Naturopplevelse: Panoramavinduer er nesten blitt en selvfølge i nye, norske badstuer. Badstuforfatter Hallgrim Børhus Rogn mener flytebadstuene tilbyr den mest tilgjengelige naturopplevelsen i Oslo sentrum.

Badstua har aldri vært heitere

I badstua kan du oppleve alt mellom meditative ritualer og fylla. Unge står i bresjen for den voksende kulturen, mener badstugründer.

Publisert Sist oppdatert

Badstutips

  • Hallgrim Børhus Rogn, en av forfatterne bak Badstufolk, har gitt Universitas sine beste tips for ferske badstugjengere:
  • 1) Unngå 90 grader og knusktørr badstue. Det trenger ikke være så sykt varmt, og bruk damp. Den våte varmen er mer behagelig enn det knusktørre greiene for de fleste.
  • 2) Sett deg på det benkenivået som føles godt. Sett deg på nederste benk om det er for varmt. Ikke klag på for mye damp om du sitter øverst.
  • 3) Se an stemninga, og vær med på den viben som er i badstua. Noen ganger er det stemning for å gå litt inn i seg selv, mens andre ganger er folk i skikkelig modus for å prate og bli kjent.

Veggen av varme slår i ansiktet. Gradestokken sniker seg sakte oppover. Med utsikt utover Bjørvika, sitter vi tett på de tre benkeradene.

Tre menn i 40-årene forstår ikke helt hva de har blitt med på. Én annen har tatt med seg noen venninner etter lovord fra en kollega. En tysk doktorgradsstipendiat på research-tur kastet seg rundt i siste liten for å bli med.

– Om dere skal prate, er det fint om dere går ut, sier Edwin Cabascango. Han skal lede tolv stort sett uerfarne badstu-gjengere gjennom et ritual. Ulike aromaer skal sverme rundt i rommet, mens temperaturen stiger. Svetten pipler allerede. Alle får utdelt en hvit lue laget av en ullblanding.

Meditativt: Edwin Cabascango går i badstue nesten hver eneste dag. Han føler det renser kroppen. – Man kommer til en behagelig og fin tilstand. Det blir nesten meditativt.

Cabascango deler ut varm mynte-te som brenner på tunga. Kroppen skal varmes opp fra innsiden. Karene har ikke sjans til å holde igjen humringen.

Les også: “Den store utepils-guiden”

Badstufeber i byen

Det som på avstand må se ut som tolv hvitluede nisser på Langkaia en sur kveld i mai, er langt fra de eneste som benytter seg av badstuene i hovedstaden.

Gjennom årets fire første måneder har Oslo badstuforening hatt over 60.000 besøk. Til sammenligning var 25.000 innom foreningens badstuer i hele 2019 – det siste året uten koronarestriksjoner. I 2021 var det mellom 40.000 og 50.000 besøk på foreningens tre avdelinger. Også badstuaktøren Kok melder om økt pågang og «trøkk» i sine badstuer.

Kok-eier og -grunnlegger Kristin Lorange mener unge har vært avgjørende for badstufeberen de siste årene.

– Unge har vært spydspissen i den voksende interessen for badstue hos oss. Det var først de mellom 25 til 35 år som strømmet til, så har andre aldersgrupper, både yngre og eldre, kommet litt etter hvert.

Generalsekretær i Oslo badstuforening Ragna Fjeld er av samme oppfatning.

– Unge har vært en av våre største grupper hele tiden. De er nytenkende, prøver nye ting og det har vært et rimelig tilbud, sier hun.

– Badstue burde bli like vanlig for nordmenn som det å gå på ski

Ragna Fjeld, generalsekretær i Oslo badstuforening

Hun tror badstufeberen har kommet for å bli.

– Badstue burde bli like vanlig for nordmenn som det å gå på ski.

Fra Ecuador til Langkaia

Cabascangos badstureise begynte lenge før den overskyede maikvelden på Langkaia. Han var fire eller fem år første gangen han var i badstue, i Ecuador.

