DIGITALE LØSNINGER: Tekst og skribent-studentene Oda Alexandra Standberg Sporsheim (22) og Brita Gram Økland (23) tror det er viktig å imøtekomme det folk etterspør av litteraturen: – Samtidig trenger vi lesing og det tradisjonelle også, sier Sporsheim.
DIGITALE LØSNINGER: Tekst og skribent-studentene Oda Alexandra Standberg Sporsheim (22) og Brita Gram Økland (23) tror det er viktig å imøtekomme det folk etterspør av litteraturen: –⁠ Samtidig trenger vi lesing og det tradisjonelle også, sier Sporsheim.

–⁠ Vi ønsker å utfordre det tradi­sjo­nelle tekst­ut­trykket

Om gjentagelse er kunstens død, er årets litterære salong mer levende enn noensinne. Med Oslo som bakteppe har studentene på tekst og skribent-linjen ved Høyskolen Kristiania blant annet strippet på offentlig plass.

– «Det er kanskje ikke det lureste. Vi må jo være realistiske. Det er litt rart egentlig. Vi må passe på jentene våre. Vi må passe på at de ikke dummer seg ut. Du er som et offer. Unge jenter er jo kåte, de òg.»

Ordene dundrer løs fra en høyttaler foran inngangen til Oslo Tinghus. Ved siden av står student Oda Alexandra Standberg Sporsheim (22) – kun iført bukse og bh.

Etter knappe fem minutter kommer en vakt ut for å undersøke spetakkelet.

–⁠ Er det du som spiller av lyden? spør han og stirrer på høyttaleren.

–⁠ Du forstyrrer rettssakene der inne.

Sporsheim svarer høflig at hun er ferdig, takker for seg, kaster på seg klærne og haster videre med resten av gjengen. Få minutter etterpå tikker en melding inn fra moren.

–⁠ Vi får se hva hun synes om at jeg kler meg naken live, sier hun muntert, før hun leser opp morens dom:

– «Vel overstått kunstprosjekt. Du var best.»

–⁠ Det er vel objektivt, legger hun til med et smil.

NUDES: Student Alexandra Standberg Sporsheim (22) kler av seg foran Tinghuset. Opptredenen baserer hun på intervjuer hun har gjort med 16-åringer om nakenbilder.
NUDES: Student Alexandra Standberg Sporsheim (22) kler av seg foran Tinghuset. Opptredenen baserer hun på intervjuer hun har gjort med 16-åringer om nakenbilder.

Litterær berg- og dalbane

Mang en etterlengtet begivenhet har falt i grus som følge av den pågående pandemien. Den tradisjonelle litterære salongen til førsteårsstudentene på tekst og skribent-linjen på Høyskolen Kristiania er intet unntak. Årlig dukes det for arrangementet hvor studentene leser opp egenskrevne tekster på gamle Deichmanske. Tradisjonelt holdes salongen i forbindelse med at kullet gir ut en samling bestående av én tekst fra hver student. I år gis den ut på nett heller enn i print, grunnet dagens pandemiske situasjon. Og med biblioteket under helsevennlig lås og slå har studentene sett seg nødt til å strekke sine kreative egenskaper til det ytterste.

Løsningen: Den litterære salongen byttes ut med en direktesending à la litterær berg- og dalbane gjennom hovedstaden. Her skal severdigheter besøkes, klær tres av, kjendiser intervjues og viktigst av alt: Tekster skal leses.

Og temaet for dagens litterære salong? Intet mindre enn hvorvidt den norske litteraturen kan reddes.

Les også: Feil Teater tilpasser seg koronakrisens begrensninger og setter opp bakgårdsteater

Et spark i baken

At norsk litteratur står i en aldri så liten krise, er ingen fersk nyhet. Sommeren 2018 meldte Bokhandlerforeningen at de hadde hatt det dårligste halvåret siden 2012. De tre første månedene i 2019 gikk salg av skjønnlitterære bøker ned med hele 44 prosent, sammenlignet med året før.

At den pågående pandemien har eskalert situasjonen, er det liten tvil om. Allerede i april skrev Aftenposten at salg av fysiske bøker har blitt mer enn halvert de siste ukene, som følge av koronapandemien.

