Klager for lite
Systemet for studentklager på arbeidsmiljøet ved norske læringsinstitusjoner får kritikk for å være mangelfullt. – Studentene kunne godt klagd mer, sier studiedirektøren ved UiO.
– Systemet med et læringsmiljøutvalg på hver skole, og Arbeidstilsynet som tilsynsmyndighet, fungerer ikke, sier Per Anders Langerød, leder for Norsk Studentunion (NSU).
Langerød mener læringsmiljøet ved utdanningsinstitusjonene har store mangler, og viser blant annet til manglende ventilasjon og bygg som ikke er universelt utformet. Han mener at studenter ofte ikke vet hvor de skal henvende seg om disse tingene.
Studenter omfattes ikke av Arbeidsmiljøloven, som sikrer arbeidstageres rettigheter på arbeidsplassen. Likevel pålegger Universitets- og høyskoleloven Arbeidstilsynet ansvar for tilsyn av lærestedene. Siste gang de hadde kontroll ved Universitetet i Oslo (UiO) var imidlertid for over tre år siden, i 2005.
Klager kan eventuelt rettes til læringsmiljøutvalget ved læringsinstitusjonen studenten tilhører. Studiedirektør Monica Bakken ved UiO sier at studentene godt kunne klagd mer enn de gjør i dag, og innrømmer at underrapportering av klager og avvik kan forekomme.
– Med 30 000 studenter er det klart at det er mange ting å ta tak. Flere klager ville nok synliggjort flere av problemene vi har å jobbe med, sier hun.
Ingen nye
Pål Lund, avdelingsleder ved Arbeidstilsynet i Oslo, sier at det ikke er planlagt noen nye kontroller i nærmeste fremtid. Han forteller at Arbeidstilsynet utfører rundt 1500 kontroller av arbeidsplasser og skoler hvert år bare i Oslo.
– Det fungerer enten ved at vi kommer og tar stikkprøver, eller følger opp konkrete klager som vi får, sier han.
Han synes ikke det er unormalt lite kontroller ved utdanningsinstitusjonene, sett deres totale aktivitet under ett.
– Vi skulle selvsagt ønske at vi kunne følge bedre opp både skoler og arbeidsplasser, men det er et spørsmål om ressurser. Vi har merkbart færre klager fra skoler enn andre bedrifter, sier han og påpeker at det kan tyde på at læringsmiljøet er ganske bra ved skolene.
Henning Jakhelln, professor i arbeidsrett ved Institutt for offentlig rett ved UiO, mener at få klager ikke nødvendigvis betyr ett plettfritt læringsmiljø.
– Mange studenter vet nok ikke at Arbeidstilsynet har det overordnede ansvaret for læringsmiljøet. Dessuten slutter man å klage dersom man er vant til dårlige forhold.
Jakhelln mener at en annen faktor kan være hva den enkelte student legger i «godt læringsmiljø».
– Mange tenker nok først og fremst på bygningsmasse og rene toaletter, men minst like viktig er inneklima og det psykososiale læringsmiljøet. Slike saker kan også være aktuelle for Arbeidstilsynet å ta tak i.
Mangelfullt system
Thomas Tallaksen, leder for Læringsmiljøutvalget ved UiO, er misfornøyd med tingenes tilstand.
– Generelt har vi et mangelfullt system for innrapportering av klager og avvik ved universitetet. Mange saker blir ordnet på enhetsnivå, uten at det rapporteres til oss. Det gjør at vi ikke får oversikt over omfanget, og heller ikke mulighet til å se nærmere på prinsipielle saker som kan være viktige for studenter ved andre enheter, sier han.
Langerød mener læringsmiljøutvalgene må få myndighet til å pålegge styret om å utbedre manglene ved institusjonene. Monica Bakken synes imidlertid UiO er flinke til å ta lokale oppgjør.
– Vi har et mål om å løse flest mulig problemer på lokalt nivå, og det lykkes vi bra med. Så kan det nok hende at vi kan bli bedre på å rapportere videre til Læringsmiljøutvalget, sier hun.
