Debatt: Haakon Teig (t.v) og Petter Kirkeholmen (t.h). Hva det innebærer å være konservativ blir de konservative kanskje aldri helt enig om. Den 7. november arrangerer de paneldebatt om konservatismebegrepet.
Debatt: Haakon Teig (t.v) og Petter Kirkeholmen (t.h). Hva det innebærer å være konservativ blir de konservative kanskje aldri helt enig om. Den 7. november arrangerer de paneldebatt om konservatismebegrepet.

Konser­va­tive studenter: –⁠ Alt er underlagt staten, det er grunnen til vår nåværende ulyk­ke­lighet

Med en pils i den ene hånden og et titalls konservative menn rundt bordet måtte alle fordommer legges til side da Universitas møtte studentforeningen Faks.

Auditorium 2 på Det samfunnsvitenskapelige fakultet fyller seg opp med konservative menn en halv time før foredraget starter. De er stort sett pent kledd, noen overdrevet formelt, andre ganske anonymt. Likevel er slips, sløyfe, vest og burgunderrøde oxford-farger en gjenganger.

Aldersspennet er bemerkelsesverdig for en studentorganisasjon, og det er det er om lag tretti menn i salen. Foreløpig er jeg den eneste kvinnen tilstede. Den blanke brosjen med eiketreet på, et kjent symbol for konservatisme, er pent festet på ullblazeren til Petter Kirkeholmen, leder av Forening for alle konservative studenter (Faks).

Én kvinne ankommer. Jeg er ikke lenger den eneste.

På en blokk har jeg notert meg hva jeg vil vite om de konservative studentene innen kvelden er omme. Hva er en konservativs største dystopi, lurer jeg spesielt på. Utenfor gjør blinderns swingklubb seg klar til sin ukentlige dansetime i fojaeen på Eilert Sunds hus. Muntre toner fra musikken siver gjennom dørsprekken og bryter med alvoret i rommet.

To kvinner i salen. Tre med meg.

Fikk du med deg denne? Student og avholds: –⁠ Man skal jo alltid møtes over en øl

I det klokken tikker halv seks, tar Kirkholmen ordet og introduserer både foreningen og dagens foredrag. Foredraget handler om samlingen av Norges rike, og er med andre ord ikke så kontroversielt som man kanskje forventer at et konservativt foredrag skal være. Temaet historie er i kjernen av nettopp det de konservative ønsker seg: å knytte vår identitet i dag til fortiden.

Tre kvinner. En siste kvinne setter seg ned på bakerste rad.

–⁠ Om noen uker får vi besøk av en medisinetiker, og da skal foredraget handle om fosterdiagnostikk, reklamerer den høye, glattbarberte og slipskledde studentlederen.

–⁠ Det er en glede å ønske disse debattene velkommen her på UiO, som er kjent for å være venstrevridd, avslutter Kirkeholmen. Med det har min konservative kveld bare så vidt begynt.

Konservativ pilsing

Dagen før gir studentlederen meg beskjed om å ikke nevne i avisen hvor vi skal drikke konservativ pils. I pent utsmykkede restaurantlokaler får jeg være med å innta den tradisjonsrike pilsen etter foredraget. Tiden jeg hadde brukt på å frykte for at det skulle bli vanskelig å få de konservative til å prate, var bortkastet. Her flyter både praten og pilsen like løst, og ved første øyekast kan de se ut som et herrelag som holder et tidlig julebord. Men spisser man ørene er det helt andre ting enn Premier League og EXIT som diskuteres.

–⁠ Diskusjonen om hva konservatisme er, vil vi nok aldri bli helt ferdig med, sier Kirkeholmen med spøkende et smil om munnen. Selv om de vektlegger ulike deler av den konservative tankegangen, handler det for alle om å finne svar på samfunnsspørmål ved å se seg tilbake.

De vil stå i mot moderne strømninger ved å konservere og bevare verdier som har mistet sin posisjon i samfunnet i dag. De vil bevege seg fremover gjennom å ta et skritt tilbake, og dermed reversere mange av de endringene samfunnet har gjennomgått de siste hundre årene. De er høyt utdannede og veltalende. Jeg finner fort ut at de også svært imøtekommende.

Safe place: FAKS-studentene ønsker seg et fristed fra politisk korrekthet.
Safe place: FAKS-studentene ønsker seg et fristed fra politisk korrekthet.

Konservative sannheter

Med skinnjakke og rufsete hår skiller Haakon Teig (25) seg litt ut fra resten av forsamlingen på spisestedet. Så langt har ingen helt klart å svare meg på hva det vil si å være konservativ. Teig, derimot, har en del ting klart for seg.

