Religionsstudenter mest fornøyd

Studiebarometeret for 2023 har omsider blitt offentliggjort. Kartleggingsundersøkelsen måler opplevd studiekvalitet for utdannelser ved universiteter og høyskoler. På en skala fra én til fem har studenter over hele landet oppgitt overordnet trivsel på studiet.

Humanistiske fag som religion og filosofi topper målingene med henholdsvis 4,5 og 4,3 på skalaen. Grunnskolelærerstudenter er derimot betraktelig mindre tilfreds sammenlignet med andre studenter og ligger lavest med 3,4 poeng.

En bit for mye?

Vibeke Bjarnø, instituttleder på institutt for grunnskole- og faglærerutdanning ved Oslomet, sier det er vanskelig å peke på én enkelt årsak. Hun trekker særlig frem at det lenge har vært reformer med sterk nasjonal styring, noe som fører til at de ikke alltid har mulighet til å innfri studentenes ønsker. Hun tror også omdømmet til lærerutdanningene blir påvirket av den negative debatten om forholdene i skolen.

– Det dreier seg om en internasjonal trend, der det ikke er inn å bli lærer selv om det gir svært gode jobbutsikter i hele landet, mener Bjarnø.

Hun forteller likevel at de har en tett dialog med studentene, og arbeider målrettet for å gi bedre oppfølging de første semestrene for å bedre studiekvaliteten

En stikkprøve på Oslomet viser imidlertid at man ikke skal skjære alle fremtidige lærere over én kam. Andreårsstudent Ulrik Mathias Topp (29) er tvert imot fornøyd med grunnskolelærerutdannelsen. Han studerer til å bli faglærer for 5.–10. trinn og opplever både undervisere og fag som fleksible og spennende. 

Topp mener at det dårlige resultatet ikke skyldes studiet som sådan, men heller vissheten om hva som venter etter man har fullført bachelor. Som grunnskolelærer har man praksis allerede førsteåret. Her får lærerstudentene en smakebit på arbeidslivet, men ikke alle liker den kombinerte rollen som terapeut med manglende tillit fra foresatte, hevder Topp. 

– Praksis blir en sjanse til å angre seg tidlig. Man skjønner hva yrkesutøvelsen faktisk innebærer. 

Han kan forstå at medstudenter savner tettere oppfølging og mer støtte under praksis fra underviserne. Med store klasser er det også lettere å falle fra, mener han.

Veien til lykke 

Religionsstudenter topper listen med en overordnet tilfredshet på 4,5 av totalt fem poeng på trivselsskalaen. Mathias Jensen Svendsen sitter sammen med Adrian Helberg og Andrea Norum i studieutvalget til Det teologiske fakultet på UiO. De tror at den høye scoren i all hovedsak skyldes fakultetets størrelse. Med omtrent 300 studenter totalt, mener de at det er enklere å skape et aktivt og trygt miljø både i og utenfor undervisningsrommet. I klassen til Svendsen er det kun seks studenter.

– Du får ikke den samme nærheten til foreleser i exphil-salen akkurat, sier Svendsen og smiler bredt.

Norum, som går bachelor i religion og samfunn, forteller at de små klassene skaper en mentor-relasjon mellom foreleser og student.

– Dørene til underviserne står alltid åpne. Hvis det er noe man vil diskutere, er det bare å banke på, legger Helberg til.

Norum mener de små klassene gjør at man ikke har mulighet til å forsvinne i mengden. Nærværet til hver enkelt student får en direkte innvirkning på læringsmiljøet, forteller hun.

Prestekall ovenfra 

Sosial trivsel er avgjørende for motivasjon, og tilbake på Oslomet forteller Topp at medstudentene er gode til å ta initiativ. Han er blitt invitert til både bursdagsfeiring og nyttårsbord med resten av kullet. Sosiale arrangementer i regi av universitet er det derimot mindre av.

Topp kan derfor forstå at lærerutdannelsen er utfordrende for en 19-åring som har flyttet til byen. Selv er han ikke den gjengse lærerstudenten. Mens store deler av klassen kom rett fra videregående, hadde Topp samboer, gode venner og studierelevant jobb da han begynte på bachelor. 

– Jeg visste hva jeg gikk til før jeg søkte på studiet. Det gjør en enorm forskjell, mener Topp.

I motsetning til grunnskolelærerutdannelsen, er det et stort aldersspenn blant studentene på teologisk fakultet tror Norum. Hun er selv 26 år og en av mange på fakultetet som har valgt studieretningen i godt voksen alder.

– Som eldre er man ofte sikrere på valg av studie, forklarer hun. 

– Prestekallet er jo et tegn fra oven. Det trenger ikke å komme når man er 19, sier studiekamerat Helberg.

Meningsfull utdannelse 

Studiedekan på Det teologiske fakultet Sivert Angel er fornøyd med resultatet fra studiebarometeret. Han forteller at de arbeider målrettet for å implementere studentutvalgets forslag i undervisningen og det sosiale. 

– Tror du at studenter som leser religion føler på en større mening med utdannelsen enn andre? 

– For noen kan det nok føles ekstra meningsfylt. Det er en mer entydig motivasjon til å begynne enn på andre studier, avslutter Angel.

Helhetlig plan 

En studieretning som ikke sliter med like høyt frafall, er sosialantropologi. Her har den overordnede gjennomsnittlige tilfredsheten steget med nærmere 0,6 prosent siden fjoråret. Økningen er marginal, men likevel størst blant studieprogrammene på landsbasis.

Dette tror instituttleder ved Sosialantropologisk institutt Thorgeir Kolshus i stor grad skyldes at de har arbeidet med grunnstrukturen i studieprogrammet for å skape en helhetlig plan for studentenes studieløp. Blant annet har praksis blitt innført som en del av bachelorprogrammet.

– Ved å anvende metoder fra forelesningene, får studentene bekreftet at det de har å bidra med ikke bare er interessant å lese, men også er nyttige verktøy. Det er en stor motivasjon for mange, sier Kolshus.

I overordnet tilfredshet havner sosialantropologi på femteplass. 

– Det er fortsatt noen plasser igjen til dere når toppen av pallen? 

– Rom ble ikke bygget på en dag. Men vi puster dem i nakken, sier Kolshus.