Plastic, not so fantastic: I skapet til Amalie finner man få ting i plast. Et bevisst valg hun tar når hun kjøper varer på butikken.
Plastic, not so fantastic: I skapet til Amalie finner man få ting i plast. Et bevisst valg hun tar når hun kjøper varer på butikken.

–⁠ Jeg føler folk ser på meg som miljø­po­liti

På vestkanten graver Ronja gjennom søpla etter mat. Samtidig brøler Kristian og flere tusen andre foran Stortinget. Dette er klimastudentene.

–⁠ Oj, en hel sekk med poteter! sier Ronja Elise Hirte (22). Det er fredag ettermiddag, og Universitas er invitert med på «dumpster diving» på vestkanten. Hirte åpner første søppelkasse, som er fylt helt til toppen med frukt og grønnsaker. Hun flytter forsiktig bort det som har kommet litt for langt i nedbrytningsprosessen, og drar i en kilosekk med poteter.

–⁠ I dag var det dritmye bra, sier hun fornøyd. Hirte studerer dans ved Norges dansehøyskole. Hun bor i et kollektiv hvor tre av seks er aktive «dumpster divers», altså at de leter i søppelkonteinere etter brukbar mat butikkene har kastet. Hver dag plukker hun med seg det hun kan finne og maten deles søsterlig med resten av kollektivet.

Les også: Studentpsykologen: –⁠ Er du ikke et menneske, kanskje?

I samme kollektiv bor Amalie Moe (24). I tillegg til å aktivt «dumpster dive» sammen med Hirte, handler hun plastfritt.

–⁠ For meg er ulempene ved denne livsstilen at jeg må tenke mer. I tillegg kan jeg føle meg litt rar i sosiale sammenhenger, jeg føler at folk ser på meg som «miljøpoliti». Det er sånne ting som kommer når man går litt imot samfunnet, sier Moe.

Miljøtiltaket startet for ett år siden. Både Hirte og Moe er opptatt av å begrense forbruket i samfunnet. De mener «dumpster diving» kan sende et signal om at det produseres nok mat.

–⁠ Det beste å finne er garantert avokado eller mango. Når jeg finner det blir jeg kjempeglad, forteller Hirte.

Renhetssjekk: Dersom Ronja er usikker på om maten er ren, pleier hun å legge det i natron- eller eddikvann
Renhetssjekk: Dersom Ronja er usikker på om maten er ren, pleier hun å legge det i natron- eller eddikvann

Undervurdert ungdom

Samtidig som Hirte gjør dypdykk i en konteiner på vestkanten, summer det i Oslo sentrum. Om en halvtime går Klimabrølet av stabelen, et arrangement som har gjennomsyret de fleste Facebook-feeder den siste måneden. En liten folkemengde har samlet seg ved siden av domkirken. Foran forsamlingen holder Kristian Møller Krystad (23) appell i regi av «Klimapilegrim». Han tar enkeltemner på Universitetet i Oslo, men for tiden er det miljøkampen som engasjerer ham mest.

Krystad snakker i store ordelag, men tilhørerne er med. Likevel er det vanskelig å se for seg denne gjengen brøle om halvannen time. Det legges i vei mot Stortinget.

Les også: De frivillig barnløse.

–⁠ Mange voksne sier ungdommen bare bruker klimastreikene for å skulke og dra på «maccern», men de møter opp igjen og igjen. Vi må slutte å undervurdere det, sier Krystad alvorlig, og må heve stemmen for å overdøve folkemengden som nå har samlet seg foran Stortinget. Han mener ungdommen kunne løst mange kriser.

Vokser seg «grønnere»

Forskningsleder ved Statens Institutt for Forbruksforskning (SIFO), Torvald Tangeland, har studert forbrukerholdninger helt siden 90-tallet. Han forteller at unge mennesker gjerne er mer engasjerte enn eldre.

–⁠ Det kan virke som folk blir mer kyniske med alderen, sier han.

Krystad er enig i det Tangeland sier, men forteller at han selv vokser seg stadig «grønnere». Han tror nøkkelen til å leve mer miljøvennlig er å kaste seg ut i det, og arrangementer som Klimabrølet gjør enklere.

–⁠ Det gjør det mer lavterskel for folk flest å møte opp. Det her er mer et generelt «hey, vi må fikse klimaet!». Det virker som Krystad har med seg mange på laget – det er trangt om plassen i sentrum. Han har flere forhåpninger til hva som kan skje i kjølvannet av Klimabrølet. Aller helst håper han det erklæres klimakrise.

–⁠ Bompengekrise har vi, og så skal vi ikke erklære klimakrise? Det er jo latterlig, sier han engasjert.

Plastkrise

–⁠ I tillegg til global oppvarming, tenker jeg at plast er det farligste, sier Moe og åpner døren til Landhandleriet. Den lille butikken på Makrellbekken er stedet hun høster inn det hun skulle trenge. Helt fritt for plast. Ved første øyekast kan den forveksles med en utstilling på Folkemuseet. Grønnsaker ligger i trekasser, flettekurver eller porselensskåler. Hyllene er fylt med krukker i forskjellige størrelser. Moe går lektorstudiet ved Universitetet i Oslo. En travel studiehverdag gjør at hun må planlegge nøye – en utfordring hun synes er verdt å ta.

