Er musikkutdanning bortkastet tid?

Om få timer står Dagny Nordvoll Sandvik på scenen for et utsolgt Parkteatret. Det er første gang hun selger ut en konsert i Oslo, men konserten er bare én av mange på en omfattende turné i Europa.

Samtidig sitter det musikkstudenter rundt i landet og øver på gehør og pugger musikkteori. De dagdrømmer om at det en dag blir deres tur til å holde konserter som får stempelet utsolgt. Er slitet deres på skolebenken bortkastet tid? Dagny har aldri satt sine føtter på en musikkhøyskole, og det angrer hun ikke på.

– Du kan ikke lære deg å bli en kunstner, og du kan ikke gå på skole for å finne ditt eget uttrykk, din egen stemme, sier hun.

Universitas kommenterer: Hvor er Oslos Kygo-skole?

For fem år siden forlot hun Norge for å satse på musikken i London. I dag er låten hennes «Backbeat» streamet 27 millioner ganger, og 26-åringen er mer populær enn noen sinne.

– Måten jeg har gjort det på er å spille mange konserter, prøve og feile meg frem. Alle må gå sin egen vei, men min vei har jo fått meg hit, forteller Dagny.

Samtidig som musikkbransjen er i stadig vekst, har antallet musikerutdanninger blitt flere. Men musikkutdanning er slettes ikke et krav for å lykkes. Sammen med faglærte norske artister og band som Highasakite, Emilie Nicolas og Matoma finner vi eksempler som Kygo, Aurora og Astrid S. De har som Dagny lykkes på gamlemåten, med evne, vilje og en god porsjon flaks.

– Du kan lære mye, men du kan ikke bare gå på en skole og få en jobb i musikkbransjen, slik som man kan i for eksempel sykepleieryrket, forklarer Dagny.

Ser ikke på CV

En av dem som gir band og artister jobb er Leif O. Ribe. Han er A&R-direkt;ør, eller talentspeider om du vil, i Sony Music, et av de største plateselskapene i Norge. Om et stort plateselskap tar deg under vingene, vil selskapets økonomiske muskler og kompetanse nærmest sikre deg kommersiell suksess, hevder noen. Kanskje er det nettopp derfor Ribe ikke ser på en artists CV før kontrakten signeres.

– For å være helt ærlig så har musikkutdanning aldri vært et kriterium når vi vurderer å signere artister, sier Ribe.

Han har imidlertid lagt merke til at de fleste artister i dag vet mer om musikkbransjen enn før. Kunnskap om promotering, profilering og musikkproduksjon er et fellestrekk ved unge lovende musikere. Typiske ting som en lærer ved de moderne utdanningene innen populærmusikk.

– Vi ser selvsagt en stor styrke for utøvende artister å ha en faglig kompetanse i bunnen, forteller Ribe. Litt tid på skolebenken er altså ikke helt bortkastet.

Flinkisband

– Det er ikke nødvendigvis noe hinder for musikken at du vet hva du gjør.

Ingeborg Maria Mohn har helt siden musikklinja på videregående spilt sammen med Julia Witek og Emilie Christensen i det populære popbandet No.4. De tre har alle valgt forskjellige veier mot en musikkarriere. Mohn, som gikk ut av Norges Musikkhøgskole (NMH) for kun et par år siden, er den eneste av de tre med en utøvende musikkutdanning. Men selv om utdanningen har gitt henne noen fordeler, er det ikke bare positive assosiasjoner knyttet til utdannede musikere.

– Mange synes ufaglærte artister er kult, sier hun og fortsetter:

– Det oppfattes kanskje mer autentisk og talentfullt. Men utdannede har også et talent, og det er ofte derfor de begynner med musikk.

– Mange musikere prøver jo å skjule det, sier Witek, som selv har studert musikkvitenskap ved Universitetet i Oslo. Sistekvinne Christensen droppet på sin side ut av musikkutdanningen. Hun orket ikke forholde seg til noter.

– Blir dere sett ned på som utdannede musikere i musikkmiljøet?

– Det hender. En jeg kjenner omtalte et band jeg likte veldig godt som et flinkisband. Det var først da jeg innså at det ikke alltid blir sett på som bra å være musikalsk flinke, forteller Mohn.

