Skyhøyt arbeidspress, fysiske plager og forståelige forelesere

Hele 97 prosent av studentene ved Norges veterinærhøgskole meddeler at de har høyt arbeidspress, viser en helse- og trivselsundersøkelse ved Norges veterinærhøgskole (NVH). Til sammenlikning var tallet på Universitetet i Oslos (UiO) tilsvarende undersøkelse 78 prosent da denne ble lagt frem.

– Høyt press er noe som kjennetegner veterinærstudiet. Jeg var ferdig for 30 år siden, og selv da hadde studiet mange lange dager med obligatorisk undervisning på dagtid og selvstudium på kveldstid. Det er et stort pensum og mye man skal gjennom, sier president i Den Norske Veterinærforening, Halvor Hektoen.

Fjernet latineksamen

NVH-rektor Lars Moe er enig i at presset er, og skal være, stort.

– Vi er klar over at arbeidspresset på veterinærutdanningen er stort, og dette har sammenheng med at det er en profesjonsutdanning. Det er visse krav til hva studentene må kunne.

Moe understreker samtidig at skolen i samarbeid med studentene prøver å tilrettelegge undervisningen på best mulig måte.

– Blant annet har vi fjernet flere eksamener de siste årene. Tidligere var det for eksempel et krav om eksamen i latin, sier han.

Medlem av Studentutvalget, Dag Kristoffer Forberg, ser det ikke som noe problem at arbeidspresset er høyt. Han mener at presset må være høyt på veterinærutdannelsen.

– I bunn og grunn kunne det egentlig vært greit med en eksamen i latin også. Når vi kommer på femte og sjette året, har mange av oss oppdaget at latinkunnskapene ikke er tilstrekkelige.

Fysiske plager

76 prosent av studentene oppgir å ha fysiske problemer med hodet, mens 61 prosent har problemer med nakken og skuldrene. 59 prosent av studentene har brukt ikke-reseptbelagt smertestillende i løpet av de fire siste ukene før undersøkelsen. Totalt er det 37 prosent av NVH-studentene som har problemer med hode, nakke og skuldre, sammenliknet med UiOs 22 prosent. Forberg påpeker at dette kan ha sammenheng med arbeidspresset.

– Mitt inntrykk er at studieforholdene ved skolen er gode, og jeg er ikke kjent med at det er verre forhold ved NVH enn ved andre skoler, sier Forberg.

Moe mener også at den fysiske tilretteleggelsen ved skolen er bra.

– Vi har i senere tid gjort endringer på luft- og lysforhold, og vi har ergonomisk riktige stoler og pulter, sier han.

Ifølge Hektoen ser ikke de fysiske plagene ut til å være noe problem blant ferdigutdannede veterinærer.

– Vi har ingen tall eller indikasjon på at ferdigutdannede veterinærer sliter med dette, sier han, men legger til at det ikke har vært gjennomført noen undersøkelse på området. Men jeg har ikke hørt noe om det heller, og jeg tror det generelt er veldig lite slik sykdom blant veterinærer.

Uforståelige forelesere

Til tross for at undervisere får positiv feedback på at de er sympatiske og hjelpsomme, svarer likevel 56 prosent at de har «store vansker med å forstå foreleseren av og til eller ofte». Ved UiO er tallet på tilsvarende 37 prosent.

– Dette er selvfølgelig problematisk. Vi har jobbet mye med dette, og kommer også til å fokusere på problemet fremover. At foreleserne er vanskelig å forstå, bunner først og fremst i at det er mye vanskelig fagterminologi. Foreleserne bør bli bedre til å forklare terminologien, medgir Moe.

Forberg skjønner imidlertid ikke helt at hele 56 prosent mener at foreleserne er vanskelige å forstå.

– Det er ikke mitt inntrykk i det hele tatt. Jeg synes undervisningen er god. Om det er noe som ikke fungerer, så er det bare å si i fra, så blir det gjort endringer raskt, påpeker han.

For øvrig er det færre tilfeller av psykiske problemer ved NVH enn ved UiO, med syv prosent mot UiOs elleve prosent. I tillegg oppgir flere av studentene å ha høy livskvalitet, og totalt sett opplever studentene helsen sin som god.