Tekst og skribent-studentene er fullt klar over at omstilling er nødvendig for å tilpasse seg det litterære markedet de skal ut i etter endt studium. Derfor benytter de seg av lyd, bilde, video, interaktiv tekst og kombinasjoner av de ovennevnte for å fange publikum under dagens sending.

–⁠ Vi ønsker å utfordre det tradisjonelle tekstuttrykket, forklarer Brita Gram Økland (23), én av fire utviklingsledere for dagens prosjekt.

Jeg er ikke noe sentimental for ting som er trykket på gamle planterester. Det er helt kurant å ha det som en digital bok

Jon Ewo, forfatter

Ingen sentimentalitet

Første stopp: Litteraturhuset. På dagens program har studentene samlet en rekke forfattere og samfunnsdebattanter. De intervjues på direktesendingen innimellom tekst og skribent-studentenes fremføringer av egne tekster. Begivenheten sparkes i gang med et kjapt intervju med forfatter Jon Ewo, før studentene løper videre til neste post. Selv har Ewo nylig gitt ut bok – midt i den pågående pandemien.

–⁠ Vi lærer oss nye måter å kommunisere med lesere på. Det er ikke mulig å holde foredrag og møte folk i noen særlig grad. Da må vi finne digitale måter, og det funker, det òg, sier han til Universitas.

–⁠ Det er ikke så viktig om det som gis ut, er på papir eller lyd. Jeg er ikke noe sentimental for ting som er trykket på gamle planterester. Det er helt kurant å ha det som en digital bok.

Dagens direktesending stiller han seg derfor positiv til.

–⁠ Dette er det nye, på en måte. I forbindelse med boken har jeg gjort flere livesendinger og ting på Facebook, forteller han.

–⁠ Vi hadde vel 500 mennesker innom en strøm på Facebook. Det er veldig bra.

Les også om studenter som har digitale konserter: Å gå mot streamen

Nordisk noir

Neste stopp er slottet. Ida Johanne Preus Efskin (24) er førstemann i ilden av studentene og leser opp verket sitt «DFDS Noir».

–⁠ I sin originale form handler det om en nordmann og en danske som møtes på danskebåten og utvikler en intens affære i en slags nordic noir–⁠ aktig stil og prøver å finne likheter med hverandres kulturer, forklarer hun mens vi sprader videre etter vel overstått opplesning.

–⁠ Så viser det seg at det til slutt kanskje er enklere enn som så. Og nordmannen bare skal til København for å dra på tivoli og så videre.

At den litterære salongens scene ble byttet ut med direktesending, lider hun ikke av.

–⁠ Jeg synes egentlig det var litt spennende å gjøre det på denne måten. Man vet ikke hvor mye publikum man har, og det er vanskeligere å få frem teksten sin, kanskje. Men jeg synes det var en spennende utfordring å gjøre det på nett, forteller Efskin.

Vi når frem til neste punkt på programmet: Nationaltheatret. Nok en student leser opp teksten sin.

–⁠ Hvor skal vi gå etterpå? Der eller der? spør en av medstudentene og peker videre ned Karl Johan.

–⁠ Vi skal til Tronsmo, svarer arrangør Økland og refererer til en av bokelskerne i Oslos våte litterære drømmer.

–⁠ Hva er Tronsmo? spør tekst-studenten.

Vi rusler videre.

OSLOS LITTERÆRE NAVLE: Et av stoppene på den litterære vandringen er kjente bokbutikk Tronsmo. Ting går ikke helt etter planen når livestreamen forstyrres av drillbor og gravemaskiner.
OSLOS LITTERÆRE NAVLE: Et av stoppene på den litterære vandringen er kjente bokbutikk Tronsmo. Ting går ikke helt etter planen når livestreamen forstyrres av drillbor og gravemaskiner.

Stein mot papir

Vel fremme utenfor hovedstadens litterære navle møter studentene direktesendingenes verste mareritt: En byggeplass runger over gaten vis-a-vis bokhandelen. Lyden av gravemaskiner og drillbor okkuperer og legger lokk på hver krik og krok av luftens verbale rom.

