Møter massiv motbør
Forslaget om å kreve mastergrad for å ta pedagogisk utdanning skaper sterke reaksjoner. Nå frykter mange økt lærermangel.
I disse dager foregår det en høring om fremtidens lærerutdanning. Kunnskapsdepartementets (KD) mest kontroversielle høringsforslag dreier seg om å kreve mastergrad for å kunne ta praktisk pedagogisk utdanning (PPU).
Hvis forslaget gjennomføres vil det ikke lengre være mulig for studenter med bachelorgrad å ta lærerutdanning. Mange akademikere er sterkt kritiske til forslaget, samtidig som det støttes av Utdanningsforbundet.
– Vil gjøre lærermangelen større
I 2011 ble det utdannet 1200 lærere med bachelorgrad og PPU. Til sammenligning ble det bare utdannet 400 lektorer med mastergrad og PPU. Det er stor mangel på lærerutdannede i dag. Øystein Heggelund, førsteamanuensis ved Høgskolen i Telemark, tror dette problemet vil bli større dersom masterkravforslaget gjennomføres.
– Hvis endringen gjennomføres vil det bli mange færre som tar lærerutdanning. I 2020 er det beregnet at vi vil mangle over 11 000 med lærerutdanning. Den mangelen vil bli mye større dersom man nekter bachelorstudenter PPU, sier Heggelund.
Kontroversielt forslag
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen sier til Universitas at ingenting er avgjort, og at det nå foregår en reell høring for å vurdere om tiltaket skal innføres.
– Det finnes argumenter for og imot. Jeg kommer til å gå nøye inn i de argumentene når høringen er ferdig. Jeg har derfor ikke lyst til å si noe bastant om denne saken nå, sier Halvorsen til Universitas.
Forslaget har fått mange akademikere til å rase, og Halvorsen erkjenner at forslaget har vært omstridt.
– Jeg vet jo at dette er et kontroversielt forslag. Derfor er det viktig at de som har motargumenter fremmer disse nå før høringsfristen går ut 30. november, sier hun.
– Nedlatende holdning
Heggelund mener KD har en nedlatende holdning til PPU som utdanningsform.
– PPU har vært en torn i øyet på pedagogene i KD som lager ramme- og lærerplaner. Mange av disse mener at PPU ikke er en ordentlig lærerutdanning, og Halvorsens harselering med utdanningen er et uttrykk for en slik holdning, sier han.
Heggelund sikter til Halvorsens tale på lektorkonferansen tidligere i høst. Der omtalte hun den tradisjonelle lektoren som en som «studerte på universitetet først, og så fant de ut at det ikke gikk an å bruke denne utdanninga til noe annet enn å undervise i videregående skole.»
Denne uttalelsen skal ha provosert flere av de som var tilstede på konferansen.
– Veldig uheldig
Gro Bjørnerud Mo, prodekan ved Humanistisk fakultet (HF) ved Universitetet i Oslo (UiO), er også svært kritisk til forslaget.
Hun mener det vil være veldig uheldig for HFs bachelorstudenter.
– Vi vet at undervisning er nest viktigste bransje for HFs bachelorkandidater. De som ikke får opptak til PPU, får ikke fast jobb i skolen. Så det som egentlig skjer er at man stenger døra for en stor gruppe som går til skolen, og som skolen selv er veldig fornøyd med, sier Mo.
Forbauset over «manglende tillit»
Mo mener forslaget vil gjøre flere bachelorgrader mindre relevante, noe om strider mot KDs krav om å styrke relevansen til bachelorgraden. Hun reagerer på KDs manglende tillit til utdanningsinstitusjonene.
– Det legges opp til en uvanlig sterk styring av lærerutdanningen på universitetene. I den styringen ser det ut til å ligge manglende tillit til institusjonenes evne til å utdanne lærere. Det forbauser meg. Jeg skjønner ikke denne mangelen på tillit, sier hun.
– Uforståelig
Matematikkprofessor Kristian Ranestad ved UiO har ingen forståelse for KDs forslag.
– Det er et stort behov for lærere i videregående skole, derfor skjønner jeg ikke hvorfor KD vurderer å ta bort muligheten for at folk med bachelorgrad kan ta PPU, sier Ranestad.
Han mener faglærere med bachelor og PPU har en tyngre faglig ballast enn de som tar en vanlig fireårig lærerutdannelse. I likhet med Heggelund, frykter han at forslaget vil føre til større lærermangel.
– Det er spesielt å ta bort folk med treårig universitetsutdannelse. Det fjerner en stor gruppe faglærere. Lærermangelen blir større hvis forslaget vedtas. Jeg har tro på mange veier til læreryrket, og jeg kan ikke forstå at skolen tjener på å kutte en av disse veiene, sier Ranestad.
Støttes av Utdanningsforbundet
På tross av motstanden i akademia er Utdanningsforbundet positive til forslaget om masterkrav. I sitt høringssvar til KD skriver de at kompleksiteten og kunnskapskravene i læreryrket krever masterkompetanse. De synes derfor at all lærerutdanning skal være på mastergradsnivå. Utdanningsforbundet mener forslaget om masterkrav for å ta PPU er et viktig steg på veien for å oppnå dette.
Fristen for å komme med høringsinnspill er 30. november. Etter dette vil KD vurdere de ulike innspillene, før det fattes et endelig vedtak.