– Ekstremt dårlig kundebehandling
To tidligere kreftsyke studenter måtte vente i flere måneder på stipendet fra Lånekassen. I mellomtiden var de helt avhengige av kjærestene sine.
Publisert
Sist oppdatert
Senvirkninger av kreftbehandling skulle gitt Eva-Mari Andersen og Jennifer Gubbins Bryant ekstra støtte fra Lånekassen. På grunn av påkjenningene skal Lånekassen kompensere for at damene ikke kan jobbe deltid. Å få pengene så de skulle klare seg økonomisk, ble likevel en kamp.
– Vi snakker om ekstremt dårlig kundebehandling fra så mange at det vitner om en ukultur som ikke ligner grisen, sier Eva-Mari Andersen.
Hun og Jennifer Gubbins Bryant møttes på masterstudiet i spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo for et par år siden. De fant fort ut at de hadde mer til felles enn fagfeltet. Begge hadde kreft i ungdomstiden og begge sliter fortsatt med senvirkninger av behandlingen.
Må klage på klagen
Hjemme hos Bryant på Mysen utenfor Oslo sitter Jennifer med tre måneder gamle Julie på armen og forteller om hvor lykkelig hun ble da hun fikk vite at hun var gravid.
– Endelig! Det var virkelig en gave, sier hun. Etter endt cellegiftbehandling hadde hun nemlig fått høre at hun ikke kunne få barn.
Men smilet forsvinner raskt i det hun begynner å fortelle om sin kontakt med Lånekassen.
– Ingen hos Lånekassen hadde opplevd at en med ekstrastipendet ble gravid før. De fortalte meg likevel at jeg skulle fortsette å få samme beløp i støtte, sier Bryant.
Dette var før Julie ble født.
På nettsidene til Lånekassen står det oppført at foreldrestipendet skal være det samme som man mottar ellers i utdanningen.
– Men da søknaden var ferdigbehandlet sto det at jeg ikke ville fortsette å få denne støtten etter at jeg gikk ut i permisjon, sier Bryant.
Hun sendte inn klage på vedtaket i begynnelsen av november i fjor. Den 10. februar fikk hun svar.
Ifølge Bryant skrev de igjen at det var ventetid fordi de ikke hadde sendt klagen videre til klageinstansen enda. Hun forteller videre at de skrev at de holdt fast ved vedtaksbrevet, og ønsket hun å klage, måtte hun sende inn et vedlagt skjema innen tre uker.
– Det er jo helt latterlig, selvfølgelig ønsker jeg å klage, jeg sendte jo inn klagen i november! sier hun.
Nå må Bryant ut i en ny runde med venting.
[LES OGSÅ: Studenter på Markedshøyskolen betaler 2100 kroner for å ta opp en eksamen.](1)
Fikk kjeft
Et av kriteriene for å motta ekstrastipend er at man ikke kan ha annet lønnet arbeid ved siden av, og at det gjør den økonomiske situasjonen trangere.
– Det er aldri gøy å spørre om penger, ikke engang penger en har krav på.
Eva-Mari Andersen, student og tidligere kreftpasient @undersaktit:Vil forbedre seg – Som følge av omlegginger som skal bedre saksbehandlingen fremover, har vi dette skoleåret hatt noe lengre behandlingstid enn normalt. Vi beklager at noen har måttet vente lenge på å få svar, sier Inge Hilde Kitterød, avdelingsdirektør i Lånekassen. Hun ønsker ikke å kommentere sakene til Eva-Mari Andersen og Jennifer Gubbins Bryant, fordi Lånekassen ikke kommenterer enkeltsaker. Hun skriver i en e-post til Universitas at søknader om ekstrastipend krever manuell behandling, og at det derfor tar lengre tid å få svar på søknaden. Ambisjonen for fremtiden er at flere søknader skal kunne behandles automatisk. – Lånekassen behandler søknader og dokumentasjon i den rekkefølgen de kommer, og har ikke mulighet til å foreta noen prioriteringer mellom søknader, sier Kitterød. Når det kommer til studenter med ekstrastipend og foreldrestipend, skriver Kitterød at man kun mottar foreldrestipend tilsvarende «vanlig støtte», og ikke ekstrastipend, så lenge man er i foreldrepermisjon fra studiene. På nettsiden til Lånekassen står det at du kan få foreldrestipend i 10,5 måneder (44 uker). Beløpet er det samme som du ellers ville ha fått i utdanningen din. _– Er ikke dette misvisende?_ – Vi ser at formuleringen som er brukt på lanekassen.no er noe upresis for ordningen med ekstrastipend. Dette skal vi presisere på nettsiden, sier Kitterød.
– Det er aldri gøy å spørre om penger, ikke engang penger en har krav på. Man føler at man tigger, forteller Andersen.
I ventetiden opplevde damene at de måtte følge opp sakene sine nøye for at de i det hele skulle bli gjort noe med. Ifølge jentene selv, opplevde de at ingen kunne svare på spørsmål om søknadene deres, eller hadde noe særlig kunnskap om stipendordningen i det hele tatt. Da skal de ha blitt satt over til andre, som heller ikke visste bedre.
– En gang ble jeg satt over til en kundebehandler i Stavanger. Det er jo helt feil! Flere ganger har de satt meg over til telefoner som aldri har blitt tatt, sier Andersen.
– Man må nesten bare le, tilføyer hun.
Andre kundebehandlere var, ifølge jentene, både frekke og avvisende over telefon.
– Jeg ble nærmest kjefta på, og fikk streng beskjed om at saken ikke blir behandlet raskere selv om jeg ringer. Man føler seg så ufattelig liten, jeg tør ikke ringe mer, forteller Bryant, som nå foretar all kommunikasjon via e-post.
LES OGSÅ: Sentralbanksjef Øystein Olsen er bekymret for unges gjeld.
Ville heller jobbet seg syk
Andersen og sønnen, Nils Matheo, er i full gang med påkledningen i det Universitas ankommer Kringsjå studentby. Sørlandsjenta har i dag fått etterbetalt de pengene hun hadde krav på, men er ikke særlig imponert over måten Lånekassen har behandlet henne på.
– Jeg ville heller jobba meg syk eller slitt meg totalt ut hadde jeg visst at det skulle bli så mye styr og rot for å få pengene. Det er synd at det skal være sånn, sier Andersen.
Trange kår
For Andersen og Bryant har den økonomiske situasjonen vært ekstra vanskelig da de begge har barn.
– Det går drastisk ut over personlig økonomi, sier Andersen, som i flere måneder måtte leve på samboeren sin.
– Alene hadde jeg aldri klart å dekke bo-, mat- og barnehageutgifter. Søkere som ikke kan ha annen inntekt, og ikke minst søkere som har barn, bør prioriteres, sier hun.
Bryant forteller om regninger som hopet seg opp og maksimerte kredittkort. Hun kan ikke tenke seg hvordan ting ville sett ut hadde det ikke vært for samboeren.
LES OGSÅ: PERSONVERNSAKEN: SiO innrømmer også lovbrudd.
Nære venner
De to jentene møttes tilfeldig første dag på nytt studie for snart to år siden. Det tok ikke lang tid før de fant ut at de hadde mye til felles, både når det kom til interesser, temperament og akademia.
– Samboerne våre ligner til og med i utseende, kommenterer Andersen.
De har i denne saken vært hverandres viktigste støttespillere. For ikke alle kan sette seg inn i deres situasjon. Cellegiftbehandlingene, ettervirkningene og det å leve med uvissheten.
