Langer ut mot Ex.phil

Idéhistoriker og tidligere Ny Tid-redaktør Dag Herbjørnsrud mener Ex.phil-pensumet de siste tiårene har utviklet seg til å bli en fordummende gjengivelse av tenkningens historie. Som et eksempel trekker han frem at Platon gjøres til et ideal for all «viten, væren og handling».

– Studenter læres opp til å tro at hans «rendyrkede undersøkelse» preger vår tids tenkning. Platons filosofi skal veilede oss «uansett hvilket område og fag vi arbeider med», sier han og siterer Ex.phil-pensum.

En slik ukritisk kobling av antikkens grekere med dagens norske samfunn, mener Herbjørnsrud er kunstig, villedende og dypt problematisk.

– Hvordan er fremstillingen av Platon feil?

– Fremstillingen inngår i den økende eurosentrismen og etnosentrismen på 2000-tallet der man på mytisk vis læres opp til å dyrke Vestens kultur, mener idéhistorikeren.

Ex.phil ble sist revidert i 2003. I senere tid er det lærerrådet som har diskutert seg fram til dagens pensum. Flere professorer som foreleser i Ex.phil ved Universitetet i Oslo nekter å kommentere kritikken av faget til Universitas. De sier de anser kritikken som marginal og uinteressant.

Mao på forsiden

I den nylig utgitte boken Globalkunnskap gjennomgår Herbjørnsrud sentrale pensumbøker ved universitetene. Han hevder at pensum også på 2010-tallet fremstilles ideologisk. På 1970-tallet preget maoismen norsk akademia, og selv Universitetsforlaget satte totalitære Mao over hele forsiden av sin Ex.phil-bok. På 90-tallet skjønte man derimot at det er ulogisk å ha en politiker på forsiden.

– Tenk deg å ha Obama eller Putin på forsiden av dagens pensumbøker, sier Herbjørnsrud.

Forfatteren mener at dagens tidsånd hyller Platon i stedet.

– Og det selv om han i Staten vil utvise alle som ikke hyller statens førere. Enkelt sagt er Platon den nye Mao, oppsummerer Herbjørnsrud.

Stammetenkning

Herbjørnsrud forteller at vitenskapsteoretiker Karl Popper etter andre verdenskrig advarte mot Platons totalitære filosofi, som han mente medfører farlig stammetenkning.

– I stedet for Poppers kritikk av den greske tenkning, eller Arne Næss sin globale Ex.phil-bok Filosofiens historie fra 1953, får dagens studenter en rendyrket etnosentrisk og politisert fremstilling, mener Herbjørnsrud.

Herbjørnsrud argumenterer for at dagens nye studenter lærer at grekerne hadde 100 prosent rett.

Universitas kommenterer: Er vi i feil phil?

– Selv maoistene innrømmet at Mao hadde 70 prosent rett, 30 prosent feil, sier han.

Idéhistorikeren mener at studentene da ikke får vite om grekernes hyllest av egyptisk kultur eller at Aristoteles skriver at fønikiske Kartago i Nord-Afrika hadde bedre demokrati enn Hellas.

– Den gode nyheten er at dagens pensum kan bekrefte Aristoteles sin beskrivelse av at europeere og folk i kalde himmelstrøk står tilbake når det gjelder intelligens og utvikling, sier han, og legger til:

– Problemet nå er hvor lite akademisk akademia har blitt.

Et politisk valg

Herbjørnsrud skriver i Globalkunnskap at antikkens grekere fremstilles som skandinaviske likestillingsforkjemperne.

– Platons kvinnesyn omtales som «ganske radikalt», tross at han skriver at kvinner skal tilhøre menn og fra 20-årsalderen føde barn for at «vokterens rase skal holdes ren», sier han.

Å ikke problematisere Platon er et tydelig politisk valg, mener Herbjørnsrud.

– Ex.phil-fremstillingen blir et eksempel på det Simone de Beauvoir advarte mot i Det annet kjønn nemlig at «hvite kvinner blir solidariske med hvite menn og ikke med sorte kvinner». Kvinnelige studenter læres opp til et ideologisk samvær med patriarkalske greske oldtidsmenn istedenfor med for eksempel feministiske Gargi fra sekulær indisk filosofi.

Mistroisk

– Hvordan ville du gjort faget bedre?

– Jeg tror ikke lenger på forbedring, men Næss ga en sammenlignende og ikke-politisk fremstilling i sin Ex.phil-bok. Hans omtale av tenkning i Kina, India, Hellas og arabiske land er enda mer nødvendig nå enn på 50-tallet, mener Herbjørnsrud,

Han legger til at dagens dyrkelse av et mytologisk Europa-fellesskap har sin parallell i de etnosentriske ideologiene som preger også Russland og muslimske land.

– Slik politisk stammetenkning nører opp under nye, farlige konflikter, sier han.

– Pensum kan forbedres

Fagleder for Ex.phil, Reidar Maliks, kjenner ikke igjen emnet i kritikken til Herbjørnsrud.

– Pensumet består av et utvalg virkelig gode tekster som har hatt avgjørende betydning for fremveksten av vitenskapelig rasjonalitet og som gir utmerket innsikt i sentrale etiske spørsmål, sier han.

Maliks forteller de har en høyt kvalifisert lærerstab som er svært engasjert i å øve studentene i selvstendig tenkning og akademisk argumentasjon.

– Et pensum kan naturligvis alltid forbedres og jeg vil selvfølgelig ikke utelukke at tekster fra en ikke-vestlig tradisjon kan være nyttige, legger han til.

universitas@universitas.no