Han mener konservatisme er en søken, og at det er viktigere å legge vekt på dét, fremfor det ideologiske. Konservative søker etter det som er godt og det som er sant, og at svarene på det finnes i tradisjonen, forklarer Teig.

–⁠ For min del er det gjerne troen på det evige mennesket, altså en tanke om at mennesket forblir mer enn mindre det samme, og at mortaliteten som sådan er uforanderlig, sier idéhistoriestudenten alvorlig.

Leste du denne anmeldelsen? «Gutte­gjengen man gjerne skulle vært en del av»

FAKS ble startet for å etablere et miljø for intellektuell konservatisme og for å ha et fristed fra politisk korrekthet. Det forteller FAKS-medlem Øyvind Johannes V. Evenstad (24). Selv er han katolikk, skriver master i filosofi om naturrett og har tidligere vært leder av foreningen. Han minner ikke om en typisk filosfistudent med rødt, stripete slips over hvit skjorte og med pent kammet kort hår, men den filosofiske tilnærmingen til et hvert spørsmål avslører han fort. Han ramser opp ulike temaer han mener FAKS-studentene er særlig opptatt av.

–⁠ Det er mange som er bekymret for innvandring, spesielt når det kommer til islams innflytelse og kristendommens posisjon i samfunnet, begynner Evenstad.

Men også spørsmål abort, kjønn, identitet og seksualitet er gjengangere, ifølge den tidligere lederen. Han sier at mange i FAKS er kritiske til at det finnes mer enn to kjønn, og at man har lov til å bytte kjønn. Spørsmålet om EU, EØS og Norsk selvstendighet er også viktige spørsmål, fortsetter Evenstad, og legger til at de fleste er sterkt i mot for mye statlig overstyring i økonomien og samtidig i mot globalisert frihandel.

Diskusjonen om hva konservatisme er, vil vi nok aldri bli helt ferdig med.

Petter Kirkeholmen (35), leder i Faks

Blandet mottakelse på Blindern

Evenstad er klar over at tematikken og meningene som tilhører foreningen regnes som politisk ukorrekte, og at det i seg selv er en debatt. Professor Kristian Gundersen ved Universitetet i Oslo (UiO) er forkjemper for et større meningsmangfold ved Universitetet i Oslo og i studentforeningene. Selv om han plasserer seg selv på venstresiden, understreker han viktigheten av et mangfold i politiske standpunkter - også de noen omtaler som politisk ukorrekte.

–⁠ Vi bør ønske en forening som dette velkommen for å bidra til et større politisk meningsmangfold på Blindern. Vi har lite mangfold i akademia når det gjelder klasse og politisk orientering. Meningsmangfold er viktigere enn både kjønn og etnisitet, og for å ikke snakke om klasse, sier professoren ved det matematiske-naturvitenskapelige fakultet ved UiO.

Venstrealliansen, en politisk organisasjon for studenter ved UiO, stiller seg mer kritisk til foreningen.

–⁠ Utgangspunktet for et godt studentengasjement er at det skal være rom for å diskutere mye, mener organisasjonens leder, Ronja Gulbrandsen (23). Samtidig er hun skeptisk til at en organisasjon og forening potensielt skremmer bort studenter som ønsker å ta plass i det konservative miljøet på Blindern.

–⁠ Det er vanskelig å akseptere at en forening som skal være åpen for alle studenter distanserer seg fra den utviklingen i samfunnet der vi er åpen for flere kjønn og ulike type uttrykk. Aksepten for mangfold i kjønn, identitet og seksualitet bør ikke være forbeholdt den sosialistiske venstresiden, fortsetter Gulbrandsen.

Venstreallianse-lederen mener det kan føre til en større polarisering.

–⁠ Når man har en forening som steiler mot en politisk debatt der premisset er åpenhet og aksept, tror jeg det kan føre til større polarisering i et allerede spent politisk miljø, avslutter Gulbrandsen.

Studentforening: FAKS har i dag omtrent 100 betalende medlemmer over hele landet.
Studentforening: FAKS har i dag omtrent 100 betalende medlemmer over hele landet.

Norsk dystopi

FAKS-studentenes bekymring for liberale abortlover, flytende kjønns- og identitetsnormer og stadig mer globalisering gjør meg enda mer interessert i spørsmålet jeg på forhånd ville finne svar på. Hva er deres dystopi? Haakon Teig er tydelig i sitt svar.

–⁠ Norge i dag, slik jeg ser det, er til en viss grad en dystopi. Alt er underlagt enten staten gjennom velferdsstaten eller kommersielt gjennom markedet, og det er grunnen for vår nåværende ulykkelighet.

