Jobber med ny studiestøtteordning

Lånekassen er i startfasen av arbeidet med den nye ordningen. Forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch sier i en pressemelding at regjeringen gjør dette for å tilrettelegge.

– Det er kostbart å ta fri fra jobb for å ta utdanning og det er mange som ikke har råd til det. Derfor mener vi det er viktig at vi får på plass en egen låneordning som er mer fleksibel enn den vanlige utdanningsstøtteordningen, og som er bedre tilpasset voksne mennesker som trenger å fylle på kompetanse, men har jobb, familie og boligforpliktelser, sier Borch.

Oslomet og Høyskolen Kristiania er positivt innstilt, mens Norsk Studentorganisasjon (NSO) håper det er begynnelsen på en større gjennomgang av studiefinansiering.

Trenger lovendring

Pressemeldingen fra regjeringen kommer sammen med forslag til en lovendring som skal sendes på høring i Stortinget. Loven om utdanningsstøtte sier i dag at renter på studielån kun skal beregnes etter endt eller avbrutt utdanning. 

Endringen regjeringen foreslår, innebærer at det skal være mulig å beregne renter på utdanningslån før utdanningen er ferdig. Slik er det ikke i dag, og den ordinære studiestøtta er ikke noe studenter betaler renter på mens støtten mottas. Rentekostnadene kommer først når nedbetalingen starter etter endt utdanning.

Med lovforslaget vil dette derimot endres for noen ordninger, og spesifikt for ordningen Lånekassen nå jobber med. Dette begrunner Kunnskapsdepartementet med at den nye låneordningen ikke skal føre til at staten overtar kostnader som arbeidsgiver eller den enkelte ellers ville ha hatt. 

Regjeringen skriver i høringsnotatet at det er nødvendig at renter kan beregnes fra utbetalingsdato for å kunne gjennomføre den nye ordningen.

Imidlertid presiserer Borch at hovedregelen fortsatt er rentefritt lån før endt utdanning og at dette er et viktig prinsipp.

– Lån fra Lånekassen skal fortsatt være rentefritt i studietiden for alle vanlige studenter i bachelor- og mastergrad og høyere yrkesfaglig utdanning.

Forsiktig optimist

Leder i Norsk Studentorganisasjon (NSO) Oline Sæther synes det er spennende at regjeringen vil se på en ny låneordning, men ikke dersom ordningen går på akkord med andre tilbud fra Lånekassen.

«Det er viktig at en slik ordning først og fremst blir et supplement til den generelle studiestøtteordningen og på ingen måte går ut over muligheten til å studere fulltid», skriver Sæther i en SMS til Universitas.

I tillegg mener hun at det er fullt mulig for Lånekassen å tilby ordninger som muliggjør begge deler.

Sæther og NSO understreker en forventning om at ordningen kommer som del av en større gjennomgangen av studiestøtteordningen. Ifølge dem lovet regjeringen en slik gjennomgang i Hurdalsplattformen. Der heter det at regjeringa skal «gjennomgå studiefinansieringen med mål om å legge bedre til rette for både heltids- og deltidsstudier».

Sæther er klar på at utredninger er avgjørende i spørsmål om studiestøtte.

«Det er viktig at hvordan studiestøtte organiseres og tilbys ulike grupper utredes grundig. Vi ser frem til å komme med innspill om hvordan vi utformer ulike støtteordninger for alle typer studier», avslutter studentlederen.

Utdanningsinstitusjoner positive

Høyskolen Kristiania stiller seg positiv til ordningen. Markeds- og kommunikasjonsdirektør, Stein Oddvar Evensen, forteller at skolen må se nærmere på forslaget, men at de har flere korte og fleksible utdanningstilbud hvor mange av studentene er i jobb.

– Tendensen er at flere og flere velger kortere utdanninger når de er voksne. Så vi er positivt innstilt til at regjeringen ser på finansieringsmuligheter som bidrar til at flere får bedre mulighet til å lære gjennom hele livet.

– Forventer dere større pågang til disse studiene nå?

– Vi har allerede et stort tilbud for voksne. Flere og flere ønsker å ta høyere utdanning og skaffe seg kompetanse som arbeidslivet trenger, sier Evensen.

Utdanningsdirektør Håkon Solberg ved Oslomet forteller at de også er positive. Han mener ordningen vil gjøre det lettere for studentene som ellers ikke får studiestøtte slik ordningen er i dag. 

Med regjeringens ordning vil flere få muligheten til å heve kompetansenivået sitt, hevder Solberg.

– Det er fint hvis det tilrettelegges bedre med økonomisk støtte gjennom Lånekassen for et større utvalg av utdanningstilbud, sier Solberg.

Bakgrunnen for regjeringens forslag er stortingsmeldingen «Utsyn over kompetansebehovet i Norge». Der redegjøres det for fremtidens kompetansebehov og hvordan staten kan legge til rette for det.

Solberg forklarer at de fleste av utdanningene ved Oslomet allerede er løp hvor studenter kan få støtte fra Lånekassen, men at de også har mindre enheter og enkeltemner som faller utenfor støtte. Med den foreslåtte endringen vil derimot flere av disse kvalifisere til lånekassestøtte.

For tidlig å kommentere

Ettersom den nye ordningen er laget for voksne mennesker som trenger faglig påfyll, men har jobb, vil det muligens bli lettere for arbeidsgivere å dekke inn kompetansebehov. 

Kommunikasjonsrådgiver i arbeidsgiverorganisasjonen Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) Andreas Høglund, mener likevel det er for tidlig å si noe konkret om forslaget, men at intensjonen er god.

– Djevelen ligger i detaljene, så det er litt tidlig for oss å si noe veldig bombastisk om ordningen.

I likhet med NHO, mener også flere av universitetene at det er for tidlig å kommentere ordningen. 

Kommunikasjonsrådgiver ved Universitetet i Oslo Kristine Strømme skriver i en e-post at dette kun er første ledd i arbeidet med en ny ordning, og at det derfor er for tidlig å si noe om hvilke tilbud den kan gjelde. Handelshøyskolen BI ønsker heller ikke å kommentere forslaget før etter høringsfristen 15. desember.