Studiestøtte til besvær

– Lån gir en negativ påvirkning på den mentale helsa, og jeg blir mer stressa av det.

Det sier samfunnsøkonomistudenten Polina Malinina (21). Siden hun begynte å studere, har hun levd på 3515 i studiestøtte fra lånekassen, for å få minst mulig lån. For å få det til å gå rundt jobber hun 60 timer i måneden i en klesbutikk.

Fram til hun fikk seg jobb, fikk hun hjelp fra foreldrene til å betale husleia for studentboligen på Sogn studentby.

Malinina ønsker å kjøpe seg bolig i Oslo en dag. Derfor tar hun så lite studielån som mulig.

– Jeg prøver å klare meg og skape en bedre fremtid for meg selv. At jeg da i tillegg skal skylde noen noe etter å ha fullført utdanningen synes jeg er sinnsykt å tenke på, sier Malinina.

Hun merker at vennene og medstudentene hennes er frustrerte.

– Spesielt de som bor privat. Det er et misforhold mellom dagens inflasjon og den lave studiestøtta.

Med nye prisøkningen ligger leia for studentboligen hennes på Sogn Studentby nå på 5000 kroner.

– Jeg blir litt irritert fordi jeg bor i kvartett, jeg deler både bad og kjøkken, og jeg bor utenfor Ring 3. Stipendet dekker ikke engang det som skal være et av de billigste alternativene.

Høyre foreslår mer lån

Malinina har regnet ut at hun trenger cirka 16 000 kroner i måneden for å klare seg godt på egenhånd.

Likevel hender det at hun må spørre foreldrene om hjelp mot slutten av måneden, til for eksempel månedskort til kollektivtransport. Hun understreker at hun er heldig som har foreldre som kan bidra med en slant når det blir tynt i slutten av måneden.

Men til tross for 60 timer på deltidsjobben i måneden, merker Malinina at beløpet på sparekontoen har gått nedover.

Hun får det likevel til å gå rundt. De fleste som studerer må derimot søke om maks utbetaling fra Lånekassen. Studenten som får fullt lån og stipend fra Lånekassen, får 126 357 kroner i studiestøtte i løpet av ett studieår.

Lever man bare på studiestøtta, går man i underskudd med 5 403 kroner i måneden når levekostnadene er dekket, ifølge en beregning fra Norsk studentorganisasjon (NSO).

I sommer foreslo nestleder i Høyre, Henrik Asheim, å tilby et lån til studentene på 40 000 kroner på toppen av studiestøtta. Til VG sa han det kunne forebygge at studenter tok opp forbrukslån eller anskaffet seg kredittgjeld.

Det fikk studentorganisasjonene til å reagere.

NSO krever 1,5 G

Leder i NSO, Maika Marie Godal Dam, kritiserer at det nok en gang tilbys lån til studentene, fremfor en økning av støtta.

«Vi mener at studiestøtta skal økes og knyttes til 1,5G, noe som for i år ville vært nesten 40 000 kroner mer.», skriver NSO-lederen i en e-post til Universitas.

For å sikre en økning av dagens studiestøtte jobber NSO for at det skal bli en post som prioriteres i statsbudsjettet.

“Vi har presset på at studentenes økonomiske situasjon må bli bedre i over ti år, og det kommer vi ikke til å gi oss på”.

Videre mener Dam at det må gjøres kostbart for regjeringen å ikke øke studiestøtten.

Hvis den ikke økes, må politikerne akseptere at mange må bruke lengre tid på å fullføre studiene, ifølge henne.

“Da bruker vi lengre tid på å komme ut i arbeidslivet. Det er ingen tjent med.”

Samfunnsøkonomistudentet Malinina er glad hun har sluppet å ta opp lån. Hun har stor medfølelse for dem som må.

– Jeg forstår forslaget til Høyre fordi det er bedre å ta opp studielån enn forbrukslån, men det er bare mer lån. Man blir bare mer og mer forgjeldet, og klarer til slutt ikke å komme seg ut av det, sier hun.

Universitas skrev i februar at en av tre studenter har tatt opp kreditt for å bøte på studiestøtta.

– Det er paradoksalt at man må droppe ut av studiet for å betale for studiet, sier Malinina.

Hun tror årets statsbudsjett blir nok en skuffelse for studentene.

– Studiestøtten øker nok, men det blir ikke mye. Og det øker ingenting i forhold til den generelle prisøkningen, frykter hun.

Malinina mener det kan få konsekvenser for hvor mange som tar høyere utdanning. Hun håper regjeringen lytter til problemene til dagens studenter, og at studiestøtta justeres opp, slik at den blir tilstrekkelig til å leve av.

– Hvis ikke blir konsekvensen at folk dropper ut, fordi de går økonomisk i minus.

Hun har tillit til at studentorganisasjonene står på krava om økt studiestøtte:

– Jeg vet at Studentparlamentet ved UiO kjemper hardt for denne saken. NSO også. Jeg håper at vi får et godt resultat.

Mål om 2,5 G i Rødt

Hege Bae Nyholt leder Utdannings- og forskningskomiteen og er stortingsrepresentant for Rødt (R). Hun mener det er helt legitimt at studentene krever å ha tid til å være studenter.

Derfor har Rødt programfestet et mål om å øke studiestøtta til 2,5 G og at alle studenter skal fullstipendieres og dermed skal kunne studere uten å måtte ta opp studielån. I Rødts alternative statsbudsjett settes likevel kun av penger til en økning fra 1,2 til 1,3 G.

Nyholt forventer at Regjeringen legger frem et statsbudsjett med mer penger til studentene. Da blir høyere utdanning tilgjengelig for flere, mener hun.

– For at det skal gå, kan det ikke være sånn at bare de som har foreldre som kan bidra kan studere. Eller at kun folk med god helse, som kan ha en deltidsjobb på Kiwi for å overleve, kan studere.

Nyholt råder studentene til å stå på krava om å bli hørt og regnet som en del av den øvrige befolkningen.

– Det blir studentenes ansvar å jobbe for et studentdemokrati hvor studentene selv opplever at man kan være en kraft i sin egen hverdag, samtidig som det offentlige må ta mer ansvar for studentvelferden, sier hun.

– Dette krever overskudd til å ta tak i sin egen hverdag. Hvis det bare handler om å holde ut studiehverdagen, blir det ikke så mye tid til overs. Økonomisk bekymring og høyt arbeidspress forsterker det, legger hun til.

Lagt opp til å jobbe ved studiet

I en e-post til Universitas skriver statssekretær i Kunnskapsdepartementet Oddmund Løkensgard Hoel at studiestøtten justeres hvert år etter forventet utvikling i konsumpriser for varer og tjenester.

“En økning i studiestøtte utover prisjustering har en betydelig kostnad som må veies opp mot andre viktige saker.”

Videre skriver Hoel at de har forståelse for at det er trangt å leve av studiestøtta bare elleve måneder i året.

“Derfor er utdanningsstøtten lagt opp sånn at den gir studentene muligheten til å jobbe ved siden av studiene.”.