– Det er en annen type badstue. Man har fokus på å bruke eucalyptusblader og andre planter og urter. For 13 år siden flyttet han fra hjemlandet til Norge, for å studere pedagogikk. Etter han fullførte en mastergrad i dans ved Kunsthøgskolen i Oslo (Khio) i fjor, har han begynt å jobbe for Oslo badstuforening, og er flåtesjef for avdelingen på Langkaia, Bademachinen.

Pisk meg: Med en bukkett eucalyptus, pisker Edwin Cabascango ferskt, kaldt vann over badstu- gjengerne, så det skal bli lettere å holde ut i varmen.

Han legger en bukett med eukalyptus over badstusteinene. Det er minner fra barndommen og hjemlandet han bruker når han velger hvilke urter og planter han skal bruke under ritualene.

– Jeg har mange minner av at vi drikker anis-te eller kanel-te for å varme kroppen om vinteren. Hvis anis og kanel har en evne til å varme kroppen min, så kan jeg også bruke det for å varme rommet.

Cabascango heller anis-te over eukalyptus-plantene. Øverste benkerad kjenner dampen hardest. Etter noen minutter er det tid for pustepause og bading. Den ene fyren tar sats og går for en velkjent bomba ut i det 11 grader kalde vannet.

– Badstuen beskrives som «gymnastikk for blodårene»

Hans Hägglund, professor i medisin ved Universitetet i Uppsala

Les også: “Heterofile drar på byens homo-klubber, er det ok?”

– Klikket helt

Den økende interessen for badstue i Norge er del av en internasjonal trend med økt fokus på helse og velvære, ifølge Hallgrim Børhus Rogn. Sammen med barndomskompisen Knut Lerhol, har han skrevet boken Badstufolk.

– Det har klikket helt de siste fem-seks årene, sier han.

Badstuens historie her til lands går tilbake hundrevis av år. Vikingene tok tradisjonen med seg fra tokter i øst, men den har forsvunnet i perioder. I første omgang slo kirken ned på bruken: den var umoralsk og spredte sykdommer. Badstuene dukket opp igjen, særlig i norske grender, på 1940- og 50-tallet, men etter innlagt vann ble en selvfølge, ble det igjen mindre vanlig. Til nå. Den nye norske badstukulturen er derfor svært ung.

– I for eksempel Finland er det mange meninger om hvordan rommet skal være, og hvordan man gjør ting i badstuen. Men i Norge har vi ikke noe regelsett, de fleste vet ikke hvordan man tar eller bygger badstue. Man kan si det er en en svakhet, men jeg syns det først og fremst er en styrke.

Badstuen er en unik plass for gode samtaler, mener han.

– Det er den siste mobilfrie møteplassen vi har. Er du på byen eller på en restaurant, så er det så lett å alltid sjekke telefonen. Det skjer ikke i badstua.

Tilbake i ilden

Mens enkelte kaster seg ut i vannet på Langkaia, er det noen som kvier seg. Den tyske doktoranden ser skrekkslagent på vannet, mens en norsk softwareutvikler, som har tatt med seg sin utenlandske kjæreste, går halvveis ned badestigen før hun ombestemmer seg og fyker opp igjen.

Badstuen, som for bare noen minutter siden virket uutholdelig i over en time til, føles plutselig behagelig. Vi er klare for andre runde av ritualet.

Cabascango heller kanel-te på badstuovnen. Det er sterke saker, og halsen tørker til. Samtlige av deltakerne må hoste fra seg.

– Det var veldig sterkt, så jeg måtte kaste

på litt lavendel, forteller Cabascango i etterkant. Men der og da så det helt planlagt ut.

Han gir ikke fra seg så mye som et kremt. Døren slenges opp. Både lukten og varmen er intens.

– Hvem er det som knekker først? humrer en av mennene. En hovmodig kar er fornøyd med sin egen spøk.

