Vil slette kunstnernes studiegjeld

– En bedre studentøkonomi vil bidra til å få frem en større bredde i kunsttalentene, sier styreformann i Talent Norge, John G. Bernander.

Han mener staten bør slette deler av kunststudenter studielån.

Bernander frykter at dårlige økonomiske vilkår ødelegger for bredden i det norske kunst.

Talent Norge ble stiftet i år av den sittende regjeringen, og har i oppdrag å dele ut 30 millioner kroner til kunsttalenter som har fått støtte fra private aktører. Kulturminister Thorhild Widvey har omtalt stiftelsen som sitt hjertebarn, men ønsker ikke å kommentere utspillet om kunststudentenes studielån.

I et høringsnotat foreslår stiftelsen å slette deler av kunststudentenes studiegjeld. Daglig leder i Talent Norge, Maria Mediaas Jørstad, ønsker heller ikke å uttale seg om saken.

Usikker økonomisk framtid

En som setter pris på forslaget fra Bernander og Talent Norge, er Alva Brosten (23).

Hun studerer til en bachelor i kles- og kostymedesign ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO), og ble nylig gjenvalgt som studentrepresentant i KHiOs styre.

– Det hadde vært helt strålende med en slik ordning, sier hun.

hun forteller at kunststudenter går en usikker økonomisk framtid i møte, fordi jobbmarkedet er lite og trangt.

– De aller færreste kunststudenter får en fast og relevant 100 % stilling etter endt utdannelse. Man må nesten belage seg på å ha flere forskjellige jobber i tillegg til å drive med kunst for å få det til å gå rundt økonomisk. Et kutt i studiegjelda hadde lettet noe av det økonomiske presset, sier Brosten.

Kunstfagsstipend revisited?

Fram til 2002 fikk alle kunststudenter det som da het kunstfagsstipend. Stipendet sørget for at kunststudenter fikk en litt større del av studielånet sitt utbetalt som stipend, sammenlignet med andre studenter.

I praksis betød dette at kunststudenter satt igjen med litt mindre studielån enn andre studenter etter endte studier. I dag får kunststudenter lån og stipend på lik linje med alle andre studenter. Talent Norges forslag til sletting av studiegjeld ligner den gamle ordningen.

Får konsekvenser for kvaliteten

Brosten er ikke i tvil om at bedre økonomiske vilkår for kunststudenter ville ha fått positive ringvirkninger for norsk kunst.

– Sånn den økonomiske situasjonen er for norske kunstnere i dag, er det svært få som kan leve av kunsten alene. Det betyr at kunsten i mange tilfeller må nedprioriteres. Det er klart det får konsekvenser for kvaliteten, sier Brosten.

Hun ser tydelig hvordan dårlig økonomi påvirker sitt eget fagfelt. Norsk mote er på langt nær på høyde med de fleste andre europeiske lands moteindustri.

– Dårlig råd og tid fører ofte til dårlig design. Har man ikke tid til å jobbe med prosjektet sitt fordi man må ta seg ekstrajobber for å overleve får dette selvfølgelig konsekvenser for resultatet, forklarer Brosten.

Urettferdig ordning

Brosten får støtte fra Hilde Tørdal, styreleder i Norske billedkunstnere (NBK).

Tørdal ser at mange unge, nyutdanna kunstnere sliter økonomisk, og er overbevist om at en gjeninnføring av kunstfagsstipendet ville ha utgjort en forskjell.

– Kunststudenter som blir ferdige med lange utdannelser i dag, har det vanskeligere enn den eldre generasjonen kunstnere, som hadde kunstfagsstipend. Den eldre generasjonen hadde mye mindre studielån å betale ned etter endt utdannelse enn hva den yngre generasjonen som har tatt kunstutdannelse etter 2002 har, sier hun.

Hun er overraska over at initiativet til en sånn ordning kommer fra Talent Norge, men støtter innholdet i høringsinnspillet.

– Dersom Talent Norge ønsker en slik ordning, er det flott. NBK støtter det forslaget, sier Tørdal.