Får master i kunstterapi

Kunstterapi er et tverrfaglig studium som kombinerer visuell kunst og kunnskap innen psykoterapi. Man bruker ulike former for kunst, slik som tegning og maling, for å både bedre og fremme psykisk helse. Instituttleder for estetiske fag ved Oslomet Liv Klakegg Dahlin er strålende fornøyd med at universitet endelig for en master i faget.

– Jeg er veldig stolt av underviserne vi har her. De er veldig flinke. Så jeg tror at dette kommer til å bli et veldig godt tilbud.

Masterprogrammet starter opp høsten 2024 og vil være et deltidsstudium som foregår over 3 år. Masteren blir den første og eneste i faget blant de nordiske landene. Dahlin forteller at det har vært et stort ønske om en master i kunstterapi. 

Inntil nylig har norske studenter måttet reise til utlandet, fordi Norge ikke har hatt et masterprogram i faget.

– Internasjonalt og nasjonalt får vi en del henvendelser om studiet og vet at mange går og venter på at det skal starte opp. Det finnes to mastere i Norge i musikkterapi, men ingen i kunstterapi.

Oslomet har frem til nå hatt en toårig videreutdanning i billedterapi. Videreutdanningen legges ned til fordel for masterprogrammet i kunstterapi. Ifølge Dahlin skjer dette fordi universitetet så et økende behov for å få løftet feltet opp på et høyere nivå.

– Mal det!

Dahlin mener kunstterapi er et felt i utvikling, og hun har troen på at masterprogrammet vil tiltrekke seg mange søkere.

– Vi har et stort internasjonalt nettverk innen kunstterapi. Studiet vil også være på engelsk. Så jeg tror jo at det blir en del søkere til studiet, ja.

Kunstterapeuter jobber innenfor mange ulike områder. Alt fra psykiatribehandling til gruppeaktiviteter for barn og unge. De hjelper mennesker med å uttrykke det man ikke har språk for gjennom kunsten, forklarer instituttlederen.

– Du tar opp tematikker som det kan være vanskelig å snakke om fordi man ikke har ord for det, forteller Dahlin og legger til.

– Men man kan kanskje male det! Det er en måte å bearbeide følelser og opplevelser på. Det kan være lettere å sette ord på følelsene når en ser på bildet sammen med terapeuten.

Videre påpeker hun at kunstterapi ikke bare er for de som er syke.

– Du behøver jo ikke å være syk for å ha glede av kunstterapi. Det handler også om å lære å kjenne deg selv bedre. Det å bruke ulike materialer til å lage uttrykk i en terapeutisk sammenheng kan du lære masse av.

Ulike opptakskrav

Det er ulike opptakskrav for å komme inn på masterprogrammet. Du må enten ha tatt en bachelor eller tilsvarende innen helse- og sosialfag, lærerutdanning, psykologi, pedagogikk eller teologi. Eller så må du ha en bachelorgrad innen kunst- og designfag, i tillegg til 60 studiepoeng innen helse- og sosialfag.

– Vil ikke studentene da stille veldig ulikt?

– De vil nok ha ulik kompetanse og ha med seg ulike erfaringer og interessefelt. Samtidig så jobber man mer med prosessen enn det å lage kunsten. Du går ikke på kunstterapi for å lage kunstverk. Du går der for å kunne arbeide med prosessen rundt det.

– Hva med når studentene skal ut i arbeid?

– De vil jo ha forskjellig inngang, men også forskjellige steder de vil jobbe. Så jeg ser for meg at de vil spre seg ut i arbeidslivet. 

Professor og faglig leder for masterprogrammet Mimmu Rankanen skriver til Universitas at kunstterapiens tverrfaglighet reflekteres i opptakskravene. 

«Det viktigste er at utdanningen integrerer begge feltene og underviser i terapeutisk bruk av skapende prosesser og kunnskap og forståelse innen psykoterapi. Studentene har også ulike styrker og kan anvende faget på ulike måter. Arbeidet deres vil variere avhengig av om de bruker det med barn, personer med utviklingsforstyrrelser eller demens, eller om de jobber med voksne innen mental helse», skriver Rankanen.

Ikke enten eller

Dahlin sier seg enig, og mener at det er tverrfagligheten som spesielt kan være attraktivt for mange.

– Du arbeider ikke isolert i et felt som enten innen helse eller kunst, men du er i et slags mellomrom mellom to spennende felt som du kan ha interesse av. Så jeg tror det kan være et nytt fagfelt man kan ha interesse av hvis man er litt i skjæringsfeltet mellom helse og kunst, som jeg egentlig tror at kanskje mange er.

Tidligere i høst kom det frem at én av tre studenter i Norge kan ha psykiske lidelser. Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (Shot) stod bak tallene. Dahlin håper at kunstterapi kan være et bidrag i behandlingen og forebyggingen også av studenters psykiske helse.

– Det er jo derfor vi har hatt så lyst til å få denne utdannelsen oppe og stå. Generelt sett er det jo alt for få tilbud til studentene. Så når dette fagfeltet får gode bein å stå på, så håper jeg at kunstterapi kan bli et tilbud for også studenter som ikke går på studiet.