– Jeg tror ikke folk er klar over hva snus er laget av

På et bord i kantina på Eilert Sundts hus sitter fem studenter som akkurat har fullført lunsjen sin. Som mange snusere nok vet, er det ikke sjelden at nikotinbehovet melder seg etter et tilfredsstillende måltid.

– Snuser dere?

– Jeg gjør det, sier Hennie (22), som avsløres av snusboksen som ligger foran henne på bordet.

– Og dere andre?

– Aldri, kommer det kontant fra Kristian (22).

De fire andre ler i vantro.

– Nei, men helt på ekte, jeg har slutta!

– Så du har gjort det før? Vært innom snusen?

– Mm.

Les også: UiO har vedtatt klimastrategi – XR demonstrerer:–⁠ Har blitt helt utvannet

Én av fem studenter snuser

Unge i Norge er snart røykfrie, men til gjengjeld har snusen tatt over som fast følgesvenn for mange. Studentgjengen på Eilert Sundts hus ser ut til å bekrefte statistikken: Hver femte student oppgir at de snuser daglig, ifølge Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (Shot) fra 2021. 28 prosent sier de snuser av og til.

Det er kanskje ikke så rart at snusen har vunnet slagmark, ettersom den gir mye færre dokumenterte helseskader i menneskekroppen enn røyk. Men hvilke skader gjør snusen på miljøet? Og hvor skal den egentlig kastes?

– Assaaaa… Det er jo et topplokk, så jeg legger det jo i topplokket, tømmer det i restavfall, sier Hennie.

– Har du noen gang kastet det i do?

– Ja… Det har jeg faktisk.

– Okei, vet du hva som skjer da?

De fem ser på hverandre før de bryter ut i en mildt skyldbetungt latterkule.

– Nei? Kommer det fra Hennie.

– Er det noe fælt?! Det forsvinner jo!

Rett ut i havet

Snusen forsvinner ikke. Den skal heller ikke i do. Likevel sier hele 18 prosent av alle i alderen 15-29 år at de har skylt ned snus i do de siste to årene, ifølge en undersøkelse fra Hold Norge Rent.

– Generelt sett skylles snus og sneiper ned i toalettet og ikke alt blir plukket opp av renseanleggene. Ved tette rør og pumper kan avløpsvannet gå i overløp og da renner urenset kloakk rett i havet. Da følger sneiper, snus og annet søppel med, sier Kine Lillerud, prosjektleder for dovett i Hold Norge Rent.

Man vet generelt mer om virkningene av sneip enn snus, først og fremst fordi sigaretter har vært på markedet mye lenger enn snusen, som fremdeles er en slags skandinavisk nisje. Men også snusen er et stadig større problem. I Oslo tronet sneipen på toppen med 42,5 prosent av alt søppel da Hold Norge Rent rapporterte i 2019. Snusen kom som en god nummer to med 20,6 prosent.

– Snus og sneip er ikke store, fysiske elementer som direkte skaper pumpestopp, men de er en bidragsyter til problemet. Sneiper inneholder også opptil 95 prosent plast og det er derfor veldig uheldig at dette havner rett ut i havet, forklarer Lillerud.

Verst i vann

Lillerud får støtte av NIBIO-forsker Erik Joner, som lenge har forsket på hvordan plast og miljøgifter oppfører seg når det ender opp i naturen.

Det er to hovedutfordringer med at rester fra snus og andre tobakksvarer havner i naturen: Det ene er miljøgiftene og det andre er plasten.

– Jo flere stoffer som forurenser inn i et system, jo mindre trenger man av hver før man ser en samlet skadeeffekt. Det kan gå utover organismers reproduksjon, fruktbarhet, avkom og for den saks skyld orientasjonsevne, sier Joner.

Verst er det likevel når miljøgiftene kommer i kontakt med vann fordi det sprer seg lettere enn i jord. En sneip kan alene forurense hundre liter vann, ifølge organisjonen Sneipfritt. Sigarettfiltrene fungerer blant annet som en langvarig bærer av og kilde til giftstoffer som tungmetaller i tillegg til nikotin. Kjemikalier fra tobakksprodukter gir fra seg ekstra uheldige effekter når de er i kontakt med vann og kan fortsette å lekke giftstoffer i opptil ti år, ifølge en forskningsrapport fra Norsk institutt for vannforskning (NIVA).

– I vann brytes både giftstoffer og plast ned mye langsommere enn i jord. Slik nedbryting er avhengig av to ting: Temperatur og oksygentilgang. Og i vann er det ofte lav temperatur og lite oksygen, sier Joner.

Plast i posen

I tillegg kommer problemene med mikroplast.

– Mange spytter jo snusen rett på bakken og jeg tror ikke folk er klar over hva den posen egentlig er laget av, påpeker Joner.

Den tynne “posen” som omslutter nikotinen du putter under leppa inneholder, nettopp, plast. Og når plast havner i naturen brytes det ned til stadig mindre partikler til det til slutt er mikropartikler av plast som kan ende de merkeligste steder.