–⁠ Dette her har vi ikke øvd på, sier dagens koordinator Sigrid Vik nervøst.

Likevel summer studentene seg raskt og haster inn for å intervjue de ansatte.

–⁠ Vi har bare gått gjennom programmet én gang. Og da var det masse teknisk som feilet, forklarer koordinatoren mens vi venter utenfor.

Likevel er det ikke det tekniske som faller sammen under dagens program. Når tiden er inne for å haste videre, er det heller studentenes geografiske ferdigheter som truer med å stikke kjepper i hjulene. Idet studentene rusler ut etter vel overstått ærend på Tronsmo, tar de nemlig en katastrofal sving til høyre.

–⁠ Snu! Snu! hvisker Vik idet feilen oppdages.

Her er det mye som står på spill. Feil retning kan kaste vann på de litterære bålene som brenner langs dagens nøye planlagte rute.

Etter om og men legger de om på riktig kjøl. Livestream-skuten snur om, og studentene setter av gårde riktig vei, til det riktige stoppet: Tinghuset.

Det er veldig menneskelig at vi trenger kunst mer enn før når vi står i en krise, selv om det høres veldig klisjé ut. Så kan det bli møtt av en annen virkelighet igjen når krisen er over

Brita Gram Økland, student

Bortvist fra Tinghuset

Sporsheim kler av seg genser, sokker og sko og stirrer ut i luften. Etter få minutter ber vakten henne forlate området.

Så hva er hensikten med denne opptredenen?

–⁠ Jeg har gjort et intervju med tre 16-åringer om nakenbilder og hvordan den kulturen er i dag. Jeg ser at det er noe som er utbredt og vanlig blant ungdom. De har fortalt hvordan skolen tar tak i det, og at det gjøres på en veldig advarende og alarmerende måte, forteller Sporsheim.

Da spurte hun tenåringene om nakenbilder kunne være noe positivt og fint mellom kjærestepar. Svaret ble:

–⁠ Det hadde de ikke tenkt på før, sukker hun.

–⁠ Det tenker jeg er veldig trist. Det er definitivt risikoer ved å sende nakenbilder. Men det er ikke hele bildet. Så dette er en slags kommentar på det.

Til tross for at fremføringen hennes bærer preg av en klassisk demonstrasjon, ønsker ikke Sporsheim selv å gi innslaget det opprørske stemplet.

–⁠ Du kan kalle det en protest, men jeg ønsker heller å starte en dialog. Jeg ønsker at folk skal gjøre seg noen tanker rundt det.

Universitas' journalist har testet digital dating: Kjærlighet ved første klikk

Krise versus virkelighet

Neste og siste stopp er gamle Deichmanske. Etter en timeslang sending er dagens eventyr ved veis ende. Studentene basker seg fornøyde i solsteken ved byggets trappetrinn. Om knappe fem timer blir tekstene deres tilgjengelige på nett. I likhet med Efskin er ikke medstudentene bitre over at de ikke får fremføre verkene sine på scenen inne i bygget. Men med musikk, intervjuer og opptredener er det liten tvil om at selve tekstene har vært mindre i rampelyset under årets litterære salong. Er studentene bekymret for at for mange teknologiske innslag tar noe ut av den gode, gammeldagse litteraturen?

–⁠ Det er fare for det. Men samtidig ser vi at det er det generasjoner av vår tid i stor grad etterspør. Det er stor en økning i sosiale medier og strømmingtjenester. Kanskje det har en sammenheng med at folk leser mindre, sier Sporsheim.

–⁠ Samtidig trenger vi lesing og det tradisjonelle også. Dette er bare et tillegg som jeg tror kan nå bredere. Vi må rett og slett se hva de etterspør.

At koronapandemien har trykket på gassen til den utviklingen, er ikke studentene fremmede for.

–⁠ Det er en ting det som skjer her og nå. Jeg er spent på hvordan det blir videre, legger Økland til og avslutter:

–⁠ Det er veldig menneskelig at vi trenger kunst mer enn før når vi står i en krise, selv om det høres veldig klisjé ut. Så kan det bli møtt av en annen virkelighet igjen når krisen er over.