– Skeiv kunst for at heterofile skal få konsumere det

I 2022 var det skeivt kulturår i Norge. Dette året merker markeringen for at er 50 år siden sex mellom menn ble avkriminalisert i Norge. Målet med feiringen var å synliggjøre skeive liv og skeiv kunst og kultur.

Ifølge Oslo kommune sine nettsider ønsket de at Skeivt kulturår skal gjøre at 2022 huskes som det året da vi anerkjente og feiret det store kjønns- og seksualitetsmangfoldet i byen vår. De skriver videre at dette er noe som beriker livene til alle som bor i Oslo og resten av landet.

Dessverre er det ikke alle som har hatt denne opplevelsen av skeivt kulturår.

Heteronormativ penetrering

Hege Skarrud (31) skrev tidligere i januar et leserinnlegg i Klassekampen hvor hun uttrykte sin misnøye over hvordan hun mener at skeive i 2022 ble slept gjennom det heteronormative dogmet.

«Jeg orker ikke å føle meg som en maskert sirkushest», står det skrevet i Skarrud sin artikkel.

Videre skriver Skarrud at det skeive kulturåret opplevdes for flere som en forlengelse av den heteronormative penetreringen av det skeive.

Vi har snakket med Mari Qviller (22). Hun jobber frilans som manusforfatter både for scene og film. Qviller jobber fra og med skeive perspektiver når hun skriver. Hun har akkurat blitt ferdig med å studere manus på høyskolen, NSKI.

For få skeive

I forbindelse med skeivt kulturår utlyste Kulturrådet en søknad der man kunne søke om midler til diverse kulturprosjekter, som en del av markeringen. Qviller forteller at hun var blant søkerne Kulturrådet fikk i forbindelse med hvem som skulle få støtte til skeivt kulturår.

Hun mottok ikke støtte og har heller ikke vært med på et prosjekt under fanen skeivt kulturår.

Qviller forteller at hun er skuffet over hva skeivt kulturår ble til.

– Man har prøvd på noe bra, men jeg tror det uansett blir vanskelig når majoritetssamfunnet skal inkludere en minoritet på sine premisser.

Qviller retter en åpenbar misnøye rundt hvordan skeivt kulturår har blitt håndtert av de som bestemmer.

– Det har vært for få skeive folk som har fått lov til å legge premissene for hvordan skeiv kultur skal inkluderes.

Skeiv = bra

Qviller forklarer at det i bunn og grunn har handlet om at skeiv=bra, og at det er kult å være skeiv.

Hun har veldig tro på intensivordninger fra staten, men mener at de må være mer treffsikre.

– Det må styrke de skeive kunstnernes virke og ikke oppfordre til å skape innenfor de rammene som majoritetssamfunnet har satt.

Etter Qvillers mening, var det veldig strenge firkantede rammer for hvem som fikk støtte fra kulturrådet under skeivt kulturår. Hun fikk på følelsen at de som skulle dele ut midlene allerede hadde en idé om hva de ønsket, og at det dermed ikke lenger var snakk om skeiv kunst for skeive.

– Skal man lage skeiv kunst for at heterofile skal få konsumere det, eller skal man lage skeiv kunst fordi skeive trenger å se seg selv, og se folk som er som dem? Spør Qviller.

Ikke plass til de unge stemmene

Qviller forklarer at når man av samfunnet blir avkodet som skeiv blir man stemplet.

– Samfunnet leser meg ikke som lesbisk, men som skeiv. Altså bare et menneske som bryter med kjønnsnormen. Derfor tenker jeg at om intensivordningen fra Kulturrådet handler om å presentere skeive som ser ut som heterofile, eller som for eksempel bestemoren min tenker at er ukontroversielle. Da har man bomma, mener Qviller.

Hun mener skeivt kulturår ikke stimulerte til unge stemmer. De midlene som ble delt ut ble gitt til institusjoner og museer, og ikke til nye freelance kunstnere som hadde behov for støtten, forteller Qviller.

– Det har vært skikkelig vanskelig for nyetablerte, skeive kunstnere å delta i skeivt kulturår, fordi det har vært de store etablerte stemmene som har fått tildelt støtten.

90 prosent måtte få avslag

Torbjørn Urfjell er direktør for samfunn og arena i Kulturrådet. Han er ikke enig med Qviller om at midlene kun gikk til de store, etablerte institusjonene, men mener heller at det var en god bredde på hva pengene ble brukt til.

Urfjell mener imidlertid man må ta et skritt tilbake og se hva skeivt kulturår faktisk var. Han mener kritikken tar utgangspunkt i at noen mennesker «styrte» skeivt kulturår.

– Skeivt kulturår er eid av alle og av ingen. Det har ikke noe styre, men er et klassisk eksempel på en bevegelse som blir til fordi noen tar tak i det, sier Urfjell.

Skeivt kulturår var i utgangspunktet et initiativ fra Skeivt arkiv, sammen med Nasjonalmuseet og Nasjonalbiblioteket for å markere at det i 2022 var 50 år siden sex mellom menn ble avkriminalisert i Norge.

Disse oppfordret samtidig andre institusjoner og privatpersoner til å bli med på markeringen. Forrige regjering fulgte opp med å utlyse 5 millioner kroner i tilskudd til diverse kulturprosjekter som en del av markeringen, før nåværende regjering la til 5 millioner ekstra i potten. Det er Kulturrådets oppgave å fordele disse midlene.

– 90 prosent av de som søkte måtte få avslag i første runde, sier Urfjell, som mener Kulturrådet fikk til en god fordeling av de 10 millioner kronene de hadde til rådighet.

Direktøren, som selv deltok under skeivt kulturår som sanger i Fagottkoret, forteller at han har vært en del av den skeive bevegelsen i 30 år. Hans erfaring er at bevegelsen hele tiden har vært preget av private initiativer uten hierarkisk struktur.

– Noe av kritikken tar utgangspunkt i at det er «noen andre» som har arrangert skeivt kulturår, sier Urfjell, som mener kulturåret heller var en sammensetning av diverse initiativ fra skeive aktører.

Jenter som kliner og gay bestfriends

Urfjell fikk svare på kritikken mot kulturrådets håndtering av skeivt kulturår.

Likevel mener Qviller at det er flere store problemer med det heteronormative dogmet, og de «skeives» plass i det. Ett eksempel, forklarer Qviller, er at de skeive tidligere hadde møteplasser som barer og klubber der de kunne møte andre skeive. Qviller, som fortalte om det samme i Universitas i fjor, mener det ikke er slik lenger.

– Du skjønner at når heterofile guttegjenger drar på en skeiv bar for å se jenter kline med hverandre, og heterofile jentegjenger drar på skeive barer for å finne en «gay bestfriend»,

da mister jo møteplassen hele poenget, sier Qviller

Noe av dette gjør at Qviller kan kjenne seg i Hege Skarruds beskrivelse av å føle seg som en «maskert sirkushest» for heterofile.

Eksotifisering av skeive mennesker

Så fikk Oslo kommune oppfylt sitt mål om at 2022 skulle huskes som det året da vi anerkjente og feiret det store kjønns- og seksualitetsmangfoldet i byen vår?

Tydeligvis er ikke alle like overbevist.

Qviller mener initiativet førte til en slags eksotifisering av skeive mennesker, hvor heterofile kan klappe seg på skulderen fordi de har gått på «skeivt teater».

– Det blir en slags dikotomi, mellom de skeive og de ikke skeive. Og det finnes jo flere ting i verden enn de som er skeive og de som ikke er skeive, sier Qviller.