Studentjournalistikk i praksis
Studentpolitikken har gitt meg muligheten til å gjøre nyheter som kanskje er kjedelig for alle de som ikke stemte ved studentvalget, mer tilgjengelig
For to uker siden skrev jeg en petit om min opplevelse av NSOs landsmøte i Lillestrøm, en kald dag i slutten av april. Én uke senere kommer det et motsvar fra studentpolitikere som føler seg rammet. I et bitende sarkastisk innlegg leses min lille tekst med et langt større alvor enn det jeg ville sett for meg var mulig.
Misforståelsen er dobbel, og både sjanger og meningsinnhold presenteres i et grotesk vrengbilde. Min lille petit er selvsagt ikke noe redaksjonelt angrep på studentpolitikken som helhet, men et subjektivt stykke meningsjournalistikk, som lekent drøfter noen enkeltpoenger jeg synes er relevante. Derfor prydes også teksten av mitt ydmyke bylinebilde, og har stikktittelen «Philip tar tempen». Man skal kjenne sitt publikum. Se for dere en student i SV-kantinen, som litt distrahert blar i Universitas samtidig som hen prøver iherdig å få den siste maisbiten på gaffelen sin. Vil denne studenten lese tørre NTB-tekster om resolusjonene? Neppe. Derfor forsøker vi stadig å lokke leseren inn i studentpolitikkens vidunderlige verden, med nye, tabloide virkemidler. Kanskje fungerte det ikke denne gangen. Det lar jeg være opp til leseren.
Det er som med studentpolitikk, som det er med studentjournalistikk. Vi jobber begge for en bedre verden, men dessverre er det litt for få utenforstående som bryr seg. Personlig så setter jeg stor pris på studentpolitikken. Den har gitt meg muligheter til å være kreativ, og til å gjøre nyheter som kanskje er kjedelig for alle de 82,2 prosentene som ikke stemte ved studentvalget, mer tilgjengelige. I tillegg har jeg fått muligheten til å treffe mennesker som vil noe, som står for noe og som ønsker å gjøre studenttilværelsen bedre.
At jeg i prosessen er blitt et slags nihilistisk Natt og Dag-alibi, er forferdelige nyheter. Men om det er sant som det står skrevet i motsvaret er det noe jeg skal ta på min egen kappe. Heldigvis var det ikke bare dårlig nytt i innlegget: Jeg ble faktisk oppriktig glad over å lese at noen faktisk bruker quizen på baksiden av Universitas.