Influencernes inntog

«Miljø, sport, børs, lykke, religion, mennesker, krig, demokrati. Alt er økonomi».

Akkompagnert av flakkende lys, rask klipping og tung bass forteller SKAM-kjendis Thomas Hayes og komiker Yousef Hadaoui om hvordan «alt er økonomi», i BI’s siste markedskampanje. Også fagpersoner som leder for Næringslivets Hovedorganisasjon, Kristin Skogen Lund, dukker opp. Felles for dem alle: de opptrer som «influencere».

– Et virkelig blikkfang

Totalt bruker BI årlig rundt 29 millioner på markedsføring nasjonalt og internasjonalt. Med årets kampanje, ønsker institusjonen å sette fokus på økonomi som fagområde, forteller markedsansvarlig Steffen Fidjeland. Hvor mye penger som har inngått i kampanjen utarbeidet i samarbeid med reklamebyrået Los&Co, ønsker BI derimot ikke å oppgi.

– Vi har brukt personer fra næringslivet, komikere, skuespillere og studenter. Alle har ulik bakgrunn, syn og verdier. Felles for de alle er at de forholder seg til økonomi hver eneste dag, på en eller annen måte. Det handler ikke om hva de har studert eller om de jobber med økonomi, men at de har tanker og erfaringer om hvordan økonomi påvirker alt, sier Fidjeland.

I kantinen på BIs campus i Nydalen, har majoriteten av studentene Universitas møter sett årets kampanjefilm. Studentene Sofie Amundsen og Vilde Haugen mener videokampanjen til BI er både hipp og corny. Begge tar en master i Leadership and Organisational Psychology.

– De bruker jo unge, hippe pop-ikon som ikke har den utdanningen de reklamerer for. Men det er et virkelig blikkfang, sier Amundsen.

– Hvem husker dere fra videoene?

– Tor Haugenes (professor på BI red.anm) og han fra Svart Humor (Yousef Hadaoui red.anm), sier studentene.

Lest denne? BI-studentene stryker mest

Noen vi stoler på

Arne H. Krumsvik, instituttleder på Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, definerer influencere som noen vi stoler på.

– Drømmen for folk som ønsker å få ut et budskap har blitt lettere oppnåelig på grunn av sosiale medier. I markedsføring har det alltid vært et mål om å påvirke opinionslederen som igjen deler budskapet med folk som stoler på dem, sier Krumsvik og legger til:

– En typisk influencer har mange følgere som er relevante for den som vil kjøpe seg innflytelse. Å kalle seg influencer betyr at man er en profesjonell opinionsleder som sender faktura.

Lene Pettersen, universitetslektor på IMK har ingen fasitsvar på hvordan man blir en influencer, men forteller at det har med personlighet å gjøre.

– Du må kunne kommunisere på en måte som fanger interesse, enten om folk er enig eller uenig. Enkelte forskere finner at influencere kan ha stor påvirkning på holdningene til folk, men det er ikke nødvendigvis samsvar med at du faktisk kjøper produktene. Det kan derfor være lurt å bruke influencere til strategisk PR, til å fronte omdømme og holdninger, mer enn å selge shampooflasker, sier Pettersen.

Likes og lesertall

Influencer og skuespiller Ulrikke Falch har engasjert seg mye på sosiale medier, der hun har snakket åpent om hvordan hun ble frisk fra spiseforstyrrelser. Tidligere i vinter trakk Falch seg fra finalenominasjonen i Vixen Influencer Awards, med den forklaring at hun ikke trengte en pris for å vite at eget arbeid er viktig.

– Jeg påvirker gjennom aktivisme, og er ikke drevet av økonomisk motivasjon. Jeg tar betaling for foredrag, men da er jeg foredragsholder og skuespiller, ikke influencer.

Falch mener opinionsleder og influencer kvalifiserer som to forskjellige roller.

– En influencer assosierer jeg med promotering og annonsørinnhold gjennom sosiale medier, og ofte handler det om å selge seg selv som merkevare. Det er knyttet til likerklikk, følgere og lesertall. Opinionsledere er viktigere «influencere». De profitterer politisk innflytelse og bidrar til et fellesskap, sier Falch.

Kjendiser gir klikk

I fjor fikk komiker Yousef Hadaoui, politiker Mani Hussaini og blogger Kristin Gjelsvik på initiativ av Politihøgskolen prøve seg som politi. Under navnet «Opptaksprøven» konkurrerte deltakerne som politibetjenter og skulle håndtere blant annet bråk i en leilighet, bruk av politihund og avhør. Totalt brukte PHS over 400 000 kroner på filmene. Gjelsvik mottok 30 000 i honorar, mens Hussaini mottok 10 000, som han donerte videre til Utøya.

Studiebarometeret 2017: PHS-studentene er mest fornøyde

Kommunikasjonssjef ved Politihøgskolen, Torill Gulbrandsen, er fornøyd med fjorårets kampanje og forteller den oppnådde stor oppmerksomhet.

– Intensjonen med «Opptaksprøven» var å skape oppmerksomhet rundt søknadsfristen. Tanken var at humor skulle lede folk inn på nettsidene våres for å få mer informasjon, forteller Gulbrandsen.

I år har de bygget videre på konseptet «Opptaksprøven» med Yousef Hadaoui som eneste deltaker, forøvrig med 88 000 kroner i lønn.

– Jo mer klikk er lik mindre kostnader. Økonomi er årsaken til at vi bruker konseptet fra i fjor. Det er viktig å få frem at filmene er ment som reklame, sier Gulbrandsen.