Ikke lei: Forfatter Helga Flatland ser ikke bort fra at det blir et par studiepoeng til. – Jeg vil definitivt studere mer. Gjerne noe jeg ikke kan noe om fra før. Internasjonal politikk, eller kanskje til og med russisk, forteller hun.
Ikke lei: Forfatter Helga Flatland ser ikke bort fra at det blir et par studiepoeng til. –⁠ Jeg vil definitivt studere mer. Gjerne noe jeg ikke kan noe om fra før. Internasjonal politikk, eller kanskje til og med russisk, forteller hun.

Helga Flatland: –⁠ Blindern var upersonlig

Forfatter Helga Flatland likte ikke Blindern, men fant flyten på Westerdals. Der ble beskjeden «skriv langt» til prisvinnende romandebut.

–⁠ Jeg var en umoden student i starten, sier Helga Flatland og setter ned kaffekoppen.

–⁠ Jeg angrer på at jeg ikke ventet noen år med å begynne på Blindern.

Den unge, prisvinnende forfatteren begynte rett på universitetet etter videregående i Skien. Første del av studietiden var det ikke akkurat pensumbøkene Flatland utforsket.

–⁠ Det ble selvfølgelig en del festing. Jeg vet ikke hvordan studenter har det i dag, jeg? Alle har blitt så pliktoppfyllende og flinke, føler jeg. Da jeg studerte var det helt tomt på lesesalene i januar og februar. Nå sitter jeg av og til på Blindern og skriver, og da er det helt fullt, sier hun.

–⁠ Det er fortsatt en del fester, skyter fotografen inn.

Flatland sukker lettet ut. –⁠ Det var da enda godt!

–⁠ Jeg er jo ikke en utpreget sosial person; det er en grunn til at jeg trives som forfatter.

Helga Flatland

Flatland opplevde Blindern som upersonlig, og studentmiljøet som preget av etablerte vennegjenger.

–⁠ På studiet mitt valgte man mange av emnene sine selv, og man var aldri i den samme klassen hele løpet. Jeg kom aldri helt på innsiden og jeg følte jeg ikke forsto de sosiale kodene. Alle hadde sine venner utenfor, og få var interessert i å bli kjent med meg, forteller hun, før hun avbryter seg selv:

–⁠ Så kan det veldig godt hende at det var motsatt og det var jeg som ikke tok kontakt. Jeg er jo ikke en utpreget sosial person; det er en grunn til at jeg trives som forfatter.

Ensomme Blindern: Alexia Bohwims studietid

Etter et år flyttet hun over fjellet, og begynte på Universitetet i Bergen. Der fløt studenttilværelsen bedre for Flatland.

–⁠ Det å studere er jo nesten som å freelance. Jeg likte friheten, samtidig som jeg er fullstendig avhengig av struktur, forteller hun. –⁠ Jeg har alltid vært et skippertaksmenneske, både når det gjelder eksamenslesing og bokskriving.

Med en bachelorgrad fra universitetet i baklomma, kjente hun på et ønske om å bruke skrivingen mer praktisk. Da fikk hun høre om tekstforfatterlinja på Westerdals.

–⁠ Planla du at tekstforfatterlinja skulle bli veien til forfatterskap?

Svaret kommer umiddelbart. –⁠ Nei!

Dersom jeg visste at jeg ville bli forfatter hadde jeg heller begynt på forfatterstudiet i Bø eller skrivekunstakademiet i Hordaland. Jeg visste bare at jeg ville jobbe med tekst, og studiet på Westerdals virket utrolig gøy. Jeg hadde aldri noe aha-øyeblikk der jeg fant ut at NÅ vil jeg bli forfatter.

Tekstforfatter Maja Hattvang: –⁠ Jeg var ikke på Blindern for å få venner

Skjønnlitteratur var et av fagområdene på Westerdals, der hun det tredje året jobbet med en oppgave hvis eneste retningslinje var «skriv langt». Dét ble til starten på hennes første roman, «Bli hvis du kan. Reis hvis du må», som hun senere vant Tarjei Vesaas debutantpris for.

–⁠ Hvis jeg ikke hadde gått på Westerdals hadde nok ikke akkurat den boka blitt skrevet. Jeg lærte mye av å skrive innen andre sjangere, tenke om tekst på andre måter, og boka er selvsagt et resultat av dette også.