– Jeg fikk to D’er og en F.

Julian Karlsson og Sivert Bjørgum utgjør sammen seksmannsbandet Selmer. Neida, det går jo ikke. Men de var de eneste som hadde mulighet til å møte opp for dette intervjuet. Kvelden før hadde de en svært vellykket konsert på Blå, og av varierende årsaker var følgende medlemmer ikke i stand til å møte opp: Iver Arman (gitar), Mats Jøger (keys), Henrik Bakken (bass) og Erlend Sandegren (trommer).

Det måtte bare duge. Heldigvis hadde de to oppmøtte vid kunnskap om de andres utdanning, selv om de personlig ikke hadde mye studietid å fortelle om.

– Hva har dere studert?

– Vi har gått på musikklinja. På videregående, sier de.

– Jeg har gått en halvt år med fransk! skyter Sivert inn.

– Jeg fikk to D’er og en F. Sluttet fordi var så jævlig kjedelig. Ville heller tjene litt penger.

Julian og Sivert jobber som lærevikarer på en barneskole ved siden av musikken, og trives godt med det. Det naturlige oppfølgingsspørsmålet er om hvordan man balanserer studier med musikken. Her må de svare på de andres vegne.

– Iver skal bli advokat. Ingen så det komme, man tenker ikke at han er jusstudent. Vi møtte ham på Trøndertun folkehøgskole, og sånn ble han en del av bandet. Vi var en veldig stor Oslo-gjeng som dro på Trøndertun. Alle de andre hata oss. Vi hadde vårt eget langbord og sånn. En umulig kjerne å komme inn i.

Hva med Henrik, Erlend og Mats?

– Henrik gikk rett fra folkehøgskole til statsvitenskap. Planen hans er å bli diktator. Politiker, men mest diktator, sier Sivert, og stirrer tullete bort på Julian.

– Han skal starte et parti som heter Ett Rike, svarer Julian.

Annet enn i eksamensperioden, er det tilsynelatende uproblematisk å være indierock-band i Oslo, selv om alle gjør forskjellige ting på siden. Verken Iver, som leser juss, eller trommeslager Erlend, som studerer til å bli ingeniør, virker overrumplet av ansvar.

– Alle er veldig forberedt på å ta en pause fra studier og jobb hvis dette fortsetter å gå bra. For de fleste veier musikken tyngst. Ja, til og med for advokat-Iver. Han spiller til og med i flere andre band og!

– Han har ikke noe liv, ingen fritid! roper Julian.

– Han spiller i noe dansebandgreier hjemme på Eina og!

– Dere nevnte litt før vi begynte at Mats sin historie var dramatisk. Det må dere fortelle om.

– Det er en lang historie, men han begynte på de emnene som alle må ha. Exphil og exfac.

Sivert ler.

– Og han falt så sykt dypt inn i de emnene der. Så etter det hadde han så drøye moralske komplekser og spørsmål om livet. Han ble en helt annen person!

– Etter det skulle ha gå på musikkterapi i Bergen. Han søkte og var sykt klar. Det ble jo litt problematisk med bandet og sånn. Men han kom ikke inn. Han hadde allerede mekket leilighet og alt mulig. Så da sier han opp leiligheten og dropper planene. Men så, på andreopptaket, kommer han inn!

Det positive var at alle bandmedlemmer ble værende i Oslo. De fikk platekontrakt, og har turnert hele sommeren.

Vi sier sjallabais og ser oss fornøyd. Undertegnende blir stående rett ved siden av bandet under konsert under Øyafestivalen. Da bandet fulltallig. Ikke feil!

Les også: «Min studietid» med Maja Hattvang: –⁠ Jeg var ikke på Blindern for å få venner