Uroens student

Det er diskokule i taket, kinostoler i hjørnet og fullt av plakater fra lanseringsfesten for hans nyeste prosjekt, Uroens kokebok. Slik ser det ut på redaktør Christian Kjelstrups kontor i Aschehoug Forlag når Universitas kommer på besøk.

– Når du studerer litteraturvitenskap vet du at du enten blir lærer eller ender opp i et forlag, sier han. Kjelstrup tror ikke han har fått jobb i Aschehoug fordi han har vært en flink student. Men flink var han. Kjelstrup var på vei inn i en akademisk karriere med doktorgrad, etter at den andre masteren var fullført på prestisjeuniversitetet Oxford. Da ombestemte han seg og søkte jobb i Aschehoug Forlag.

– Jeg skulle ikke vært så pliktoppfyllende, sier han og legger til at han heller synes studenter bør reise.

Som mange at endre litteraturvitenskapsstudenter hadde han et romantisk forhold til det å jobbe i forlag.

– Da jeg begynte å jobbe måtte jeg lære en del, og avlære enda mer. Det finnes ikke en utdannelse for å bli redaktør. I litteraturvitenskap skal du ta en tekst fra hverandre, og som redaktør skal du styrke den, sier han.

Og av og til er jobben hans å skrive høflige avvisningsbrev.

– Jeg kan refusere en bok etter å ha lest to sider. Det er helt forferdelig. Men det er som i Idol, du hører om noen synger falskt, forteller småbarnsfaren.

Ideen til Uroens kokebok fikk han en fredag i kantina på Aschehoug. I pølsegryte åpenbarte fjest til Fernando Pessoa seg. Forfatteren av Uroens bok ble til Fernando Pølsoa, hovedpersonen i Uroens kokebok. – Det var en kokko idé, sier han og ler.

Senere kom ideene til matportrett av Frode Grøten, Dagurk Solstad og Lev Toastoj.

Han var skoleflink, men ble trist av linoleumskorridorene på Blindern.

– Jeg fant meg aldri helt til rette på Blindern. Vi var ni som studerte russisk og to av dem var pensjonister, forteller redaktøren.

Kjelstrup kom fra et borgerlig hjem der vennene dro på hvalfartstur til østkanten, altså Sagene, for å se tippeligakamp.

– Russisk var ikke det åpenbare valget, men jeg vokste opp da Gorbatsjov kom til makten, forteller han. Da Gorbatsjov fikk fredsprisen i 1991 tok Kjelstrup fri fra studiene for å stå fremst i rekken og få et glimt av helten.

– Jeg løp helt bort til limousinen hans, og fulgte den et stykke bortover Karl Johan, Gorbatsjov vinket til meg gjennom ruten.

Selv hevder han at studietiden egentlig ikke startet før han dro til Oxford. Han gikk fra å være best på Blindern til å bli en gjennomsnittlig student på Oxford. Forlagsredaktøren foretrakk å lese til eksamen på pub, spille tennis i smoking og en gang rappet han en pokal fra rivalskolen Cambridge.

– I starten følte jeg at jeg måtte lese meg opp på alt fra syrisk poesi til landbruk i Kina. Samtidig var jeg i ferd med å bli eldre og skjønte at karakterer ikke var så viktig, forteller han og ser opp på diskokulen i taket.