Skrev stiler om Hitler på barneskolen
I studietiden lempet Bernt Hagtvet bananer på Filipstad-kaia for å få råd til å spise på restaurant. Nå lurer han på hvor studentene har blitt av.
– Jeg var i Praha tre uker før invasjonen, og passerte sovjetisk panser på vei hjem fra Polen. Senere sto vi utenfor den sovjetiske ambassaden med flagg og knyttede never, sier professor i internasjonale studier Bernt Hagtvet ved Bjørknes Høyskole.
Historien han forteller, skjedde i 1968. Samme året startet studentopprøret i Paris. Hvor var Bernt Hagtvet da?
– Da satt jeg i studentkantina og leste klassikere som Dante og Vergil. Jeg leste idéhistorie og skulle da bøte på mine manglende kunnskaper om kunst og litteratur, forteller han.
Nyhetene fra Paris gikk likevel ikke upåaktet hen. Flere av Hagtvets studievenner reiste nedover, men ble stoppet på grensa.
– Det vil likevel være en overdrivelse å kalt meg for en aktivist, sier han.
Det er en interesse jeg har hatt siden jeg skrev to stilbøker om Hitlers vei til makten i sjette klasse.
Bernt Hagtvet
Hagtvet startet på det som da het forberedende i 1966. Ex.phil. ble en åpenbaring for den unge studenten. Møtene med professorer som Arnfinn Stigen og Arne Næss fikk ham til å ta universitetsstudiene dypt alvorlig. I dag mener han faget har forfalt.
– I en verden av «fake news» og økende irrasjonalitet er ex.phil. blitt uhyre viktig. Universitetet er noe langt mer enn en utstillingsmekanisme for næringslivet eller jobb i offentlig sektor. Det er sted for sannhetssøken og personlig vekst! Hvor er studentene her? spør han.
Hagtvet har gjort stor suksess på Bjørknes: Akkurat som i Amerika
Hagtvet studerte nøysomt emner som filosofi, etikk, idéhistorie og statsvitenskap, til tross for at lesesalene på Blindern virket søvndyssende. Da satt han seg heller og leste på Sogn.
– Under en ekte Munch, akkompagnert av en vilter barneglede fra nabobarnehagen! forteller han.
Min studietid med Selmer: – Jeg fikk to D'er og en F
Høydepunktene for han og studiekameratene kom når de hadde råd til middag på restaurant. Gjerne på Sogn, under et annet storslagent Munch-maleri.
– Da hadde vi gjerne lempet bananer på Filipstad-kaia og levd i ukesvis på fruktcocktail fra Australia, sier han.
Sogn ble også åsted for herjingene til Arbeidernes kommunistparti (AKP (m-l)). De startet husleiestreiker og mente ifølge Hagtvet at det var like viktig som bolsjevikenes storming av Vinterpalasset. Selv opplevde han det som patetisk.
– En barmhjertig gud sparte meg for å være på Blindern under m-l-bevegelsens herjinger. Dette var politikk som teater. Et kollektivt hysteri, sier han.
Fikk du med deg denne? – Det er bedre å lykkes litt enn å mislykkes stort
Likevel var Hagtvet delaktig i studentbevegelsen. I 1969 fikk han stipend til det amerikanske universitetet Yale. Hagtvet forteller om marsjer mot Vietnamkrigen, demonstrasjonene til Black panther Party, og flere opptøyer. På et tidspunkt mottok universitetet bombetrusler. Mange fryktet at Hells Angels var innblandet, forteller Hagtvet.
– Frank Aarebrot og jeg måtte evakuere. Ikke særlig morsomt, sier Hagtvet.
I dag Hagtvet først og fremst kjent som ekspert på totalitære regimer.
– Det er en interesse jeg har hatt siden jeg skrev to stilbøker om Hitlers vei til makten i sjette klasse, forteller han.
– Min mor var meget bekymret.