– Legg ned PPU

Ole Martin Moen, foreleser i etikk ved Universitetet i Oslo (UiO), er svært misfornøyd med erfaringene han fikk som student på PPU (Praktisk-pedagogisk utdanning).

– Folk må lide seg gjennom et studium som er bortkastet, sier Moen.

Han mener at PPU er en flaskehals som universitetsstudenter må gjennom for å bli lærere.

– Som lærerstudent ønsker du å få svar på spørsmål som hvordan du bygger gode relasjoner, hvordan du skaper orden og hvordan du avdekker mobbing. Dette blir ikke engang diskutert på PPU-studiet, og du får ingen verktøy til å fundere videre på disse selv, sier Moen.

Umotiverende teori

[Universitas skrev tidligere i år at studentene som går ut i jobb etter PPU-studiet opplever «praksis-sjokk».](1) Ifølge en NOKUT-rapport som kom i mai i år ønsker studentene at studiet forbereder dem bedre til læreryrket.

Cecilie Andersen, lektorstudent ved UiO, sier at hun og medstudentene blir oppfordret til å arrangere møter med skolene de får praksis hos i god tid før praksisen, men at de får informasjon om utplasseringen for sent til at det lar seg gjøre.

– Det er paradoksalt å bli oppmuntret til å være på pletten, når de selv ikke er det, sier Andersen.

Flere studenter mener undervisningen på PPU-studiet er umotiverende og for uklar.

– Første forelesning fikk vi beskjed om at målet var å få studentene gjennom studiet, slik at studentpenger ble utbetalt til instituttet, sier Are Fridtjof Førsund.

Han har nettopp fullført PPU ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) på UiO.

Førsund og flere medstudenter klager på dårlig organisering og lite praktiske oppgaver.

– Mailer blir ikke besvart før etter tidsfrister er gått ut, det er vanskelig å finne frem til informasjon på hjemmesidene, og vi får dårlige tilbakemeldinger, sier han.

Skal endre faget

Førsund sier at ved eksamensevalueringen i juni i år ble sensurfristen utsatt flere ganger, uten begrunnelse til utsettelsen. Da sensuren var ute fikk studentene beskjed om at begrunnelse av karakter bare kunne gis ved personlig oppmøte på Blindern innen én uke.

– Det var et forsøk på å imøtekomme studentenes ønske om å få begrunnelse av karakter uten spesifikt å måtte be om det, sier Rita Hvistendahl, instituttleder ved ILS på Universitetet i Oslo.

Forsøket var godkjent av fakultetet og sentraladministrasjonen, men problemer underveis førte til at sensurfristen ble utsatt.

Hvistendahl opplyser at deler av faget nå blir endret.

– Vi arbeider hardt med å endre studieordningen og skape best mulig studiemiljø for studentene. Men det tar tid før alt er innarbeidet, sier Hvistendahl.

– Hva har instituttet gjort for å forbedre studieordningen?

– Vi har blant annet endret praksis i første semester, slik at studenten først er én uke i praksis, kommer så tilbake til universitet i en uke, før studenten igjen har tre uker med praksis. På den måten kan studenten knytte praksisen direkte opp til undervisningen, sier Hvistendahl.

Instituttlederen sier at studielitteraturen nylig er revidert, og de nye eksamensoppgavene skal integrere pedagogikk, fagdidaktikk og praksis.

– Helstudiet er lagt om, og deltidsstudiet som starter i januar vil også følge den nye studiemodellen, sier Hvistendahl.

Ole Martin Moen mener studiet, slik det er nå, er for teoritungt, og stiller seg skeptisk til endringene.

– Jeg har ikke troen. Det er gjort forsøk på forbedringer flere ganger før. Det eneste som kan gjøre studiet og våre framtidige lærere bedre er å endre PPUs monopolsituasjon, og gi rektorer lov til å gi fast ansettelse også til lærere uten PPU. Per i dag er ikke dette lov, uansett hvor kvalifisert læreren er, sier han.