Renteslag for nyutdannede

Den første september setter Lånekassen opp renta på studielånet for tolvte gang. Med det får nyutdannede studenter en nedbetalingsrente på 3,95 prosent. Det er den høyeste satsen siden 2009. 

Samtidig melder nye tall fra Lånekassen om et økt antall nyutdannede med betalingsproblemer: Både betalingsutsettelser, purringer, og studielån som går til inkasso har steget i takt med rentene.

Ulrik Stranger-Johannessen gikk ut som nyutdannet i fjor. Han er en av dem som merker de høyere satsene.

– Det er mest totaltrykket. Renta på leilighetslånet er gått opp, samtidig som prisen på alt annet også øker, forteller han.

Etter å ha utsatt betalingen i fem måneder og kommet seg inn i fast jobb, har han nå begynt å betale. Med renteøkningene må han nå ut med flere tusen ekstra i året.

Med rentehevingene blir også den totale nedbetalingskostnaden bli mye større over tid. Et tenkt studielån på 600 000 kroner vil før rentehevingene ha en total nedbetalingssum på 692 642 kroner, mens det i dag vil koste 880 011 – en økning på 187 000 kroner i rene rentekostnader. 

– Ikke så veldig urettferdig

Stranger-Johannessen er glad for at han ikke tok mer lån enn han burde. Renteøkningene fra Lånekassen da han var ferdig å studere våren 2022 kom som en overraskelse.

– Nå har jeg en rente på fire prosent, og det er jo en liten del. I utgangspunktet trodde jeg at lånet var rentefritt hele tiden. Det var kanskje litt blåøyd av meg.

Lånekassens renteøkninger de siste to årene innebærer flere tusen i året med økte utgifter for studenter flest. Har du et studielån på 413.700, som er lånet man får ved å ta typisk mastergrad på normert tid med dagens stipend, ville du før renteøkningene betalt en sum på 2033 kroner i måneden, gitt at du har maksimal nedbetalingstid på 20 år.

Fra og med den nye renteøkningen 1. september ville du måtte ut med 2.605 kroner i måneden. Med det drar Lånekassen inn over 500 kroner i måneden fra den gjennomsnittlige student i økte renteinntekter.

– Synes du det er rettferdig at Lånekassen benytter seg av markedsbasert rente?

– Jeg synes egentlig ikke det er så veldig urettferdig når jeg er ferdig å studere og er i full jobb. Så har man også mulighet til å utsette, og man betaler heller ikke renter under studietiden, mener han.

Han forteller at han er fornøyd med mulighetene for å utsette betalinger om man ønsker, som gir økt fleksibilitet. Lånekassen tillater totalt 36 utsettelser. Imidlertid forlenger hver utsettelse nedbetalingstiden tilsvarende.

Avslutningsvis mener Stranger-Johannessen at han er privilegert, som ennå ikke har boliglån, barn, eller andre større utgifter å bekymre seg over.

– Enkelte har også høyere lån enn meg. Da blir disse rentehevingene en langt større del av kaka, poengterer han.

Flere med betalingsproblemer

Etter renteøkningene begynte fra og med september 2021 er antall studielån med utsatte regninger, purringer, og oppsigelsesvedtak steget. Antallet utsettelser har steget med 11,4 prosent, mens andel purringer har steget med 36 prosent. Antallet studielån som er oppsagt, som for Lånekassen tilsvarer inkasso, har steget med 27 prosent. Antallet betalingsutsettelser har også steget kraftig, fra 511.000 i 2019 til 837.000 i 2023. Det er en prosentvis økning på 63,6 prosent. 

Administrerende direktør i Lånekassen Kjetil Moen medgir at de økte rentene kan være en belastning for folk med økonomiske problemer. Likevel mener han det er lite som tyder på at studentene står i noen gjeldsskvis – de aller aller fleste, forteller han, evner å betale tilbake lånet sitt også nå.

– Så er det selvfølgelig slik at når prisene stiger på andre typer lån og varer, er det flere som sliter med økonomien sin. Økningen i antall betalingsutsettelser er nok et uttrykk for det, og er derfor en grunn til bekymring. Samtidig vil vi gjerne at folk skal bruke mulighetene Lånekassen kan tilby. Det viktigste er at en ikke misligholder lånet.

Han mener også at de har gode ordninger for kunder med betalingsvansker, og nevner rentelette og betalingsutsettelser, samt at om en kunde havner på arbeidsavklaringspenger (AAP), får vedvarende lavinntekt eller blir permanent arbeidsufør, tilbys i ytterste instans rentefritak eller sletting av gjeld. Samtidig presiserer han at tallene for både purringer og vedtak om oppsigelse fremdeles er lavere enn før pandemien, renteøkningene til tross.

Gunstige lånevilkår

– Hvorfor må dere sette opp renta nå? Er dette strengt nødvendig?

– Vi setter ikke rentene selv. Det er det Finanstilsynet som gjør etter gitte regler. Dette er videre fastsatt av Regjeringen og Stortinget, presiserer Moen.

Moen opplyser at Lånekasse-renta kalkuleres av Finanstilsynet som et snitt av de fem beste boliglånsrentene i det private markedet, basert på et hypotetisk lån på 1.5 millioner kroner med 50 prosent egenkapital. Dette mener han er svært gode vilkår for et lån som gis til kunder uten noe kapital eller andre sikringsmidler.

– Et typisk usikret lån er kredittkortgjeld med ekstremt høy rente. Hos en vanlig bank vil et slikt lån ha en langt høyere rente enn det vi har. Staten tar en stor del av regningen.

– Hvorfor må Lånekassen som statlig foretak benytte seg av markedsbaserte renter? Tjener dere penger på det her?

– Lånekassen er jo en statsbank. Men det er ingen sammenheng mellom rentene på studielånet og lånekassens driftsøkonomi. Det vi låner ut får vi direkte fra statskassen. Det vi får inn gjennom renteinntekter går direkte tilbake igjen. Det er ikke slik at vi ved høyere renter sitter igjen med et høyere overskudd.