Bachelor i popstjerne

Mathea Nicolaisen er 20 år og skal snart ta sine første skritt som artist ut i det offentlige. Hun har som musikkelskere flest drevet med musikk hele livet. Og etter å ha gått musikklinjen på Ski videregående søkte Mathea seg inn på populærmusikk ved Høyskolen Kristiania. Et studium som hevder å gi dem som ønsker en karriere innenfor musikkbransjen, de verktøyene de trenger.

Men Mathea legger ikke skjul på at det blir skapt mindre musikk for tiden.

– Det er ikke så mye inspirasjon å ta fra. Man er jo bare hjemme. Tiden går for det meste til studier og til å øve til liveopptredener, forteller hun.

Men liveopptredener ser det dessverre ut til at hun må speide etter. Enn så lenge lever hun på minnene om en friere, mer kreativ tid.

– Der jeg følte meg mest som musiker og følte meg kreativ og inspirert, var da Stopp pressen var åpen.

Et steinkast fra Oslo tingrett ligger Oslos lille «store» scene og bar Stopp pressen. Mathea forteller om ukentlige jam-sessions der dyktige musikere spilte og en kunne opptre selv. Hun beskriver det som et ukentlig kick.

– Det motiverte meg til å jobbe skikkelig og bli enda bedre. Akkurat nå er det ikke så mye kunstnerisk som skjer, men mer praktisk kreativitet, forteller Mathea og viser til forberedelser av promomateriale og annen planlegging.

For nå skal det skje: Matheas første singel er klar. Midt i tjukkeste pandemitåken i 2021 skal Mathea slippe poplåten «Drink to forget», til tross for stengte tappekraner.

Les også: Kortreist perfeksjon.

Dance, dance, dance

– I juni i fjor bråvåknet jeg hjemme hos mamma og pappa. Jeg hadde en idé i hodet, en melodi, forteller Mathea.

Hun løfter opp hånden som om hun holder en telefon foran munnen, og begynner å nynne på de første melodilinjene i låten. Med nattens øredøvende stillhet i tankene spilte hun inn melodien, lavt, på taleopptak.

– Jeg tok det med til min produsent og manager Kristian Bergsland og sa: «Jeg har en idé og håper du skjønner hvor jeg vil.»

Slik ble melodi og tema til, og den kommende artisten kjente at det oppløftende lydbildet tok henne tilbake til en noe svunnen tid. Dette håper hun å kunne formidle videre.

– Det er litt sånn som det føles når man er full. Ting spinner litt rundt deg, sier Mathea og forteller om en kveld de fleste av oss nok har kjent på.

Godt brisen, men uten godt humør. Og slik ble teksten på låten til.

– Det er godt å bare kunne ha det kjipt, men å få det ut med andre. Så da endte denne låten opp som en danselåt med melankolsk tekst, konstaterer Mathea.

— Det at det er dansbart og melankolsk, er vel ofte kjernen i popmusikken. Ta for eksempel Dagny og Astrid S. Er det plass til flere?

– Det synes jeg er kjempevanskelig. Jeg har jo tenkt på at det er nok musikere i verden. Jeg er enda en norsk, blond jente som skal lage popmusikk. Stiller meg i rekka der, sier Mathea.

Om hva som er særpreget hennes, tror Mathea at det handler om selve stemmen. Men med unik stemme eller ei, vil det være mulig å leve av musikken?

Les også: Mannen bak murene.

LL Cool J og musikkutdanning

Audun Molde er studieprogramleder for bachelor i populærmusikk ved Høyskolen Kristiania og er i tillegg analyseansvarlig for spørreundersøkelsen «Krise og kreativitet i musikkbransjen – koronapandemien 2020».

Ifølge undersøkelsen Molde har vært med på å utrede, regner 75 prosent av de i bransjen med å kunne fortsette å jobbe med musikk etter koronakrisen. De resterende 25 prosentene ser ikke like positivt på det. Deltakerne i undersøkelsen forteller blant annet om bekymringene for personlig økonomi.

– Hvilken fremtid ser du for studentene på populærmusikk, med tanke på strømmingens dominerende rolle og at pandemien nå har vist hvor skjør kulturbransjen er?

– Positivt kan du si at det er en god tid for å ta utdanning, for kulturlivet vil komme sterkt tilbake, og da trenger vi folk som har kompetanse og som tenker nytt, skriver Molde i en e-post til Universitas.

– Våre musikkstudenter har omfattende kursing i både bransjekunnskap og entreprenørskap, og de vet veldig godt at jobber ikke er noe de «får», men noe de må skape selv, fortsetter han.