Han mener at økende ensomhet i dag og etterspørsel etter flere psykologer er en konsekvens av at menneskets individualitet og naturlige fellesskap blir knust av enten marked eller stat. Staten tar hånd om oppdragelsen av barn, eldre og de som faller ut av samfunnet. Teig mener vi skyter oss selv i foten når vi overlater familieplikter til et system eller marked, og at det alt i alt føler til at vi har mer ensomhet nå enn tidligere. Han peker på at i Storbritannia har det gått så langt at de i dag en ensomhetsminister.

–⁠ Markedet gir oss alt vi kan ønske oss. For mannen er det veldig greit, du har pornografi og videospill - og da har du hele livet dekket. Og når markedet gir deg alt du kunne ønske av forbruksvarer for å være stimulert, så lever du ikke lenger et liv for andre mennesker. Du lever et liv for egen stimulans, forklarer idéhistoriestudenten engasjert.

Les også: –⁠ Troen min og studiet mitt henger sammen

Velferdsstatens synder

En av studentene har bestilt en tallerken med biff og pommes frites, og servitøren som kommer ser ut til å være godt kjent med flere i gruppen. Støynivået vitner om høyt engasjement og mye å prate om, og jeg må anstrenge meg litt for å høre alt Teig sier.

Han fortsetter med å fortelle at det er grunn til å være skeptisk til velferdsstaten, så vel som markedet. De tar seg av alt du burde bry deg om, som familien og menneskene rundt deg, forklarer han og legger til at både kapitalismen og sosialismen gir mulighet til å leve et liv som er dedikert til deg selv, heller enn til andre.

Norge i dag, slik jeg ser det, er til en viss grad en dystopi.

Haakon Teig (25), idéhistoriestudent

Selv forteller Teig at han stemmer Senterpartiet, først og fremst fordi de vektlegger viktigheten av at folk lever i lokale, tette tradisjonsrike fellesskap med familie og natur i sentrum. Når han prater om politikk, får man et inntrykk av at han ønsker å ta samfunnet lang tilbake i tid.

–⁠ Vi har også feminismens negative innslag i det hele, hvor kvinner på død og liv skal ut i arbeidslivet. Det er jo en god ting at mange kvinner arbeider, men at dette skal være en dogme, slik som det nå er, ser jeg ikke på som positivt, sier studenten.

Han tenker seg om i noen ekstra sekunder.

–⁠ Likevel kan man si det samme med når det gjelder menn, legger han til. 25-åringen peker på markedskreftene presser menn ut på et marked og karrierejag. Hvis du lykkes på markedet, får du en karriere, forklarer han og fortsetter:

–⁠ Men det er mye viktigere med det som er nære. Dessverre har de institusjonene hvor mennesket kan føle seg hjemme og frie i dag, som i familien eller i kirken, ikke noe plass i samfunnet lenger.

Konservativ og kontroversiell

Teig fleiper om at jeg endelig har fått de kontroversielle sitatene jeg var på leting etter. Likevel er han er klar på at han ønsker at så lite som mulig skal være unntatt offentlig debatt, og at konservatisme er vanskelig for mange fordi det står i konflikt med vår tids arroganse. Studenten mener at foreløpig er konservatismen bare er en tankestrømning i samfunnet som sprer seg. Den har enda ikke et reelt utløp i politikken. Han håper det vil snu av én enkel årsak:

–⁠ Konservatismen er den eneste ismen som faktisk svarer på vår tids spørsmål, avslutter han.

Mot slutten av kvelden sitter fortsatt én av de tre kvinnene jeg observerte på foredraget rundt bordet. Nestleder i Faks, Erik Lancelot, forteller at prosentandelen jenter i foreningen er alt for lav. Jeg håper kvinnen kan gi meg et innsyn i hvordan det er å være med i Faks som kvinne og hvorfor det er så få kvinner i det konservative studentmiljøet. Men straks jeg introduserer meg til kvinnen, som ser ut til å være i 20-årene og er historiestudent, forstår jeg fort at det vil være vanskelig å finne de svarene jeg leter etter. Stigmatisering knyttet til det å være kvinne og konservativ, samt dårlige opplevelser, gjør at kvinnen helst ikke ønsker å uttale seg.

Fikk du med deg denne? Denne student­presten har en litt annerledes tilnærming til klimaangst: – Å klemme et tre hjelper

Kanskje har kvinnen all grunn til å være skeptisk til meg. På vei hjem fra konservativ pils forstår jeg at jeg knapt har lyttet til et konservativt standpunkt før jeg faktisk måtte det i kveld. Hadde jeg møtt en kvinne som omtalte seg som konservativ, frykter jeg at jeg ville bidratt til å holde fordomsstatistikken stabilt høy. Tar du en pils med dine antatte meningsmotstandere, møter du kanskje dine egne fordommer i døra.