– Spørsmålet er jo hva som skjer når snus havner på fortau og gater og deretter blir knust og revet opp av biler som kjører over det. Da blir det stadig mer fragmentert. Og jo mindre plastpartiklene blir, jo mer mobile blir de også. Da kan det for eksempel havne i bekker og i muslinger og gjellene til fisk som lever der.

– Plast er veldig lite nedbrytbart og når de havner i naturen blir de liggende der i veldig lang tid, legger han til.

Er snus mat?

Så snusen skal absolutt ikke i toalettet, men skal den sorteres i matavfall? Svaret er både ja og nei.

Hovedregelen er at snusen skal i restavfallet, men mange tenker det er naturlig at den skal komposteres som matavfall. Og det skyldes ikke bare at man ikke har fulgt med i søppelhåndteringstimen. Er du hjemme hos deg selv eller usikker på hvor snusen skal kastes, er svaret alltid at den skal kastes i restavfall.

Men på UiO har man lenge sortert snus som matavfall fordi matavfallet derfra brennes og blir til biodrivstoff.

– Her på UiO skal snus, både løssnus og posesnus, kastes i matavfallet, opplyser kommunikasjonsrådgiver ved Eiendomsavdelingen til UiO, Elisabeth Høgset Todal.

– Matavfallet ved UiO går kun til gjenvinning som biodrivstoff, på samme måte som annet næringsavfall fra for eksempel matbutikker. Siden UiOs matavfall ikke skal brukes til gjødsel på jorder og i blomsterbed, har ikke litt lim og plast fra snusposer noe å si.

Flyttet snus med tusj

Men dette har skapt en del forvirring, påpeker studentene i kantina i Eilert Sundts hus. Forvirring er kanskje også årsaken til at noen ser ut til å ville ta ansvaret i egne hender: Der det på UiOs søppelbøtter står at snus skal kastes i matavfall, er det nemlig noen som har strøket ut instruksjonen med svart sprittusj.

– Jeg har jo kastet snus i matavfallet før, for det står jo at man skal kaste det matavfallet. Da ble jeg forvirra og trodde jeg kunne gjøre det, og så var det en kildesorterings-konto som jeg følger på Instagram hvor jeg lærte at snusen skal i restavfall, sier Hennie og fortesetter:

– Og nå har noen har streket over snus med tusj og skrevet “snus” under kategorien restavfall istedenfor!

Kommunikasjonsrådgiver Todal ved UiO svarer ikke på spørsmål om hvem som har flyttet snusen med tusj, men skriver følgende i en e-post til Universitas:

– Jeg skjønner at det kan være litt forvirrende at studie- og arbeidsplassen har forskjellig ordning fra kommunen man bor i. Det blir jo ikke bedre av at noen klusser på informasjonsmateriellet vårt.

Todal opplyser videre at hun skal melde fra om at tusje-merkene må fjernes.

Skaper forvirring

At snus ved UiO sorteres som matavfall, får likevel leder Sylvelin Aadland av kildesorteringsstiftelsen Loop til å stusse.

– I alle kommuner er det slik at snus kastes i restavfallet hjemme. Det har aldri vært snakk om å sortere snus i matavfall hverken i de kommunale eller nasjonale ordningene for kildesortering, sier Aadland.

Loop driver blant annet tjenesten Sortere som jobber for å gjøre det enklere å kaste mindre og kildesortere mer, både hjemme og ellers. Ulike sorteringsmetoder skaper forvirring, nettopp slik studentene på UiO opplever, påpeker Aadland.

– Det er klart at jo mer ulik praksis man legger opp til, jo mer forvirret blir folk. Ulik praksis skaper usikkerhet, og dermed en barriere for riktig kildesortering, sier hun.

Dumper ikke snusen

Forsøpling og helserisiko til tross: Hennie kommer ikke til å legge fra seg snusen med det første.

– Jeg har prøvd å slutte et par ganger før og har klart det i måneder og så blir jeg stressa og da kommer det tilbake og da tenker jeg i hvert fall at det er bedre for helsa mi enn å røyke, sier hun og understreker hvorfor nettopp snusen er ekstra populær blant studenter:

– Det hjelper på stresshåndtering.

Tre tommelfingerregler for personlig avfallsreduksjon

• Kast ting i søppelbøtter som står innendørs - da unngår vi at det havner like fort i naturen.
• Motstå engangskulturen! Ta med deg vannflaske, kaffekopp, handlenett på butikken og velg porselenstallerken i salatbaren i kantina. Nedbrytbart avfall blir aldri så bra som fraværet av avfall.
• Still spørsmål ved hva det betyr at noe er nedbrytbart eller markedsføres som bioplast. Det bruker uansett lang tid på å brytes ned i naturen og skal kastes i søppelbøtta akkurat som annet avfall.
• Kilde: Hold Norge Rent](bb)