–⁠ Det handler om integritet. At du vet hva du står for og ikke gjemmer seg bak i mengden uten å gjøre noe, sier hun. Over Moes skulder henger et handlenett. Fra dette drar hun frem to små tøyposer, et tomt syltetøyglass og en liten glassflaske.

–⁠ I dag skal jeg ha vaskemiddel og balsamicoeddik, sier hun.

Moe skjønner at det kan virke ekstremt å plutselig velte om på alt man gjør i hverdagen.

–⁠ Det var en stund da jeg var veldig perfeksjonist og skulle gjøre alt riktig. Jeg følte meg personlig ansvarlig for klimaendringene, og det ble veldig tungt. Når man trykker seg ned på den måten får man ikke gjort noe som helst. Ting blir håpløst.

Dermed bestemte Moe seg for å endre sitt perspektiv, og heller fokusere på seg selv og hva hun kunne gjøre sammen med kollektivet. Nå håper hun bare at flere er på samme lag.

Universitas anmelder studentforeninger: –⁠ Herlig cheesy.

Stipendvennlig forbruk

Moe er overbevist om at mangel på penger er ikke en unnskyldning for å la være å handle miljøbevisst.

–⁠ Jeg har ikke større utfordringer enn en vanlig student. Altså, jeg har også lyst på sko jeg ikke har råd til, sier hun.

–⁠ Men livsstilen jeg vil leve handler jo om å ikke handle.

Ifølge klimaforskeren betyr nettopp manko på penger at studenter er i en heldig situasjon.

–⁠ Jo mindre penger, jo mindre kan de forbruke, sier Tangeland, og mener videre at studentfasen er en fin periode i livet til å eksperimentere og unngå å tillegge seg vaner som er særlig miljøbelastende.

–⁠ Lær å tenke kritisk

Tangeland trekker frem det å forlenge produkters brukstid som ett av de viktigste miljøtiltakene på individuelt nivå, og peker på klesforbruk som et eksempel.

–⁠ Vi har gått fra kvalitetsklær som man reparerte på, mot lavere pris og dårligere kvalitet, som produseres og transporteres fra andre kontinenter, hvor vi kjøper nytt fremfor å reparere.

Stillhetens brøl

Foran Stortinget igjen sparkes arrangementet i gang av et voldsomt vræl. Metallartistene har entret scenen. Krystad, i likhet med de fleste rundt ham, flirer litt og hever stemmen ytterligere:

–⁠ Jeg mener politisk påvirkning er det viktigste vi kan gjøre. Sett deg ned med politikere, ta en kaffe, stem ved valget. Det er viktig med mindre kjøtt og fly, men altså, hadde det vært enklere å ta tog, ville flere gjort det, sant?

Hear me roar: Tusenvis av mennesker møtte opp på fredagens brøl for klima utenfor Stortinget.
Hear me roar: Tusenvis av mennesker møtte opp på fredagens brøl for klima utenfor Stortinget.

Tangeland forteller at det å redusere forbruksnivå er en klar viktig del av klimakampen, men at dersom man vil få til radikale endringer så er reguleringer mer effektivt enn individuelle holdningsendringer.

–⁠ Vi må lage et samfunn hvor det er mulig å gjøre de gode valgene, sier han.

Mye av det Krystad og Tangeland sier går igjen i appellene foran Stortinget – storpolitikk og lokalpolitikk, bedriftsansvar og forbrukeransvar – det blir vanskelig å holde tunga rett i munnen.

Halvdan Sivertsen leder an allsang, og solen titter frem. Det er politikk, det er psykologi, det er DJ-skolen, og det er haka med Stella Polaris, dog til middels respons fra et noe keitete publikum. I korte trekk: Det er noe for alle og enhver.

Les også: Klimafornekter og «bompengestudent»: –⁠ Jeg skjønner ikke hvorfor biler skal få skylden for alt.

Når nedtellingen på storskjermen nærmer seg null, er forsamlingen godt oppvarmet og klare til å brøle. Men først er det ett minutts stillhet for klimaet, som er minst like kraftfullt som når tusen nordmenn til slutt gjør noe så unorsk som å skrike av full hals. Stillheten kunne lett overdøvet ti tusen brøl.

Medium fangst

Etter at brølene har stilnet, forteller Krystad at hans egen klimakamp ikke har vært uten nederlag.

–⁠ Jeg tror de fleste som jobber med klima opplever hets og negative kommentarer på internett, sier han.

Handling foran ord: Ronja mener at det er veldig fint med diskusjon og demonstrasjon for klima, men om en endring skal til må flere kutte i forbruk.
Handling foran ord: Ronja mener at det er veldig fint med diskusjon og demonstrasjon for klima, men om en endring skal til må flere kutte i forbruk.

–⁠ Selv om de på ingen måte forstår debatten, er det viktig å prøve å forstå deres synspunkt. Jeg tror vi alle må tenke nøye gjennom hvilke ekkokamre vi er en del av.

Fredagstacoen kaller, og folkemassen foran Stortinget oppløses raskt. Samtidig på Oslos vestkant, sier Hirte seg fornøyd med medium «dumpster-fangst».

–⁠ Jeg respekterer de som organiserer demonstrasjoner og starter debatter, men folk bør gjøre mer. Vi kommer ikke så langt med diskusjon, sier Hirte.

Hun pakker varene i en medbrakt handlepose og vender hjemover.