Les også: “Så ofte har norske studenter sex”

De mest chille folka

Fra ritualet på Bademachinen ser vi rett på konkurrenten Kok sine badstuflåter. Noen dager senere har skylaget lettet, og solen steker på de som har tatt turen på fellesbadstuen.

– Can you help with this for a second?

To italienske digital nomads fikler med gopro-kameraet, og spør den fotokyndige utsendte fotografen fra Universitas om hjelp til et klipp. Samtidig setter jeg meg ned på kne for å få det beste bildet av en norsk og tysk venninne. De sitter på kanten av flåten og kjøler bena i det ikke altfor innbydende vannet i Bjørvika. Bak skinner sola tilbake i glassfasaden på operaen og himmelen er knallblå. At badstuen er en helt mobilfri møteplass, er vel ikke riktig å si.

Badstumester Alida Ujvari (23) er i likhet med Cabascango glad i lukter og duft når hun går i badstue. Hun bruker eterisk olje.

– Det som er fint med å ha oljer i badstue er at det blir som med yoga. Man fokuserer på pusten og tømmer hodet. Vi gjør det samme i badstuen når man får lukter. Da blir det nesten meditasjonsaktig, sier hun.

Verten: Én dag i uken legger Alida Ujvari (23) vekk pensumbøkene for å jobbe som badstumester. Selv elsker hun bade-badstu kombinasjonen; Det gir henne en «kickstart på alt i kroppen».

Om noen uker leverer hun bacheloroppgave i internasjonale studier ved Universitetet i Oslo. Men mellom skriveslagene på Blindern jobber hun én dag i uken som badstumester på Kok. Hun tar imot gjester, fyrer opp og holder badstuene varme. Kundene er mangfoldige: Turister, barnefamilier, mange vennegjenger. Og det er høysesong for utdrikningslag.

Der hun står i solveggen i en avslappet holdning og med solbrillene på, virker det ikke så ille. Universitas’ fotograf bemerker seg:

– Jeg føler badstufolk er de mest chille folka. Du kan ikke være en stressa fyr og ta masse badstue.

Han har kanskje et poeng.

En kjemisk glede

Ujvari anslår at hun selv går i badstue to ganger i uka, helst kombinert med bading.

– Jeg elsker å bade, men jeg er ikke en av de gærningene som orker å isbade uten å få varme seg.

Møtet mellom kaldt og varmt gjør noe med kroppen og sinnet, opplever hun.

– Jeg blir veldig oppfrisket av det. Man kjenner kroppen begynner å jobbe, og varme opp seg selv. Plutselig kan du stå ute i minusgrader etter å ha badet i vann som er to grader, men du er varm, fordi kroppen bare varmer seg selv, sier hun.

– Det gir en kickstart på alt i kroppen.

Les også: “Droppet ut av studier for å bli spirituell coach: – Folk er redd jeg har blitt gær'n”

Klimakset

Tredje runde av ritualet skal begynne. Etter å ha delt gruppen i to, er det plass til å legge seg ned på benkene. Det skal bli ordentlig varmt nå: Et slags klimaks i ritualet skal nås.

– Jo varmere det er i selve rommet, før man deretter møter kaldt vann, jo tydeligere påvirkning har det på blodsirkulasjonen. Hvis det ikke blir ordentlig varmt, så blir det litt halvveis, sier Cabascango.

Han bruker kanel og stjerneanis, i tillegg til salvie og rosmarin på ovnen. Sammen med den intense varmesensasjonen begynner luktesansen å jobbe.

– Man blir bombardert av flere forskjellige, behagelige lukter. Da har man ingen andre muligheter enn bare å slippe. Man kan sende hele kraften av kroppen ned i benken.

– Å ta badstue, det blir som å rense kroppen

Edwin Cabascango, flåtesjef og ritual-ansvarlig i Oslo badstuforening

Han dypper en bukett eukalyptus i en bøtte med ferskt vann, og pisker vannet ut i rommet. Han drar den kalde buketten langs kroppene. Den intense varmeopplevelsen føles med ett mer holdbar. Etter hvert plukker han opp øsen. Den utenlandske kjæresten skriker til i det han blir skylt ned av en halvliter kaldt vann, helt uten forvarsel.

