Bruker kunstnerhodet

– Hvorfor ønsker du fire nye år som rektor?

– Fire år er for kort tid til å implementere på en god måte det man har satt i gang. Samlingen av Kunsthøgskolen har vært krevende, og for noen deler av høyskolen har prosessen spist store deler av tiden til faglig aktivitet.

– Da KHiO i fjor ble samlet i nye lokaler i Seilduken på Grünerløkka, sa du til Universitas at «når alle fagmiljøene samles, vil det bli større utveksling av ideer, og de forskjellige fagfeltene vil ta del i hverandres virksomhet.» Er ikke dette en utdatert og gammeldags synergieffekts- og samlingstankegang?

– Utdatert? Da tar du feil. Samlokalisering betyr ikke lapskaus. Mange av fagmiljøene hos oss har en høy grad av spesialisering, og samlingen her på Seilduken har gjort det mulig å bringe inn kostbart og avansert utstyr. Vi har for eksempel investert i en 3D-printer og en datastyrt strikkemaskin.

– Hva er en datastyrt strikkemaskin?

– Du programmerer inn – si et par votter med mønster – og maskinen strikker dem for deg.

– Jøss. Men mye av dette utstyret kunne dere vel kjøpt inn uten sammenslåingen?

– Nei, det det kunne vi ikke. Kostbart utstyr krever dyre investeringer, og da er det viktig at utstyret kommer mange studenter til gode. KHiO totalt består ikke av flere enn omtrent fem hundre studenter. Det er ikke så mange.

– Dyre studieplasser altså?

– Vi er en av Norges dyreste utdanninger – etter flyverutdanningen. Til regiutdanningen tas det inn tre studenter hvert femte år. De skal regissere oppsetninger som en del av utdanningen. Det koster penger.

– Det har vært en del bråk rundt Kunstakademiet, som nå nettopp har blitt en egen avdeling med større grad av autonomi. Skyldes det motstand mot styring ovenfra?

– Da jeg ble rektor delte jeg programmet for visuell kunst i to – Kunstakademiet og kunstfag – fordi jeg så at de to ikke fungerte under samme ledelse. Når Kunstakademiet nå har blitt et eget fakultet, er det en formalisering av en deling som allerede har vært der.

– Ligger det ikke en ironi i å dele opp rett etter en sammenslåing?

– Nei, det er ingen motsetning. Den beste forutsetningen for samarbeid er en tydelig identitet. Operahøgskolen er et eksempel på en avdeling hos oss som ikke har noen samarbeidspartnere i Norge, og må samarbeide internasjonalt. Da er en tydelig profil helt nødvendig.

– I et innlegg i Klassekampen tidligere i år skrev du at «Kunst, teater, musikk og design skaper innsikt og forståelse for menneskelige og samfunnsmessige sammenhenger.» Underviser dere i psykologi og samfunnsvitenskap på KHiO?

– Vis meg et fredelig samfunn som ikke har kulturutrykk. Kunst er nødvendig for at vi skal beholde vår mennskelighet, og er en forutsetning for et samfunn med humane verdier. Det er alltid et element av psykologi i kunsten. Den kan berøre et følelsesregister, eller provosere, begge deler er dypt psykologiske.

– Innlegget var skrevet til en debatt om tildeling av forskningsmidler. Forskes det på Kunsthøgskolen?

– Ja, vi kaller det kunstnerisk utviklingsarbeid. Det handler om å finne nye uttrykk, finne nye uttrykksformer. Alle faglige ansatte hos oss har forskningstid. Vi forsker for eksempel på e-tekstiler, elektroniske tekstiler som kan benyttes blant annet i verneklær. Eller for å ta billedkunstnerne: det å være nyskapende i kunsten krever refleksjon, det er arbeidsprosessene og denne refleksjonen sammen som er interessant å dokumentere i kunstnerisk utviklingsarbeid. Man kan ikke være kunstner i dag uten å bruke hodet.

– Og til slutt: Hva vil du oppnå de neste fire årene – helt konkret?

– Jeg vil nødig forskuttere en ny strategi for hele Kunsthøgskolen før den er forankret i det nye lederteamet og det nye styret som vil være på plass til høsten. Men at Kunsthøgskolen skal bli et av de mest spennende lærersteder i Norden – det er i alle fall en ambisjon!