Risikerer 40.000 i økte skolepenger

– Veldig mange er bekymret og prøver å finne løsninger. Noen må kanskje skaffe en ekstra jobb, eller ta flere skift for å kunne få råd til å kunne leve et verdig liv ved siden av studiene.

Det sier kunststudent Jo Kristian Granli Kallset (27). Han er en av mange studenter som kanskje må betale mer skolepenger. Kallset går første året på Prosjektskolen kunstskole, og er i tillegg medlem av skolens studentråd.

Han er tydelig på at studentene i den private sektoren er stresset for mulig økning av skolepenger. Det var Klassekampen som først omtalte saken.

Må betale mer

Prosjektskolen er ikke alene om å kanskje bli kuttet i driftsstøtte. Også Strykejernet kunstskole, Oslo fotokunstskole og Kragerø kunstskole kan få mindre å rutte med.

Regjeringen foreslår å endre privatskoleloven §6A-6, og forskrift til privatskoleloven kapittel 6A.

Endringene vil minske potten på statstilskuddet til skoler som er godkjent etter privatskoleloven. I det nye forslaget vil statstilskuddet bare dekke 65 prosent av tilskuddsgrunnlaget og tilsvarende kan skolene ta inntil 35 prosent av dette grunnlaget i skolepenger.

Altså vil de som velger å studere ved de private kunstskolene måtte betale mer for å gå der.

Begrunnelsen er blant annet at kunstskolene ikke gir formell kompetanse, og at statlige ressurser i utdanningssektoren helst bør brukes opp mot opplæringsvirksomhet som gir formell kompetanse.

Stortingsrepresentant og representant i kulturkomitéen Tage Pettersen (H) er sterkt kritisk til forslaget: «Her ser vi konsekvensene av regjeringens korstog mot friskoler. Mangfoldet blir redusert, skriver han i en mail til Universitas.

Han frykter dette kan resultere i at det bare er de med god økonomi som kan kjøpe seg studieplasser som dekker et behov det offentlige ikke fyller.

«Konkret for kunstfeltet tror jeg dette vil bety færre kunstnere og et mindre mangfold i feltet.»

Pettersen mener det er beklagelig. “Selv om deler av kunstfeltet nå protesterer, så virker det som om ideologien trumfer de konkrete konsekvensene.”

I dag får de fire private kunstskolene dekket 75 prosent av tilskuddsgrunnlaget (kommunens faktiske utgift pr. elev) ved statstilskudd og kan ta inntil 25 prosent av dette grunnlaget i skolepenger.

Roper mot kutt

Forslaget har vært ute på høring siden begynnelsen av desember. Det eventuelle kuttet på 10 prosent, har satt sinnene i kok på flere av kunstskolenes studentero og ansatte.

Torsdag 19. januar ble det laget et opprop for å redde de private kunstskolene. Med ordlyden “VÆR MED Å REDDE KUNSTSKOLENE”, ble underskriftskampanjen laget som et skrik om hjelp fra skolene som er dekket av privatskolelovens kapittel 6A.

Universitas ringte mennesket bak oppropet, Marianne Bredesen – lærer ved Prosjektskolen kunstskole i Oslo.

– Jeg valgte å lage et opprop fordi jeg føler det er viktig at det kom et høringsinnspill fra billedkunstnerne, studentmassen og støttespillerne som er tilknyttet skolene, sier Bredesen.

I skrivende stund har underskriftskampanjen over 1000 underskrifter.

– Jeg ønsket å lage et opprop for å få med hele studentmassen og alle våre støttespillere til å være med på innspillet.

Frykter økte forskjeller

Kallset ved Prosjektskolen mener at det krever ekstra innsats og tid fra studentene å studere kunstneriske fag. Dette gjør det vanskelig å jobbe mye ved siden av studiene.

– Med kunstutdanning hvor man bruker så mye tid utover kvelden på prosjekter og utstillinger, går det for flere direkte utover utdanningen.

– Hva betyr kutt i driftsstøtte for de private kunstskolenes fremtid?

– Jeg tror ikke dette egentlig handler om fremtiden til private kunstskoler, men fremtiden til det norske kunstfeltet.

Kallset frykter at det kommer til å prege studentene, som allerede er en gruppe med stramt budsjett, hvis de attpåtil må betale enda mer i skolepenger.

– De som sliter mest i økonomisk nedgangstid er jo studenter som til vanlig har lite å rutte med. Hvis de da skal få enda mindre å rutte med, i tillegg til økte priser på matvarer, og lånekassens renter som går opp, blir det alt i alt veldig mye.