Molde er tydelig på at de ikke ønsker å sende studenter ut i arbeidslivet med kun en drøm om å bli artist og en naiv innstilling, uten å ane noe om for eksempel rettigheter.

– På Grammy 2020 sa LL Cool J: «… and remember, music education is one of the smartest and best investments we can do in our future.» Kanskje han var inne på noe der? spør Molde, med det denne journalisten bare kan se for seg var et glimt i øyet.

— Hvordan rettferdiggjør dere at studentene ved studiet betaler 51.700 kroner per semester, nå som undervisningen utvilsomt er noe amputert?

– Det kan være god grunn til å spørre om det, men da må du spørre andre enn meg, skriver Molde.

Han påpeker at det har vært mye fysisk undervisning i løpet av høsten, med tilgang til både studioer og øvingsrom, men at situasjonen har endret seg noe nå i januar og februar.

– Så klart det blir et dilemma når studentene faktisk har tilgang hos oss, samtidig som myndighetene sier at studenter ikke skal reise tilbake til studiestedet etter juleferien, understreker Molde.

– Musikkstudenter trenger å møtes og jobbe sammen, det tror jeg alle skjønner.

Ung, uinspirert og uteksaminert

Jenny Zett (23) fullførte sin bachelor i populærmusikk forrige vår. Hun befinner seg i singer/songwriter-landskapet og bruker elementer fra alternativ pop. Hun legger ikke skjul på at det ikke er bare bare å være ung og uetablert i en tid som denne.

– Jeg sliter med inspirasjonen. Låtene mine dreier seg i all hovedsak om ting jeg opplever, situasjoner jeg finner meg selv i, og følelser som oppstår i ulike øyeblikk, forteller Zett.

– Jeg har allerede skrevet én låt om nettopp dette, men hva skjer så?

Til tross for utfordringene gjør Zett ennå det hun kan. Blant annet ved å jobbe med å ferdigstille musikk som skal slippes i løpet av året, og ved å holde seg aktiv på sosiale medier.

– Der holder jeg kontakten med kolleger i både inn- og utland, som nok er det som holder meg i «aktivitet», forteller hun og skryter av sitt tidligere studiested, der hun har fått opplæring i bransjekunnskap og entreprenørskap.

Hva hun tenker om 51.700 i skolepenger, er litt uklart.

– Jeg har vanskelig for å bli enig med meg selv her. Høyskolen kan da ingenting for at hele verden har blitt utsatt for denne epidemien, forteller Zett, men innrømmer også at undervisningen ikke var optimal.

– Vi har alle tapt noe i løpet av koronakrisen, det føles feil å si at høyskolen skylder oss noe, mener hun.

Zett forteller at tiden siden hun gikk ut med bachelor, har vært spesiell og langt fra det hun hadde håpet på.

– Jeg har fremdeles ikke holdt en offentlig konsert siden mars 2020. Men jeg kjenner meg likevel forberedt til tiden etter korona.

Les også: Møt kvinnene som styrer UiO.

Country og klassisk

Mathea på sin side har enda et år igjen på studiet. Når hun reflekterer rundt hvordan det er å være ny og uetablert, kommer det frem både gleder og utfordringer.

– Gleden med det er jo at siden jeg ikke har gitt ut noe ennå, så har jeg ikke noen frister, selv om jeg har satt en nå. Og jeg kan velge retning helt selv, sier Mathea.

Men hun er ennå realistisk.

– Man kan være kjempeheldig eller måtte jobbe hardt i årevis uten å oppnå det man vil, forteller hun og fortsetter:

– Men det er det som gjør det spennende. Man må begynne et sted og vise at «her er jeg», for å møte flere og nå lengre ut.

Selv om populærmusikk egentlig omfavner alt utenom klassisk- og folkemusikk, tenker nok de aller fleste instinktivt på popmusikken. Mathea har selv valgt å gå i retningen pop, til tross for at hun spiller i et lite storband, har studert klassisk sang og helst lytter til rock og country. Men hvorfor?

– Du kan putte inn alle elementer fra andre sjangre, og da får jeg et større spekter med hva jeg kan gjøre, sier hun og fortsetter:

– Man kan lage forskjellige varianter av samme låter, en danselåt kan bli en nedstrippa akustisk låt. Og som popartist kan man lage alt fra ballader til EDM.

— Er du redd for å havne i en klisjéfelle, som popmusikken ofte blir felt for?

– Det vil ofte være klisjeer i poplåter. En kan skrive det så kunstnerisk og dypt man vil, men hvis man skal gjemme vekk klisjeen hele tiden, så kan man jo ende opp med et produkt som ingen forstår. Man må finne en balanse mellom klisjé og originalitet.

