Slik er Oslos grønneste studentboliger
Vegger dekket i massivtre og solcellepanel på taket. Torsdag åpnet 349 miljøvennlige studentboliger på Kringsjå.
Med grønn løper, grønn snor og grønne visjoner åpnet SiO torsdag de første renoverte studentboligene på Kringsjå. De nye blokkene av massivtre er første steg i fornyelsen av studentbyen, som det er planlagt å utvide med om lag 1500 studentboliger. Blokkene 68 og 70, som nå står ferdig, utgjør 349 av disse nye boligene.
Bygd for framtida
– Å åpne nye bygg er noe av det fineste med jobben. Vanligvis er studentboliger og bevilgede penger kun tall på et papir, men her står de, sier Iselin Nybø, minister for forskning og høyere utdanning, før hun klipper den grønne snoren torsdag formiddag.
I tillegg til Nybø holdt ordfører Marianne Borgen, SiO-styreleder Vetle Bo Saga og Velferdstingsleder Elisabeth Holien taler på den formelle åpningen av bygningene.
– Her har studentsamskipnaden slått sammen to ting vi trenger mer av: studentboliger og mer miljøvennlige bygg, forteller Nybø.
Byggingen av blokkene 68 og 70 er et Futurebuilt-prosjekt, noe som betyr at det stilles særlige krav til klimagassutslipp når det gjelder både bygging og drift. Massivtrematerialet som er blitt tatt i bruk, kommer som ferdigstilte komponenter fra Østerrike, og ifølge Helge Christian Haugen, eiendomsdirektør i SiO, senker ikke bare disse komponentene støynivået under byggefasen, men også byggetiden går ned.
– Massivtre består av store elementer som blir produsert på fabrikk. Det innebærer mye mindre byggeri på byggeplassen, og det krever mindre transport. At man bruker treverk når man borer og monterer, fører også til mindre støy, hevder Haugen.
Lest denne? Bor i bobil – på Blindern
Utsikten fra toppen
På omvisning i de nye blokkene treffer Universitas tre av de nyinnflyttede studentene.
– Jeg er spesielt glad for den høye takhøyden og trepanelene i veggen. Jeg er veldig fornøyd med å bo her, forteller kirkemusikkstudenten Jon Martin Høie.
Høie er førstemann vi besøker. Rommet hans er preget av studieretningen og vokasjonen han har valgt. Organisten har både keyboard i inngangspartiet og drømmestipend-diplom på veggen. Den mektige utsikten fra vinduet er ikke bare resultat av flaks – Høie hadde nemlig selv spurt om utsikten.
– Jeg spurte rett og slett SiO om jeg ikke kunne få bo i toppetasjen vendt sørover, og det sa de ja til.
Mens Høie forteller om hvordan det er å bo i de nye blokkene, utbryter Nybø sin glede over hvordan det står til i hybelen til orgelstudenten.
– Det var veldig fint og reint her, også ser man at du lever sunt med både bananer og druer!
Oppgraderer Kringsjå – men stenger studentpuben
– Her har studentsamskipnaden slått sammen to ting vi trenger mer av: studentboliger og mer miljøvennlige bygg
Iselin Nybø, forsknings- og høyere utdanningsminister
Fornøyd med beliggenheten
I den andre nye blokka bor matematikkstudenten Eivind Kristiansen. Kristiansen forteller at det var smått tilfeldig at han endte opp på Kringsjå, selv om sykkelmulighetene i marka lokket OSI-syklisten:
– Jeg skulle egentlig bare sjekke hvordan søknadsprosessen var, men så fikk jeg tilbud om å flytte inn allerede dagen etter. Jeg visste ikke at jeg ville få en helt ny hybel, men jeg er veldig fornøyd!
Også Emilie Wulff Skårild, som studerer prosjektledelse, kunst og kreativitet ved Høyskolen Kristiania, trives med den nye bosituasjonen. Ettersom Skårild flyttet fra en hybel på 55 kvadratmeter, måtte hun få plass til en god del møbler og småting i den nye hybelen på 22 kvadratmeter.
– Utrolig nok har jeg fått plass til alt. Det er nesten som skapene er skapt for tingene mine, bejaer Emilie.
Ikke alle er like heldige: I kø for tomme SiO-boliger
Ned i det helligste
Etter sniktitten inn i de nye hyblene, loses Universitas ned i energilagrene under studentbyen. Varmtvannstankene her forsyner hele Kringsjå, og varmes opp av geovarme fra 49 jordbrønner som går 300 meter ned.
I tillegg til geovarmen, benyttes det også en el-kjele til oppvarming av varmtvannstankene. Prosjektsjef for massivtrehusene og geovarmeprosjektet, Morten Olaf Bjørkå, forteller at også de gamle oljekjelene er bygget om til å gå på bio-olje.
– Vi har faset ut oljekjelene til et mer miljøvennlig alternativ. Hvis det er mer enn ti plussgrader ute kan vi også bruke varmen fra lufta til å varme varmtvannet, forklarer Bjørkå.
Over sommeren starter neste fase av boligutbyggingen, i tillegg til oppgradering av uteområder. Også SiO Athletica skal etter planen få plass i studentbyen.