Nominerte spellekvinner

For popbandet kan det noen ganger virke som at gresset er grønnere på den uutdannede siden. Flinkismusiker er en merkelapp man helst vil unngå, for da forsvinner noe av den kunstneriske mystikken. Idealet er at musikken kommer innenfra, ikke fra en notebok.

– Folk tror nok at artister er mindre utdannet enn de er, fortsetter Mohn.

No.4 har likevel aldri vært av dem som gjemmer utdanningen sin under teppet. Kvinnene legger stolthet i å blande inn avanserte harmonier og koringer i poplåtene sine, samtidig som de ikke vil la seg begrense av musikkteoriens rigide system.

– Vi bryter jo de klassiske musikalske reglene aktivt, det er vi veldig glad i. Da kan bli litt sånn «fuck utdanning», sier Witek. Mohn fyller inn:

– En misunner jo de som kan lage musikk uten å ane hva de egentlig gjør.

Kvinnene i No.4 føler til tross for flinkisvegring at utdanning har gitt dem noen fordeler. Gehørlære, arrangering og øvingsrommenes mulighet til å utfolde seg høyt, har vært nyttig på veien mot det som nå har endt opp i hele to Spellemannominasjoner.

Hel ved

– Med en utdanning så har du større sjanse for å kunne klare deg i bransjen.

John Børge Askeland er underviser i «Utøvende rytmisk musikk» ved NLA Høgskolen Staffeldtsgate i Oslo. Skolen utdanner mange av yrkesmusikerne i popbransjen. Han er tydelig på forskjellen mellom døgnfluer med «one hit wonders» og musikere som er det han kaller for hel ved.

– Folk som slår igjennom ufaglært har én ting de er gode på. Kanskje kan de synge, de kan skrive en god låt, ha karisma. Med en utdanning så får du litt mer kjøtt på beinet, og du trenger ikke å overlate alt det du ikke får til til andre, sier han.

Han foretrekker å bruke begrepet «plogskjæret». Å få et utvidet plogskjær øker sjansene til å bli en god artist. Én er det faglige utbyttet du får, en annen ting er å bli gode til å spille sammen, hvor de klarer å se helheten i musikken. Kanskje viktigst i en bransje som musikk, er argumentet om kontaktnettverk. For musikere er nemlig venner lik jobb.

– Nettverket du bygger på en skole er mye tettere, litt som i et søskenforhold. Medstudenter jobber for deg, men du jobber også for dem. Du skriver ikke søknader i musikkbransjen, sier han.

– Noe dypere enn suksess

På utdanningen arbeider han mye med studentenes identitet som musikere. Dannelse er en viktig del av høyere utdanning generelt. Slik er det i musikkutdanning også, for holdninger, arbeidsmoral og evne til å løse problemer kan bli avgjørende for en god karriere.

– Alt handler om å bli hel ved. Hvis du ikke lærer deg å bli hel ved, ender du opp hos psykolog på et eller annet tidspunkt, sier han og humrer.

Artister trenger mye flaks for å kunne slå igjennom, men Askeland mener musikk handler om så mye mer enn det.

– Man må ha en forankring i noe som stikker dypere enn suksess og berømmelse.

– Hva med de som bare har lyst på berømmelse da?

– Da kan de jo bare gjøre det. Så snakkes vi senere.

Vil eller forsvinn

For Dagny var aldri musikkutdanning et alternativ. Hun ville heller spille så mye som mulig, og treffe nye folk hun kan samarbeide med. Om hun er «hel ved» eller ei gjenstår å se, men tar man suksessen i betraktning er hun et godt eksempel på hvordan det kan gjøres uten utdanning. Metoden var kanskje risikabel, men i alle fall uavhengig av Lånekassen.

– Likevel skulle jeg ønske jeg kunne noe musikkteori. Ingen blir dårligere av kunnskap. Det er jo ikke for sent å utdanne seg enda, sier hun og smiler lurt.

Hun tror ikke nødvendigvis at hennes vei er den rette for alle, men musikk burde uansett utforskes sammen med andre. Hun tror hun hadde blitt en dårlig musiker uten kontakt med andre.

– Hva tror du er det viktigste for man må gjøre å lykkes?

– Man må ville det så sinnsykt mye, sier hun.