Slakter lektorpraksisen ved UiO

– Læringsutbyttet er tilnærmet lik null, sier Ola Vassli om pedagogikken han studerer som lektorstudent ved Universitetet i Oslo (UiO).

Han holder på med det obligatoriske praksisrettede året i lektorutdanningen (PPU), og får for tiden prøvd seg som lærer på Bjerke videregående skole. Vassli mener at pensum og teori fra utdanningen ikke har forberedt ham på skolehverdagens realiteter.

– Hvis instituttet ikke kan tilby relevant teori, burde de heller droppe det helt og konsentrere seg om praksis i stedet, sier Vassli.

LES OGSÅ: [PPU trenger radikal omlegging](1)

– Ikke gjort noe på 30 år

Vasslis opplevelser er velkjent kritikk for lederen i Norsk Lektorlag, Gro Elisabeth Paulsen. Hun forteller at da hun gikk på lærerutdanningen ved UiO på slutten av 1970-tallet, var gapet mellom teori og praksis like stort som i dag.

– At de ikke har maktet å gjøre noe med dette, er kanskje det aller mest alvorlige. Det er noe fundamentalt galt med pedagogikken i lærerutdanningen, sier Paulsen.

Paulsen forteller at mange erfarer pedagogikkundervisningen som «pedagogisk dårlig i praksis». Hun mener at dette er en utfordring som Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling (ILS) ved UiO må ta inn over seg.

– Hele hensikten med PPU er at man skal bli bedre i praksis. Blir man ikke det, kan man like gjerne kutte ut hele pedagogikken, sier Paulsen.

LES OGSÅ: [Uriktig bilde av PPU](2)

Klar over misnøyen

Rolf Mikkelsen er assisterende instituttleder ved ILS, som har ansvaret for PPU-utdanningen. Mikkelsen forteller at han opplevde de samme problemene som dagens studenter da han var lærerstudent i 1970.

– Det er gjort endringer og forbedringer siden den gang, men det er ikke gjort noe som studentene mener er vellykket. Jeg vet at studentene opplever deler av undervisningen i pedagogikken som lite vellykket, sier han.

Mikkelsen er klar over misnøyen med pedagogikkutdanning, men mener det står bedre til med PPU enn det Paulsen gir utrykk for. Han opplyser om at ILS er i gang med en rekke forebedringer i pedagogikkfagene. Blant annet vil det endre på pensum og sammensetningen av forelesningene, samt gi lektorstudentene mer praksis.

Mikkelsen viser til en evaluering som instituttledelsen gjennomførte i våres der kun 2,8 prosent av studentene er misfornøyde med PPU-studiet. I en undersøkelse utført av fagutvalget sa derimot 68,9 prosent av studentene seg enig i påstanden om at de «i for liten grad er blitt gjort klar over de forventninger og krav som stilles til oss når vi går ut i praksis».

– Ikke relevant pensum

Mikkelsen forteller at noe av årsaken til at pedagogikkdelen i PPU kan føles irrelevant for studentene, er at mesteparten av litteraturen i pedagogikkfaget ikke retter seg mot læreryrket i praksis.

– Det har ikke alltid vært like lett å finne relevant pensum. Men nå har pedagogene begynt å forske mer aktivt på skole. Hvis man beveger seg mer ut i skolen og forsker der, vil det øke relevansen.

– Hva kan pedagogene ha forsket på tidligere da?

– Det må du spørre pedagogene om. Vi har ikke hatt mange pedagogiske forskere hos oss. Andre pedagogiske forskningsinstitusjoner må selv svare på om de synes at forskningen deres er relevant eller ikke, sier Mikkelsen.

– Nasjonalt problem

Misnøyen med PPU-utdanningen begrenser seg neppe til Oslo-området, mener Paulsen.

– Jeg har ingen grunn til å tro at dette er et problem kun for PPU ved UiO. Jeg hører de samme meldingene fra andre steder – og det har vært slik i lang tid.

Hun tror problemene kan bestå fordi folk gjennomfører PPU, skaffer seg jobb og deretter ikke gidder å engasjere seg i et tilbakelagt studium.

Frode Randal har det administrative ansvaret for lærerutdanningen ved Universitetet i Bergen (UiB). Han kjenner seg ikke helt igjen i Paulsens beskrivelse.

– Vi har ikke registrert noe utstrakt kritikk av pedagogikkdelen på PPU-studiet. Det betyr selvsagt ikke at vi ikke opplever kritikk eller kritiske kommentarer, sier Randal.

[Les også kronikken fra Lektorprogrammets programutvalg](3)