meldte meg opp til noen studier, men tok ikke eksamen i alle fagene.

Kirkhorn tok en pause for å finne ut av hva hun ville videre. Da hun begynte å studere igjen manglet hun noen studiepoeng for å få rett på studiestøtte. Derfor forberedte hun seg på et helt semester uten lån og stipend høsten 2016.

Da semesteret var over og hun hadde tatt alle eksamenene, søkte hun om fullt lån og stipend for neste semester. I januar 2017 fikk hun beskjed om at hun hadde fått avslag. Sensuren til en av eksamenene hennes hadde kommet et par dager etter hun fikk avslag.

– Jeg klaget med én gang, og satset på at det skulle ordne seg, men så fikk jeg ikke svar på klagen før i mars. Jeg gikk tre måneder uten studiestøtte, sier hun og legger til:

– Det at Lånekassen brukte så lang tid på noe som kunne ordnes relativt enkelt, var utrolig frustrerende.

Kirkhorn mener i likhet med Jerpåsen at hun ikke hadde kunnet fullføre studiene sine uten hjelp fra foreldrene.

Lånekassen svarer

I en e-post til Universitas svarer kommunikasjonsdirektør i Lånekassen Anette Bjerke at de ikke har anledning til å kommentere enkeltsaker, men at det er sterkt beklagelig hvis en student blir stående uten støtte fra Lånekassen på grunn av en feil de har gjort.

«Vi tar sikte på at alle studenter som oppfyller vilkårene for lån og stipend, skal ha pengene til studiestart. Dessverre klarer vi ikke alltid dette.»

Til spørsmål om hvor mange som står i kø for å få behandlet klager, svarer Bjerke at det akkurat nå er omtrent 1500 studenter som venter på å få en ny vurdering av søknaden sin.

«Det kan eksempelvis være studenter som mener de har fått et feilaktig vedtak, som ønsker ny vurdering av behovsprøving av inntekt og formue eller lignende.»

Bjerke skriver at de forsøker å alltid holde seg innen estimert behandlingstid, men at de i noen tilfeller ser at det dessverre ikke er mulig.

«Vi erkjenner at saksbehandlingstiden i perioder er for lang, og jobber med tiltak for å løse dette.»

Når hun blir spurt om hva tiltakene går ut på i et senere intervju over telefon, svarer Bjerke følgende:

– Det er litt vanskelig å si. Det er å se på kategorisering, henvendelser og fordeling av arbeidsoppgaver sånn at vi kan få unna noen av de restansene som har bygget seg opp.

– Har dere for få ansatte? Hvor ligger problemet som gjør at behandlingstiden er så lang?

– Vi har alltid litt utfordringer med bemanning i høysesongen, og så skal vi jo være bemannet hele året. Slik som andre virksomheter med høysesonger, vil det alltid knirke litt i forbindelse med når trafikken er størst.

Bjerke nevner også at Lånekassen i forbindelse med koronapandemien har fått flere ekstraoppgaver, som har bidratt til noe lengre behandlingstid.

– Vi har jo et tilfelle her fra 2017, så behandlingstiden har vært lang lenge. Hvorfor har det ikke blitt gjort noe mer for å minske den?

– Det å se på bemanningssituasjonen er noe vi vurderer løpende. Vi forsøker å rekruttere og ha mannskaper som er i tråd med arbeidsmengden og innenfor de budsjettrammene vi har. Det er noe som er til kontinuerlig vurdering.

– Har dere tall på hvor mange som står uten studiestøtte over en lengre periode grunnet lang behandlingstid?

– Det vil variere. Nå er det lang behandlingstid, og det er færre på andre tider av året enn det er nå.

Les også: UiO har krevd politiattester fra studenter ulovlig, ifølge politiet