– Jeg hadde ingen anelse om at det skulle komme. Jeg trodde kroppen min brente opp, ler han i garderoben etterpå.

Selv tar Cabascango badstue nesten hver dag.

– Å ta badstue, det blir som å rense kroppen. Det å kunne møte kaldt vann og et varmt rom, det stimulerer noen ting i kroppen. Man kommer til en behagelig og fin tilstand. Det blir nesten meditativt, sier han.

Treningsøkt: Sitte på stumpen, men få like mye ut av det som en tur på treningssenteret? Den svenske medisinprofessoren Hans Hägglund forteller at de biologiske effektene fra et badstubad kan sammenlignes med en normal eller høyintensiv tur.

Hormoner, immunforsvar,blodsirkulasjon

Hans Hägglund er professor i medisin ved Universitetet i Uppsala, og er en av de mest anerkjente akademikerne på badstufeltet.

– Det er de positive effektene på hjertet og blodårene som oftest tilskrives badstubad eller passiv varmeterapi. Badstuen beskrives som «gymnastikk for blodårene», skriver han til Universitas på e-post.

– Mange av de biologiske effektene av varme, ligner de vi ser under fysisk aktivitet. Effekten av et badstubad på kroppen kan faktisk sammenlignes med en normal eller høyintensiv tur.

Å gå i badstue utløser en rekke reaksjoner i kroppen. Blant de mest merkbare er svetting og hjertebank. En normalstor person svetter vanligvis mellom en halv og én liter i timen ved et badstubad, mot tre til fire liter under et maraton.

Men badstubadingen har også mindre merkbare effekter på kroppen. Blant de viktigste er effektene på blodsirkulasjonen, hormonsystemet og immunsystemet.

– Den forhøyede hud- og kroppstemperaturen under både fysisk anstrengelse og varme er en stressreaksjon for kroppen. Det betyr at flere stresshormoner frigjøres, spesielt adrenalin, noradrenalin og kortisol, forklarer Hägglund.

Det finnes noen vitenskapelige bevis for at badstubadingen kan brukes for å bedre søvnmangel, lett depresjon, angst, kronisk utmattelsessyndrom og andre psykiske lidelser, i tillegg til muskel- og leddsmerter, hjertesvikt, høyt blodtrykk og hudsykdommen psoriasis.

Kombinasjonen av den varme badstuen og bading i kaldt vann er mye mindre studert.

– Når vi tråkker ut i kaldt vann øker luftveiene og pulsen, noe som gjør at flere hormoner frigjøres, som adrenalin og endorfiner, og dette kan oppleves som et kick, nytelse eller eufori.

– Kan det være farlig å bruke badstue for noen?

– Jeg pleier å si at alle som kan gå inn i badstuen kan gå ut av badstuen. De aller fleste som har en eller flere sykdommer kan fortsette å ta badstue eller starte badstukarrieren uten risiko.

Han mener også kunnskapen på feltet blant fagfolk kan være mangelfull.

– Jeg ser ofte, spesielt når jeg bader i utlandet, at det er oppsatt advarselsskilt der folk med ulike typer hjertesykdommer oppfordres til å rådføre seg med lege før de går inn i badstuen. Problemet er at leger og annet helsepersonell ikke har nok kunnskap på området. Derfor oppstår ofte forvirring, myter og feil, skriver han.

– Faktisk viser de siste års forskning at det er bra for mennesker med ulike typer hjertesykdommer å ta badstue, på samme måte som det er bra med fysisk aktivitet.

Badstu-forfatter Børhus Rogn mener konkrete positive helseeffekter heller ikke er alt som betyr noe.

– Det viktigste er at det er digg, det føles godt, og du får hodet på plass. Det er opplevelsen du får som er det viktigste, sier han.