Lærer ved Prosjektskolen Bredesen frykter også for de økonomiske konsekvensene forslaget kan få. Hun mener det er viktig å gjøre noe for å stoppe kutt i driftsstøtten hos private kunstskoler, slik at kunst ikke blir et utdanningsløp bare for de velbemidlede.

Hun mener at det i Norge er et ganske tilrettelagt system når det gjelder kunst og kultur, hvor man har mulighet for statsstøttede arbeidsstipender for kunstnere.

– Kommer økning av priser til å føre til at færre studenter søker?

– Ja, det er jo det vi er litt redde for at blir utfallet, sier Bredesen.

Hvis Regjeringen får gjennomslag, risikerer kunstskolene et kutt i støtte på hele 10 prosent. Dette fører til at studentene selv må punge ut det skolene mister i statlig støtte.

Bredesen merker at studentene er urolige for å potensielt måtte betale 40.000 mer for å velge et kunstnerisk skoleløp.

– Studentene er usikre på om de i det hele tatt har råd til å gå her. Potensielt 40.000 mer å betale utgjør jo ganske mye, svarer Bredesen.

Bredesen mener kunstscenen skal være et sted som gjenspeiler samfunnet i sin helhet, og da kan det ikke kun være de med rik familie som kan ta den kunstutdanningen.

– I framtiden skal de representere en samlet norsk kunstscene, og da er det viktig at alle skal stå likestilt, om de har minoritetsbakgrunn, en annerledes seksuell legning eller om de kommer fra dårligere økonomiske kår.

– Kunstscenen ikke skal representere en øvre middelklasse, men mangfoldet, avslutter Bredesen.

Trygghet i oppsparte penger

Rektor for Oslo Fotokunstskole Hanne Sophie Claussen kommer heller ikke til å stå på sidelinjen om kunststudentenes skolepenger øker:

– Jeg har informert studentene om at jeg ikke kommer til å øke skolepenger mer enn normal prisstigning, hvis forslaget blir vedtatt. Det gjelder både de som søker nå, og de som går første klasse og skal gå ett år til, sier Claussen på telefon med Universitas.

– Vi kan ikke bare endre over natten, etter studentene er lovet noe, legger Claussen til.

Etter pandemien følte Claussen på hvor vanskelig det var som privatskole uten ekstra støtte fra staten.

– Under korona merket jeg hvor viktig det var å ha en buffer, for vi fikk jo ikke en krone ekstra fra staten.

Claussen har etter dette passet på å alltid ha oppsparte midler i tilfelle noe lignende skulle skje.

– På den måten kan vi klare å drive skolen uten å øke prisen for studentene. Jeg må jo selvfølgelig øke etterhvert hvis forslaget blir vedtatt, men da informeres studentene om det, og vet på forhånd hva de må forholde seg til.

Hun er usikker på hva fremtiden bringer for skolene.

Claussen tror at det kommer til å bli flere kutt i driftsstøtte hos de berørte skolene fremover. Nå ligger bestemmelsen som peker på hvor mye skolepenger staten dekker og hvor mye vi kan ta fra studentene i lovverket. Nå skal den flyttes ut av lovverket og gjøres om til en forskriften, forteller Claussen.

Hun mener at denne endringen vil gjøre det lettere å endre driftsstøtten fremover.

– Det er nok ganske fintenkt fra politikernes side, avslutter Claussen.

– Nødvendig kutt

«Kunstskolene, og de andre skolene som er godkjent etter 6A i privatskoleloven, gir verdifulle tilbud til sine elever. Vi har forståelse for at kuttet, som har vært nødvendig på grunn av årets stramme budsjett, kan oppleves krevende for enkelte skoler.”

Det skriver statssekretær i Kunnskapsdepartementet Kjetil Vevle (Ap) til Universitas. Han er forelagt kritikken fra Tage Pettersen.

Vevle begrunner kuttet i at budsjettet er stramt, og at de heller vil prioritere utdanningsløp som gir formell sluttkompetanse.

«Støttenivået til kapittel 6A-skolene er regelfestet, og forslag om endring vil derfor bli gjenstand for offentlig høring.». Frist var høring er onsdag.

Kunnskapsdepartementet understreker at skolene dette gjelder, blant annet de nevnte skolene, ikke er privatskoler selv om de er godkjent etter privatskoleloven.

«I motsetning til privatskoler godkjent etter andre bestemmelser i loven, fører opplæring ved skoler godkjent etter kapittel 6A ikke frem til noe formell sluttkompetanse.»