Politikk man kan regne med

Kan man spå om fremtiden? Med en slags matematisk krystallkule kan man i hvert fall prøve. Og en slik krystallkule har Jørgen Bølstad, førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, plassert i utstillingsvinduet: På nettsiden estimite.com anslår en statistikkmodell sannsynlighetene for hvem som vinner Stortingsvalget til høsten – mange måneder før en eneste stemme er lagt i urnene.

Med et lass meningsmålinger og data om tidligere valg å lene seg på mener modellen at den sittende regjeringen har under fem prosents sjanse for å vinne gjenvalg, per 29. mars.

– Tall fra meningsmålinger har mye tilfeldig variasjon. Poenget med å bygge en slik modell er å få brukt de tilgjengelige dataene til å komme opp med mer pålitelige tall, sier Bølstad.

Arbeidet er inspirert av amerikanske dataanalytikere som i mange år har bygget lignende modeller for president- og kongressvalg. Tanken er at enkeltmålinger inneholder statistisk «støy». Ved å kombinere tall fra mange andre meningsmålinger med antagelser om hva slags faktorer som påvirker tallene i fremtiden, kan man filtrere vekk mye av denne støyen og angi hvilke valgutfall som er mer og mindre sannsynlige.

BI-forskere har undersøkt sammenhengen mellom alder og klimaengasjement: «Jo eldre du er, jo mindre bryr du deg»

Tall til folket

– Mange som har jobbet med meningsmålinger tidligere, har bare kommet med det jeg vil kalle rene oppsummeringer, altså regnet ut gjennomsnitt uten at vi helt vet hva disse betyr, sier Bølstad. Han peker på at meningsmålinger hver for seg kan være av varierende metodisk kvalitet og ha små eller store utvalg av respondenter, og at man ved å henge seg opp i enkeltmålinger ikke identifiserer de underliggende trendene man er ute etter.

For slik meningsmålinger gjerne fremstilles i medieomtaler, er ikke nødvendigvis på den mest holdbare måten, ifølge Bølstad. Mediehusene, som ofte har finansiert undersøkelsen selv, har en interesse av å lese spennende narrativer ut av endringer som kan skyldes tilfeldige målefeil. Men en «krisemåling» for MDG må for eksempel vurderes i sammenheng med målinger som plasserer partiet over sperregrensen.

– Målet mitt er å argumentere litt mot alle de dramatiske overskriftene, sier Bølstad og legger til:

– Det har en verdi å gjøre analyser som folk er interesserte i og gjøre disse tilgjengelige for offentligheten. Alle skal kunne gå inn på Estimite, lese tallene og forstå dem og slik ha en pålitelig kilde for hvordan det politiske bildet ser ut.

Lær kidsa koding

At å kjøre mengder med tall gjennom sammensatte modeller skal gi forståelse for et felt, er en tanke med stadig større medvind. Bølstad mener samfunnsvitenskapene har hengt etter i bruken av matematikk og dataprosessering i undervisningen. Selv utvikler han nye metodekurs ved statsvitenskap som i større grad skal integrere programmering og oppdaterte kvantitative metoder.

– Det blir et større og større konkurransefortrinn å forstå statistikk og kunne matematikk og programmering. Jeg vil mene at studenter innen nesten alle fag bør få inn mest mulig programmering allerede på bachelornivå, sier modellbyggeren.

Planen er å anvende sannsynlighetsregningen på flere områder. Bølstad har allerede samlet inn dataene til og utviklet en modell for å anslå støtten til EU-integrasjon i europeiske land, men har så langt ikke funnet tiden til å publisere arbeidet.

– Man kan analysere hva som helst; spørsmålet er hva man har data om. Skulle det dukke opp andre temaer med tilstrekkelig mye data og hvor ingen har gjort en overbevisende analysejobb allerede, kan jeg tenke meg andre prosjekter også, sier han.

Les også: «Krenkekultur under lupen»

– Har truffet ganske godt

I USA, hvor sannsynlighetsmodeller har fått stor oppmerksomhet ved flere presidentvalg tidligere, har modellene de siste valgene lidd av meningsmålinger som har bommet med avgjørende prosentpoeng i flere viktige delstater. Bølstad er ikke særlig bekymret på den norske modellens vegne:

– Norske målinger har i gjennomsnitt truffet ganske godt ved tidligere valg. Med mindre det skjer noe uventet med kvaliteten på målingene, skal de gi en ganske god pekepinn når valget nærmer seg.

Med tanke på hvor knepen regjeringspartienes seier i 2017 var, mener han tallene som nå kommer ut av modellen, er rimelige. Men man kan aldri utelukke noe:

– Det kan finnes ting som modellen ikke tar høyde for. Noe ekstremt som at det bryter ut krig eller noe lignende som kan endre alt, er ikke med i modellen. Derfor lar jeg den uansett ikke runde av sannsynlighetsverdier til 100 eller 0 prosent, sier han, før han avslutter:

– Men under normale omstendigheter, av den typen som dataene allerede representerer, skal sannsynlighetene gi god mening.