Forgangne og ferske linjer om det å velge fritt

Hva: Utstillingen «Mitt liv! Mitt valg?»
Hvor: Nasjonalmuseet
Når: 13. oktober 2023 til 31. mars 2024

Hver dag tar vi mennesker rundt 35.000 større eller mindre valg. Høyre eller venstre? Buss eller bein? Kort eller kontant? Denne morgenen har jeg valgt å dra til Nasjonalmuseet for å se deres nye utstilling Mitt liv! Mitt valg?, hvor de trekker linjer på tvers av århundrer for å løfte frem en evig problematikk: Hvordan skal unge velge sin fremtid?

Trikken velger å kjøre fra meg, og jeg ender opp med å måtte småløpe forsinket inn i det lille røde rommet utstillingen befinner seg i. På veggen rett fremfor meg blir jeg møtt av kollasjer av Erik Werenskiolds (1855-1938) skisser til Jonas Lies bok Familien på Gilje.

Uferdige og ferdige tegninger viser Werenskiolds prosess i å fange romankarakterenes følelser og tankeliv. Strekene er strenge og fargeløse, men evner å gi inntrykk av den følelsesstormen karakterene i romanen de befant seg i – særlig hvordan bokas unge døtre i varierende grad valgte det livet de ville.

Jeg velger så å flytte blikket vekk fra de gamle strekene, og mot tegningene tegnet av moderne blyanter. Samtidskunstnerne Gelawes Waledkhani (1982) og Hanne Lydia Opøien Figenschou (1964) har begge fått i oppgave av Nasjonalmuseet å lage hvert sitt samtidsrelevante kunstverk inspirert av Werenskiolds skisser.

Waledkhani stiller med tre verker som alle bærer preg av hennes kurdiske bakgrunn. I tegningen hennes, «Flowers of Resistance» (2023), møter vi en kvinnelig kurdisk soldat plassert i et fjellandskap. Bildet er mettet av symbolikk og referanser til moderne kurdisk frigjøringskamp, hvor blomstene viser en sterk kontrast mellom blomstenes skjønnhet og farlighet. Dette er blomster som ikke kan plukkes, men som har valgt å bli våpen i et folks frigjøringskamp. Den kvinnelige soldaten utstråler en stillferdig besluttsomhet, en dyp overbevisning om at hun har tatt det rette valget. Slik sett har Waledkhani løst oppgaven på mesterlig vis.

I motsetning til Waledkhani, som bruker farger i sine tegninger, stiller Figenschou med et verk tegnet i gråskala på sort papir. Verket består av 30 mindre tegninger hvor noen av motivene er tegnet opp ned, derav navnet «Falling Heroes» (2023). Kunstverket utforsker moderne motiver som nakne kvinnekropper, abort symbolisert gjennom strikkepinner, botoxfylte lepper og ansiktsløse figurer.

Tegnestilen er ikke strengt rettlinjet som Werenskiolds. Figenschou leker med sirkulære bevegelser og skaper et originalt uttrykk både på avstand og nært hold. Men uansett er Figenschous fremstilling av valgets kval langt mer kryptisk enn Waledkhanis.

Figenschous bilder er muligens så kryptiske at Nasjonalmuseet har valgt å utstyre verket med en iPad med forklaringer for hver av de 30 bildene. Jeg velger å mene at dette fjerner noe av poenget med billedkunst, som er verkets umiddelbare formidling av mening til tilskueren. Prøv heller å mane meningen ut av verket, før du må bruke iPadens meningsfasit. Den er utvilsomt hjelpsom, men er det i grunn en bjørnetjeneste?

Jeg velger så å ta et skritt tilbake for å se utstillingen i sin helhet. Utstillingen er liten, men blir av det veldig tilgjengelig. Mine øynes estetiske sult forlater rommet akkurat passe mette. Ved å grave frem fortiden og la nåtiden inspirere seg av den, har Nasjonalmuseet satt sammen en sympatisk utstilling som viser at unge mennesker på tvers av århundrer føler likt om det å velge. Det er vanskelig å ta valg, og det har det alltid vært. Og slik kommer det kanskje også alltid til å være.

Utstillingen Mitt liv! Mitt valg? er del av Tegnetriennalen 2023 – All that Lies Between, arrangert av Tegnerforbundet – senter for tegnekunst.