Business og bullshit

Per Ole Hagen er universitetslektor ved Institutt for musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo og er en av flere bak boken Da musikken stilnet. Boken tar lesere tett på folk med forskjellige roller i musikkbransjen og endringene i deres virkelighet da koronapandemien inntraff.

– Hvilken retning må musikkbransjen gå nå for at det skal være mulig å leve av musikken? Kan man fortsette som før?

– Koronaåret har ødelagt og stoppet opp mye for mange deler av bransjen, mens for andre deler av bransjen har det gått rimelig greit, alt avhengig av hvilket perspektiv man har, sier Hagen.

– De som ikke har høye strømmetall, har slitt mest av alle. For det de har som en av sine viktigste inntektskilder, livemusikk, har vært så å si ikke-eksisterende det siste året.

Men Hagen mener det er vanskelig å svare på om musikkbransjen kan fortsette som tidligere.

– Det vi kan håpe på, er at makten flytter seg tilbake fra de store plattformene Spotify, Apple og Google til musikkbransjen, sier Hagen

I år er Spotify 13 år, og strømmingen av musikk dominerer som aldri før. På Spotify er det for øyeblikket over 50 millioner låter, og det virker som at strømmingsplattformene har kommet for å bli. Men er det slik?

– Hvis du tenker tilbake, så var jo CD-perioden fra 1983 til år 2000, grovt sett. Det er ikke mer enn omtrent tjue år. Etter det hadde vi nedlastning av låter som måten man solgte musikk på, forteller Hagen.

Han mener det ville ha vært merkelig om strømming var den endelige løsningen for å få musikken frem til lytteren. Men hva som kan komme i stedet, er han ikke sikker på.

— Er man avhengig av å satse på det kommersielle for å kunne leve av musikken? Ligger levebrødet i hendene på Spotify topp 50?

– Det spørs veldig hvilken sjanger du opererer i, mener Hagen.

— Men er det plass til flere popstjerner?

Hagen ler litt, og denne journalisten rekker nesten å bli flau før han svarer:

– Det tror jeg absolutt, men det er et veldig godt spørsmål. Man skulle tro at markedet blir mettet, men det er jo ikke det, sier Hagen før han tenker høyt:

– Jeg vet ikke om det er vanskeligere å komme gjennom enn før, for det var nok ikke lett før heller. Det er kanskje viktig å knuse noen myter. Den myten som eksisterer om at nå kan alle gi ut musikken sin selv, «du kan bli stor på Youtube, bare se på Justin Bieber», det tror jeg er bullshit.

Hagen tror ikke på den ideen om at man ikke trenger plateselskap lenger, og at artister kan gjøre jobben selv. For de store selskapene har vært gode til å omstille seg i takt med våre lyttevaner. Hagen forteller at omsetningen til platebransjen i Norge i dag er på rundt 800 millioner.

— Plateselskapene har klart å omstille seg, men har det gått utover artistene? Slik som å gå fra kontrakter på antall plater, til kontrakter på antall singler?

– For noen år siden var normen ofte at artister inngikk kontrakter med plateselskap på tre album, og da regnet man med at du skulle slå igjennom i løpet av de tre albumene, sier Hagen og legger til:

— I dag får man en avtale på fem eller syv singler, da forventes man å slå igjennom mye raskere. Så det å bygge opp en karriere, sitt eget uttrykk og stil, det må gå så mye fortere.

Speil, speil på veggen der

Det er ikke til å stikke under stol at for dagens artister, spesielt innenfor popmusikken, så går det å være artist og influenser hånd i hånd. Den såkalte «personlighetsøkonomien» gir større og større fortjeneste. Men Hagen påpeker at også hvordan vi hører på musikk, kan ha endret vårt forhold til artistene.

– Nå bli musikken mer noe du gjør ved siden av andre ting. Jeg oppfatter det som uheldig i utviklingen. Det gjør jo også at artistene og låtskriverne blir anonymisert i mye større grad enn tidligere. Du må ha en sterk identitet, som man må bygge opp.

— En må ha et brand?

— Du må ha et brand, ja.

Mathea ser selv sammenhengen. Når det er så mange som vil drive med musikk og som i tillegg har muligheten til å produsere og gi ut, har hun forstått at markedsføring er avgjørende.

– For å treffe folk kan du ikke bare legge ut «hør på sangen min». Folk er interessert i mer. De vil føle at de kjenner deg og får en personlig tilnærming til deg, sier Mathea og trekker frem at det involverer en hel del eksponering.

– Man blir jo innmari bevisst på det. For med en gang det er ute på internett, så er det der for alltid.

Les også: –Det er behov for at folk våger mer.