Softe søstre skaper selv

— Selv om kundene kanskje må vente en uke, ligger det en større tanke bak plagget de går med, forteller Amanda Tonning (22), den yngste av søstrene bak designstudioet Soft.

Utgangspunktet for designkonseptet er et ønske om å bidra til å motarbeide overforbruk av stoffer. Derfor lager søstrene sitt signaturprodukt — vesker — på bestilling.

— Det å skape noe som mennesker blir glade for, sammen gir meg mening, legger storesøster Sara Tonning (27) til.

Universitas møter søstrene i leiligheten der det hele startet. Perler og pastell pryder den eldre bygårdsleiligheten i Gamlebyen, og Sara og Amanda tar oss imot med heklede bordbrikker til en varm kopp kaffe. Det myke og lune sitter i de pastellfargede veggene, men under den duse fremtoningen bobler det også et sterkt ønske om å skape, uttrykke og gi form.

— Det er behov for at folk våger mer. Det er noe vi vil bidra til gjennom Soft, fortsetter Sara.

Trikker og busser suser forbi det travle krysset utenfor, og fra vinduet kommenterer Sara på passasjerer og fotgjengere som hun mener blir litt vel sortkledde. Jentene er heller ikke spesielt begeistret for naboområdet Bjørvika, der sterilt glass rammes inn i betong og metall. Det er tydelig at søstrene lengter etter et mer lekent og fargerikt bybilde.

Les også om barnevernstudenten som jobber frivillig: Samfunnets støttespillere.

Hobby, avkobling og studium i ett

Sara har en toårig utdannelse fra Bilder Nordic og går i dag på Oslo Fotokunstskole. For tiden jobber hun med et filmprosjekt om kvinnehelse og tabubelagte tema som menstruasjon og samtalen rundt det å få barn eller ikke.

— «Av og for kvinner» vil jeg si ofte er det underliggende temaet i mine prosjekter, forklarer hun.

Mens storesøster studerer filmkunst, holder Amanda for tiden til på Einar Granum Kunstfagskole ved Akerselva i Oslo. Her bruker hun dagene sine på tegning og produksjon av kunstinstallasjoner. Studiet fungerer godt i kombinasjon med Soft, mener hun, og gir ekstra inspirasjon til å eksperimentere med ulike motiv og stiluttrykk.

Instagramkontoen har i skrivende stund 222 følgere. Selv om de har et ønske om å ekspandere og leve av bedriften i fremtiden, er ikke hovedfokuset på pengene. Det er heller en mulighet for avkobling ved siden av studiene og noe som gir søstrene glede i hverdagen.

Lekent, nysgjerrig og feminint

Dagen vi møtes, er Sara kledd i en grønn, zebra-stripete skjorte og glitrende øyenskygge. Dyremotiv er tydelig noe de begge er tilhengere av. Amanda har for anledningen tredd en selvstrikket vest over en nylongenser i leopardmønster.

Ut vinduet er det ikke mange farger å få øye på. Da kan følelsen av å stikke seg ut bli sterkere når jentene bruker farger og mønstre i synlige og eksentriske varianter.

— Spesielt når noe er annerledes, tenker man på hvordan det blir mottatt. Det å plutselig vise det til andre er veldig sårbart, sier storesøster Sara.

Amanda nikker bekreftende, men sier at redselen nå er borte, og at terskelen for å publisere og dele av seg selv ikke er like høy som før. I dag har eksponeringen blitt en del av deres strategi, hvor det å synliggjøre seg selv er hvordan man skaffer et nettverk og kommer i kontakt med nye kunder.

Rosa vegger, rosa bord og rosa lysestaker. Om det ikke er rosa, er det muligens lilla. Søstrene fronter fargen sammen med sitt firmanavn «Soft», noe de raskt skjønte ville fange deres stil og uttrykk.

— Det startet med de myke veskene vi lagde. Men samtidig er vi også noen myke og følsomme jenter, ler Sara.

— Var skummelt

Bak glassblåste vaser og tørkede blomster henger en rosa Louisiana-plakat, et velkjent motiv fra deres instagramprofil. I likhet med andre i deres felt var det på Instagram prosjektet tok form. Det var storesøster Sara som tok initiativ til å gjøre de mange hobbyene om til en faktisk jobb.

— Det å gå for det, ta steget sammen og dele det med andre, det skjedde bare plutselig.

— Hva skulle til for å ta det endelige steget og faktisk lage en konto?

Jentene ser på hverandre over bordet og grubler. Amanda tar ordet og roser søsteren med å fortelle hvordan det hjelper å ha en pådriver i gruppen, en som klarer å ta et konkret initiativ. Med en utdannelse i foto sammen med et par nysydde vesker lå allerede mye til rette for å opprette en konto. Å dele et uttrykk som ingen hadde sett før, var imidlertid noe som satt langt inne.

— Det er noe med det å tørre å være synlig og å vise det til folk. Man har alle disse negative tankene om hva andre kommer til å mene. Det var skummelt, forteller Sara.

Les også Universitas' anmeldelse av Lokoys debutalbum: Kortreist perfeksjon.

Generasjon selvetablering

Amanda har stor tro på det å være sin egen sjef, og hun ser tydelig at trenden med å starte egen bedrift allerede er veletablert i hennes omgangskrets i Oslo.

— Det å være en del av alle leddene i prosessen, fra idé og produkt til eksponering og kontakt med kundene, er et ønske flere ser ut til å ha, føyer hun til.

Soft studio befinner seg i leiligheten til Sara, vegg i vegg med soverommet. Rommet måtte ha god plass både til å klippe i de meterlange tøystoffene og til å tenke ut nye planer under god takhøyde. Veien fra idé til gjennomføring er for søstrene like flytende som skillet nå er mellom arbeid og fritid.

I tillegg til å ha et studio med fleksible arbeidstider har sosiale medier gjort det enklere for jentene å eksponere seg. Instagram er også en plattform hvor Sara og Amanda møter andre i samme bransje og hvor de støtter hverandre og henter inspirasjon.

En avgjørende faktor for valget om å starte et eget desinstudio var ifølge Amanda ønsket de begge har om å være selvgående.

— Da jeg var liten, var det var for eksempel ingen andre enn meg selv som skulle klippe håret mitt, til tross for at det ikke alltid så like fint ut, ler hun.

Det er ikke vanskelig å se hvordan de selvmalte rosa veggene bærer preg av barndom og flerfoldige år på Steinerskolen, som er kjent for en praktisk og kunstnerisk tilnærming til læring. Her gikk begge søstrene ut av videregående. Med et tilbakeblikk på deres kreative oppvekstmiljø, i kombinasjon med en åpen og støttende mor, er det kanskje ikke så overraskende at deres utdanningsveier førte til etableringen av et eget firma.

Tilhørighet gjennom farger

Universitas’ fotograf trer vesker som perler på en snor over armene til Amanda. Veskenes form er rund og enkel, men fargene og mønstrene vil søstrene skal være opp til kundene å bestemme.

Det at man har muligheten til å skreddersy og sette sitt eget preg på noe man går med, mener søstrene er viktig.

— Om man selv kan få ta del i prosessen av vesken, vil man kanskje lettere føle en tilhørighet og sette mer pris på den, i stedet for masseproduserte plagg som lett kan skiftes ut, sier Amanda.

Les også om Ida og Martin på Notholmen: Der ingen skulle tru at ein hipster kunne bu.