En drøm: For Rikke Gregersen var kortfilmfestivalen i Grimstad målet. En Oscar--nominasjon turte hun aldri å drømme om.
En drøm: For Rikke Gregersen var kortfilmfestivalen i Grimstad målet. En Oscar–nominasjon turte hun aldri å drømme om.

Rikke (26) om Oscar-nomi­na­sjonen: –⁠ Det er absurd

Rikke Gregersen startet uerfaren på Westerdals for å studere film og TV. En bachelor og en barjobb senere ringer telefonen. Det er Oscar.

Midt mellom reklamefilminnspilling og USA-tur, Karl Johan og Akershus festning, får Universitas sneket inn et møte med Rikke Gregersen (25) på Cinemateket, et naturlig valg for en filmelsker. Som student var hun her for å se på filmer av små og store filmskapere. Men når hun sitter her nå, er hun ikke lenger bare tilskuer.

Hun kan kalle seg regissør. Og manusforfatter. For eksamensfilmen hennes De hensynsløse har fått enorm respons, en BAFTA-pris og en Student-Oscar-nominasjon. Om ikke lenge reiser hun ned for å få vite om hun har fått gull, sølv eller bronse i kategorien «Live action», med en hel filmverden som tilskuere. Da er det bare én ting å si:

–⁠ Det er absurd.

Det er trist hvis det peaker nå

Rikke Gregersen, regissør og manusforfatter

Les også: Denne student­presten har en litt annerledes tilnærming til klimaangst: – Å klemme et tre hjelper.

«De hensynsløse»

Gregersen startet karrieren på scenen. Hun ville fortelle historier, og hadde stor interesse for skuespilleryrket fra tidlig av. Derfor var det naturlig å søke seg inn på dramalinjen på videregående. Det gikk helt ok.

–⁠ Jeg fant ut at jeg ikke var så god på det. Men jeg synes det var gøy med alle tingene rundt, som å skrive manus og lage scenografi. Jeg likte å iscenesette ting.

Selv om hun etter hvert forsto at det var regissør hun ville bli, tok hun en årsenhet i litteraturvitenskap på UiO etter videregående. Litt for å få dypere forståelse for tekst, og litt for å ha lest det man burde ha lest. Etter året på UiO søkte hun seg inn på film og TV på Westerdals, og uten noe som helst erfaring med film.

–⁠ Det var en skummel tid på starten. Alle kunne masse, jeg kunne ingenting. Jeg følte meg malplassert blant de flinke «boysa».

Men da Gregersen begynte på andreåret, var hun én av syv av 60 studenter som fikk spesialisere seg innen regi. Med det kom hun ett steg nærmere å få skape egne filmer.

–⁠ Jeg skrev den først som en novelle da jeg hadde tekst som valgfag. Jeg ville komme med en idé jeg kunne bruke i bachelorfilmen. Selve novellen var ikke noe bra, men jeg likte ideen og karakterene. Jeg fikk hjelp av en på manuslinjen til å lage manus av det.

Novellen resulterte i filmen De hensynsløse, som Gregersen både skrev og regisserte. En film om parforhold og universelle problemstillinger knyttet til det. Filmen fikk god respons fra medstudenter og lærere, så da Rikke ble uteksaminert, sendte hun filmen til flere store og små filmfestivaler i håp om å få vise den for bransjen.

Les også: Chorus Mixtus: –⁠ I dag har vi jo de nye, vi tar dem inn og danner en sekt.

Bransjesjokket

Høsten startet bra. Filmen ble vist på Den norske filmfestivalen i Haugesund, til stor begeistring fra publikum. Men det som lå an til å bli en hektisk høst videre, viste seg å bli ganske stille.

–⁠ Første halvår etter studiene var frustrerende. Jeg jobbet i bar i flere måneder etter at jeg gikk ut. Jeg ville jo helst jobbe med egne prosjekter, men det er en vanskelig bransje å gjøre det i. Jeg var dessuten ganske opphengt i filmen, og hadde ingen idé om hva som skulle bli det neste.

Også på filmfestivalfronten var det stille. De små festivalene ga ikke lyd fra seg. Gregersen beskriver det som en merkelig periode.

–⁠ Da den var ferdig fikk vi mange komplimenter. Folk likte den. Vi kom til filmfestivalen i Haugesund, og tenkte: Det er en «big deal». Men så stoppet det opp. Vi endte med å tenke at den ene festivalen bare var flaks, at filmen ikke var så bra likevel.

Men en gang etter jul løsnet det, og Gregersen møtte på en overraskende helomvending. Mellom nyttår og juni i år hadde den blitt nominert til «beste fiksjon» under Amandusfestivalen, til Tel Aviv International Student Film Festival, til Next Nordic Award og til BAFTA Student Film Awards. I tillegg ble den vist på Brussels Short Film Festival.

–⁠ Det er med andre ord veldig forskjellig fra festival til festival. Vi kom ikke inn på flere av de små, men så plutselig ble vi nominert til BAFTA Student Film Awards. Folk er folk. Man kan ikke ta det personlig.

Og i Los Angeles i juli vant hun Special Jury Price under BAFTA-utdelingen. Filmen hadde blitt valgt ut blant 550 filmer fra 150 skoler rundt om i verden.

–⁠ Hun ene i juryen har hatt regi på den siste Star Wars-filmen, og en annen på Toy story 4. Det er helt tullete at de så filmen vår.

Les også: –⁠ Jeg føler folk ser på meg som miljø­po­liti.

LA calling

I takt med nominasjonene falt også jobbene på plass. Gregersen fikk jobb i reklameproduksjonsselskap, har tatt på seg oppdrag som regiassistent, og fått støtte fra NFI og Sørnorsk filmsenter til å lage en ny kortfilm. Og ikke nok med det. En dag i starten av september skjedde det virkelig store, en mail fra Oscar-arrangørene med spørsmål om hun kunne ringe dem.

–⁠ Vi hadde i forveien fått vite at den var på en liste med 150 filmer. Det var absurd at den var blant de 150 beste i verden. Det føltes som en seier i seg selv å være i den gruppen. Så fikk vi vite at den kom med blant de syv beste. Det var helt vilt. Og nå er den altså blant topp tre.

Oscar-utdelingen finner sted i Los Angeles 17. oktober. Gregersen reiser ned med flere fra produksjonen, og får der vite om hun har fått gull, sølv eller bronse.

–⁠ Får du statue?

–⁠ Ikke selve mannen, men en trekant med bilde av han.

–⁠ Hvor skal den stå?

–⁠ Jeg har én pokal fra før, og den står på kommoden. Så det blir kommoden.

Gregersen beskriver seg selv som en drømmer på nesten alle måter. Men hun turte ikke drømme om Oscar-nominasjoner.

–⁠ Tenkte dere at det var en Oscar-film da dere lagde den?

–⁠ Produsenten var ambisiøs og optimistisk, men jeg tenkte at det var urealistisk. Jeg skulle bare til kortfilmfestivalen i Grimstad.

Det ble ikke bare Grimstad. Det ble også Los Angeles. Ifølge Gregersen har det gått over all forventning, og regissørlivet har gitt mersmak. Hun er i gang med den nye kortfilmen, og har så vidt begynt å tenke på å lage noe lengre. Samtidig forsøker hun å nyte de store seirene på veien.

–⁠ Mange sier at det er nå jeg må ha de gode ideene, at det handler om momentum. Men jeg håper jeg kan leve på dette litt. Det er trist hvis det peaker nå. He-he.