En rensende avslutning

Siste runde av ritualet er i gang på Langkaia. Den gjennomvarme kroppen er øm og sliten. Cabascango deler ut en hjemmelaget skrubb av havsalt, eksentriske oljer og kokosolje. Han heller en lavendel-blanding på ovnen.

– Man får en følelse av at man renser kroppen. Derfor bruker jeg det på slutten.

Så går han. Vi kan bli igjen i badstuen så lenge vi ønsker.

– Er det sånt opplegg her hver gang eller? spør han som tok bomba, når kysten er klar.

Han blir forsikret om at det går an å bestille vanlig drop-in, uten aromaer, urter og olje. En ung kvinne forteller at på Salt har hun vært med på et helt annet opplegg med DJ og alkoholservering. Tre karer ser entusiastisk på hverandre.

– Det er dit vi skulle dratt, gutta!

Badstuguide

Dette er noen av badstuene du kan benytte deg av i Oslo.

Oslo badstuforening

  • Pris for fellesbadstue 1,5 timer: 175 kroner for ikkemedlemmer. 100 kroner for medlemmer. Medlemskap koster 200 kroner i året. Ingen egen studentpris.
  • Pris for privat badstue 2 timer: Fra 1200 til 2500 kroner, avhengig av badstue.

Oslo badstuforening har badstuer på Sukkerbiten (12 minutter gange fra jernbanetorget), Langkaia (5 minutter gange fra jernbanetorget) og Kroloftet (i Svartdalen, 22 minutter med buss fra sentrum). På de to sentrumsnære avdelingene, kan du hoppe rett ut i vannet fra badstuen. Som badstunerd og forfatter Hallgrim Børhus Rogn sier: «Oslo badstuforening har den mest tilgjengelige naturopplevelsen i Oslo sentrum.» Naturopplevelsen blir kanskje noe mindre reell innerst i Bjørvika, hvor vannet til tider er særs lite innbydende. Det er litt bedre på Sukkerbiten.

Kok Oslo

  • Pris for fellesbadstue 2 timer: Mellom 200 og 250 kroner avhengig av tidspunkt for booking.
  • Pris for privat badstue 2 timer: Mellom 1520 og 2800 kroner, avhengig av tidspunkt.

Naturopplevelsen kan du like godt få hos Kok Oslo, et steinkast fra Oslobadstuforening, på Langkaia. I tillegg har Kok åpnet badstuer på Aker brygge. Dersom du blir rastløs, har også Kok «cruise»-badstuer: En badstuebåt som kan ta deg og gjengen med en runde rundt Hovedøya, med muligheter for å hoppe i havet underveis – men til en litt stivere pris.

Salt

  • Pris for fellesbadstue 2,5 timer: Mellom 150 og 195 kroner for student, avhengig av tidspunkt. 100 kroner for medlemmer.
  • Pris for privat badstue: Mellom 1495 og 3960 kroner, avhengig av badstue.

Langkaia bugner av badstuetilbud, hvor også Salt holder til, enda litt lengre ut. Her får du også tilgang på dusj (som de ikke har på Kok) med varmt vann (som de ikke har hos Oslo badstuforening), og en større garderobe. Dessverre tar det noen minutter å komme seg ut til fjorden for å dyppe seg, og du risikerer å allerede ha blitt litt kald igjen. Så løp!

SiO Athletica

  • Bonus: Det er basseng på Athletica Domus og kaldkulp på Athletica Vulkan; En ypperlig mulighet til å teste bade/badstue-kombinasjonen.

Dersom du må prioritere å drikke øl med vennene dine på kjellerpub i stedet for å bruke noen hundringser på fancy badstue, er det gratis å ta badstue hos SiO Athletica (dersom du er medlem, selvsagt). Det finnes badstuer ved samtlige av Athletica-sentrene, med unntak av Kringsjå. Det er kun én badstue på Athletica Blindern, og den er tilgjengelig for henholdsvis kvinner og menn annenhver dag. Velg din treningsdag med omhu!

Powered by Labrador CMS