Mariann Thomassen om sitt beste studieminne: – Det var himmelen
I løpet av to år med studier startet Mariann Thomassen bandet Surferosa, deltok i to faddergrupper og gjorde det etter hennes begrep bra på skolen, men det hun satt mest pris på var noe helt annet.
– Velkommen til mitt andre hjem, sier den smørblide sunnmørsjenten som for anledningen har invitert oss til FitnessExpress på Bislet.
– Dere lurer kanskje på hvorfor vi er her, sier Thomassen med et lurt smil og lener seg tilbake i den brune 70-tallssofaen ved inngangen.
– Jeg var blindeledsager i Aktiv mot kreft-løpet og måtte trene meg opp. Jeg tenkte at det var kjipt å miste det jeg hadde bygget opp, så nå skal jeg løpe maraton selv.
Artisten og DJ’en, som ga ut sitt foreløpig siste soloalbum i fjor, liker å ta vare på kroppen sin og drikker generelt lite alkohol.
– Du får aldri se meg fortelle om min tøffe rusfortid på Lindmo. Jeg har forresten aldri tatt drugs. Det er faktisk lov å være artist og ikke gjøre det, sier hun med alvor i stemmen.
Litt festing har det likevel blitt. Som da hun flyttet fra trygge Stryn for ta kulturstudier i Bø i Telemark.
– En misforståelse gjorde at jeg kom med på to faddergrupper. Jeg deltok selvfølgelig på begge.
La oss spole tilbake. Hva får en ung jente, født i Ålesund, oppvokst i Stryn og akkurat har gjennomført et års vikariat som ungdomsskolelærer, til å flytte til det som ikke akkurat er verdens navle, Bø?
– Jeg visste at Bø hadde en av de kuleste livescenene i Norge på den tiden, Kroa.
– Så du dro dit på grunn av Kroa?
– Ja, jeg gjorde vel det, sier hun og ler.
Mariann ble et kjent fjes på Kroa. Det hører også til historien at det var her gruppen Surferosa, med Mariann i spissen, ble dannet.
– Jeg var nok mer på Kroa enn på skolen. Det var Kroa, bandøving og så lese til eksamen, i den rekkefølgen.
Å få sin egen nøkkel til sin egen leilighet. Det var himmelen.
Hun forsikrer likevel om at det gikk bra på skolen, men legger til at hun ikke akkurat savner å gå opp til eksamen.
– Jeg fikk nesten magesår. Det gikk unna en del snus, kaffe og nøtter i de periodene. Nå har jeg vært snusfri i to og et halvt år, det er det viktig at du får med.
Musikkarriere, og to faddergrupper til tross, var det å flytte hjemmefra Mariann satte mest pris på med studietiden.
– Å herregud, den friheten. Å få sin egen nøkkel til sin egen leilighet. Det var himmelen.
På Eikas hybelhus, som ble drevet av en eplebonde, bodde hun med elleve andre i en hestesko med stue i midten. For å betale leien jobbet hun på Bø storkiosk og solgte pølser og leiefilm.
– Jeg husker noen gutter som stakk fra leien. De pakket bilene fulle og dro av sted, med eplebonden på slep, forteller hun.
Etter to år i Bø kom hun inn på musikkvitenskap i Stockholm. Men både hun og bandet var ved et veiskille – og de bestemte seg for å satse på musikken. Resten er historie, som de sier.
For tre år siden var Mariann igjen å finne på skolebenken. Denne gangen var det ett år med ledelse i kunst og kultur på HiOA. I dag deltar hun hyppig på kurs i digital markedsføring og sosiale medier, når hun ikke snurrer plater.
– Jeg skulle ønske jeg kunne studert mer og kommer sikkert til å gjøre det. Jeg er så nysgjerrig, og har alltid lyst å lære mer.
